Mine tanker om Paul Pogba

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, kommenterer jevnlig det som rører seg i United. Her er hans skriverier om Paul Pogba, etter det siste uspillet søndag der franskmannen sier han vil dra fra United.

Mine tanker om Paul Pogba

Han kom tilbake som verdensmester, og fikk kapteinsbindet i ligaåpningen.

Én uke etter, etter en elendig kamp og tap mot Brighton, stod han som kaptein og sa at han ikke hadde gått ut på banen med rett holdning.

Én drøy måned etter ble han fjernet som visekaptein.

Så skal José Mourinho også ha sin sin del av skylda, men hvor var Paul Pogba i fjor høst? Hvordan gikk han, som den største stjernen, foran for United? Jeg er blitt fortalt av personer jeg stoler hundre prosent på at han satte seg selv foran laget, utfordret manageren foran resten av spillergruppa og konsekvensen ble at han var ute av førsteelleveren i flere av våre viktigste kamper på senhøsten.

Så kom Ole Gunnar Solskjær.

Pogba ble tatt inn i varmen, spillerne fikk friere tøyler og i tre måneder var franskmannen som regel god, veldig god eller også fantastisk.

Før han avsluttet sesongen minst like skuffende som alle andre.

Men: Vi skal bygge laget rundt Pogba.

Det var beskjeden fra Solskjær. Fra første til siste stund i de seks Premier League-månedene han ledet United i denne sesongen.

Det har også vært beskjeden fra United til journalistene etter sesongen. Paul Pogba er ikke til salgs. Fordi han er viktig for oss.

Hva fikk Solskjær så i retur forrige søndag: Jo, at han vil vekk, bort, til et annet sted.

Da blir selvsagt spørsmålet: Selg ham ikke, vent til senere? Eller: Selg ham, ikke vent til senere.

Kommaets plassering er helt avgjørende her, men det er i mine øyne ingenting å tenke på:

Hvis United får noe i nærheten av det de ønsker for Paul Pogba så må han sendes på dør. Du kan ikke bygge et lag rundt en spiller du har gitt alt – og som så velger å være illojal utad i retur. Signalene, ved å tillate det, undergraver også den kulturendringen som nå er viktig for United.

Kombinasjonen Paul Pogba og Mino Raiola betyr også uro, og hvis det er noe jeg personlig er lei av så er det bråk og uro fra spillere som faktisk ikke har prestert bedre for United. Av nøyaktig samme grunn så er jeg derfor ikke spesielt interessert i å få Matthijs de Ligt til klubben, fordi agenten, Raiola, ikke bryr seg et fnugg om United utover at vi er sikre betalere. Av bortimot samme grunn har jeg hele tiden vært skeptisk til Rabiot og også Icardi. Hvorfor skal vi kjøpe oss til problemer?

Les også: Kommentar om Raiola og Pogba i august 2018: – Kalkulert og skadelig

– Dette var min beste sesong, sa Paul Pogba også da han møtte journalistene i Tokyo.

Hans beste sesong?

Etter en elendig sesong for United hvor han ikke en gang var en reell kandidat til å bli årets spiller i klubben?

Ja, han har sikkert sett alle statistikkene som noen fyrer løs med, som han topper, men selvsagt har han flest mål, målgivende, skudd og er også i front på en masse andre ting da han var den utespilleren som spilte soleklart mest.

Mange har trukket fram 13 ligamål, men sju av dem var faktisk på straffer. Han bommet også på tre straffer.

Hvis dette virkelig var Paul Pogbas beste sesong, hvis det er det han forteller seg selv og det faktisk ikke bare var en tekst han hadde fått overlevert og blitt bedt om å lære seg utenat, så er det langt igjen til de aller beste. Også for Pogba personlig.

Det sier også sitt om Paul Pogbas sesong – og sesonger i United – at det er svært få fans som kommer til å bli veldig skuffet om han drar. Mitt inntrykk er i alle fall at det er soleklart mindretall som veldig gjerne vil ha Paul Pogba med videre etter dette siste utspillet.

Det er for mye utenomsportslig bråk, og selv om det er agenten som står for en del av det så er det Pogba som tviholder på agenten – og lar dette spillet fortsette.

Det er for ustabilt. Enkelt og greit. Eller sagt på en annen måte: Til å være så god så er han egentlig ikke så god eller viktig. United med Pogba, i de to viktigste turneringene, har gitt 2 x 6. plasser og en 2. plass i ligaen, og veldig lite i retur i de avgjørende Champions League-kampene vi har spilt de siste årene. Først mot Sevilla. Så mot PSG denne sesongen.

Og med dette siste utspillet så mener jeg altså at han langt på vei dolker Ole Gunnar Solskjær i ryggen.

Kanskje har han sagt det til Solskjær tidligere.

Kanskje ikke.

Men med uttalelsen om at han vil bort viser Paul Pogba at for ham så handler dette kun om Paul Pogba, og da blir det illojalt mot Solskjær og United. Det er en enorm forskjell på å ta ting internt eller offentlig. Det skaper trøbbel, ved alt mediesirkuset som følger med en slik uttalelse.

Og det kan skape trøbbel senere.

Spesielt hvis Real Madrid eller Juventus faktisk ikke er villig til å møte United på Pogbas verdi, som klubben skal ha satt på cirka 150 millioner pund.

Jeg grøsser ved tanken på at nøkkelspilleren neste sesong egentlig ikke ønsker å være her. Hva slags utgangspunkt er det for mer stabilt gode prestasjoner fra Pogba? Presset blir også enormt. Ved hver eneste middelmådige eller svake prestasjon så kommer det til å bli brukt mot ham.

Hva slags signaler sender det også videre – internt i klubben, til medspillerne, oss fans og ikke minst omverdenen, media og andre lags fans, om dette ikke får konsekvenser?

Det snakkes om å måtte endre på en kultur i United, og da er det jo nettopp disse signalene vi ikke kan godta. Det må slås ned på. United må reagere på en måte som gjør at det aldri er tvil om hva som er akseptabelt eller ikke, og dette er uakseptabelt.

Så er jeg ikke blant dem som liker å trekke frem Sir Alex oftest, den tiden er fortid, men han ville sendt Paul Pogba på dør allerede. Eller mer korrekt: Han ville aldri hentet Pogba tilbake igjen.

Kultur er et litt ullent begrep, men til en viss grad kan man faktisk argumentere for at  akkurat nå så er det minst like viktig eller også viktigere for United å få på plass rett kultur og gode personligheter for å kunne utvikle oss videre – enn det er å beholde de aller beste spillerne.

Og Pogba er den beste. Egentlig.

Så er det en helt annen diskusjon hvis ingen faktisk er villig til å imøtekomme Uniteds krav for Pogba. Det blir nemlig helt feil å selge ham på billigsalg. United har kontroll på kontrakten hans frem til sommeren 2022 (2+1 år), så dette må skje innenfor de rammene vi også er komfortable med at det skjer.

Hvis ingen faktisk ender opp med å ville gi det United krever så kan vi ikke slippe ham. Da kommer vi selvsagt opp i flere av de utfordringene jeg allerede har nevnt, og da blir spørsmålet hvor mange kameler alle parter, også oss fans, er villig til svelge – og om Pogba i så fall klarer å nullstille og gå for fullt igjen og om han faktisk kan fremstå som en annen type uten alt det utenomsportslige bråket.

Hadde jeg vært Ole Gunnar Solskjær så ville jeg vært forbannet etter den siste uttalelsen. Personlig så tenker jeg at den ikke er til å leve med. Den passer ikke inn i det United Solskjær ønsker å bygge.

Så er det selvsagt et enda større spørsmål hvor mye Solskjær får bestemme rund dette, fordi rapportene fra United også har handlet om at Pogba ikke er til salgs, ikke minst fordi han er så viktig markedsmessig.

Ed bestemmer, altså.

Hvis Pogba faktisk forsvinner så sier det seg selv at denne sommeren blir enda viktigere, fordi vi da også må erstatte vår største stjerne.

Og selv om jeg egentlig tenker at et Pogba-salg for 130 millioner pluss faktisk kan styrke United, hvis vi da bruker de pengene fornuftig, så er det nettopp det jeg akkurat nevnte som gjør meg skeptisk også til det. At Ed bestemmer.

Men det føles veldig som om det nå også må jobbes med å selge Pogba.

Sett ham i et fransk A-landslag med Ngolo Kanté ved siden av ham – og Kylian Mbappé, Antoine Griezmann, Raphael Varane og andre klare ledertyper og stjernespillere – så fungerer det glimrende.

Sett Paul Pogba i et Juventus-lag med Pirlo, Chiellini, Bonucci, Barzagli, Buffon, Evra, Vidal og Tevez – så kan han skinne.

Bruk Paul Pogba i et velfungerende United-lag, som er blant Europas aller beste, så ville det trolig også blitt veldig godt.

Da kunne han fort blitt den spilleren han kan være: En midtbanespiller med bra fysikk, soleklare offensive kvaliteter, en glimrende pasningsfot og et hode som ser gjennombruddsmuligheter før de fleste andre. I en hverdag hvor det kjempes om de største titlene.

Da kunne han gjort en grei nok jobb defensivt, fått hjelp av lagkameratene alle de gangene han jukser defensivt, men vist seg frem to, tre eller fire ganger i løpet av kampen med avgjørende pasninger eller bidrag – bidrag som kanskje avgjorde kampen i Uniteds favør.

Slik det har vært for Frankrike.

Slik det var i Juventus.

Men slik det egentlig aldri vært etter at Paul Pogba returnerte til United.

United har nemlig ikke hatt de beste spillerne eller vært best de siste årene. Og Paul Pogba er ingen Roy Keane eller Bryan Robson, han går sjelden foran ute på banen som et godt eksempel, uansett hvor fin peptalk han hadde til de franske spillerne før VM-finalen 2018.

Han er vår beste fotballspiller, men han er feil for United.

I alle fall slik jeg vurderer situasjonen vår nå.

På sitt beste er han en fantastisk fotballspiller. Det har han også vært for oss. Han blir sikkert helt fantastisk også i Juventus eller Real Madrid, men det er lett å argumentere for at han ikke passer inn i United.

Ikke i den situasjonen United er nå, og i alle fall når hjertet hans helt tydelig heller ikke ligger i United.