Jeg skal innrømme at jeg nesten blir litt oppgitt av all oppstandelsen rundt Marouane Fellaini.
Annonse
Det er akkurat som om folk tror vi snakker om selve hjertet av United neste sesong – og diskuterer hvorvidt det er rett eller ikke at han blir nøkkelspilleren vår.
Men vi snakker om en reserve på den sentrale midtbanen, kanskje en andre- eller også en tredje-reserve der, avhengig av hvilken formasjon vi bruker.
Og så er det én ting folk legger altfor lite vekt på: José Mourinho ønsket dette. Han har ønsket dette hele veien, og aldri lagt skjul på det.
Nå fikk manageren det som han ønsket, Fellaini blir og da kan vi faktisk ikke si noe annet enn at dette var en bra dag for Manchester United.
Det er mange som mener mye, men altfor mye, mener jeg, handler om rene følelser og ikke fakta.
Jeg så en person på Twitter som påpekte at vi i 2012 ble nummer to – for så å hente Premier Leagues toppscorer og beste spiller, Robin van Persie. Nå ble vi også nummer to, men da var fokuset i stedet å fornye med Marouane Fellaini.
Det skulle være et tegn på hvor langt United har falt.
Jeg bare ler.
Annonse
Sannheten er at vi ble nummer to i 2012, og så ga manageren det han ønsket.
Nå må vi gjøre det samme – og Fellaini var én liten brikke Mourinho ønsket å få på plass. Akkurat som Fred blir en brikke. Akkurat som en stopper, kanskje en venstreback og en kanskje en backup for Romelu Lukaku lengst framme blir det.
Sir Alex fikk det han ønsket.
Nå må Mourinho få det samme.
Det skal forresten også legges til at Sir Alex i tillegg hentet Büttner, Kagawa og Nick Powell sommeren 2012. Dette blir nok atskillig mer vår Büttner-signering enn noe annet hvis vi skal sammenlikne.
Jeg mener veldig sterkt at vi, altså United, har én sjanse nå, og det er å gi full tillit til José Mourinho i sammensettingen av stallen.
Får han det som han vil, så er jeg ikke ett sekund i tvil om at vi kan vinne ting – og også spille atskillig bedre fotball neste sesong.
Men surrer Woodward det til i sommer så er vi i trøbbel.
Annonse
Som jeg har sagt før – det verste som kan skje er et sommervindu som manageren ikke vil ha. Da utelukker jeg ikke at det hele ender med misfornøyd manager, kjapt i trøbbel i sesongen og en manager som imploderer, til slutt får sparken og så er vi dyttet flere år tilbake igjen fordi vi må bygge noe nytt helt fra starten igjen – uten å vite noe om hvordan det går, heller.
Forresten, 100.000 pund eller noe i den duren i ukelønn? Og at Fellaini har presset United?
Vel, skal man tro de samme rapportene så ønsket Fellaini og representantene hans egentlig 125.000 eller mer i uka – så om noe så kan man faktisk si at United fikk han med videre på sine betingelser. Ikke det motsatte.
Marouane Fellaini new deal @ManUtd to 2020 with option for another year. Am told terms are more or less same as he was initially offered so if he was holding club to ransom it didn’t really work.
Det er så mange som snakker om at han har presset United eller slikt, uttalelser som jeg bare rister på hodet av. Hva vet egentlig noen av oss om det som har foregått?
Det absolutt eneste som er klart – er at Mourinho ønsket Fellaini med videre.
Resten er rene spekulasjoner, ofte basert på om man liker eller ikke liker spilleren.
Så er sannheten også at Fellaini startet sju av 56 United-kamper forrige sesong. Han var kun på banen i 23 av de 56 kampene. Da forstår jeg veldig godt at han, på utløpende kontrakt, faktisk sjekker alternativene.
Det ville de fleste gjort.
Men presse United? Hvor mange spillere tror dere virkelig er i United kun fordi de elsker United? Ta bort Rashford, Lingard og McTominay – og svar så på det spørsmålet.
Igjen: Det som er sikkert er at manageren ønsket ham, og Fellaini til slutt – etter å ha sett på alternativene – også ville kjempe videre for United.
Da er jeg hundre prosent sikker på at han også kommer til å levere slik Fellaini kan.
Annonse
På godt og vondt, ja. Men han kommer til å gi alt. I motsetning til noen andre United-spillere gjør nemlig Fellaini det – han gir alt.
Annonse
Likevel har altså så mange et horn i siden til ham – til en spiller som kanskje er nummer 14, 15 eller 16 i troppen. Det er så mange United-spillere som har underprestert, men det er Fellaini som skal tas. Nå har han bestemt seg for å gi alt for oss i to nye år, men fortsatt skal han tas.
Jeg synes det er uverdig. Respektløst.
Og hva hadde skjedd om Fellaini hadde dratt?
Vi kunne ikke gått til en sesong hvor planen sannsynligvis er å bruke tre sentrale midtbanespillere, og kun hatt Pogba, Fred, Matic, Herrera og McTominay til de tre posisjonene.
Vi måtte da brukt for eksempel 50 millioner pund (eller mer)– og sikkert 100.000 pund i uka (eller mer) – på å hente noe som faktisk ville vært usikkert.
Og der er vi faktisk igjen ved et helt avgjørende punkt: Marouane Fellaini er et ett hundre prosent sikkert kort. Mourinho vet nøyaktig – NØYAKTIG – hva han får med Fellaini, samtidig som det er nok av eksempler på såkalte stjerner som ikke takler overgangen til enten Premier League, Manchester eller presset som følger med å spille for nettopp United – der hvert eneste spark på ballen blir vurdert.
Jeg nevnte også 50 millioner.
Vi har et budsjett. Vi har ikke en brønn full av penger som vi bare kan øse og øse fra, og nå mener sannsynligvis manageren, etter at Fred er på plass, at det er andre steder enn den sentrale midtbanen hvor det er viktigere å forsterke videre.
Da forstår jeg det veldig godt at man velger Fellaini på midtbanen siden han er her allerede, og Mourinho vet hva han står for.
Belgieren vil nok også i større grad enn en eventuelt ny stjerne godta en benketilværelse – for det er også en del av regnestykket: Henter vi – eller hadde vi hentet en ny sentral midtbanespiller – så ville ikke denne spilleren vært sikret spilletid.
Fungerer Matic, Fred og Pogba – så kunne det blitt lengre perioder på benken. Jeg er usikker på om en stjerne hentet fra en annen liga ville godtatt det, men jeg vet at Fellaini vil ha forståelse for det.
Alle skjønner nemlig at det vi oftest kommer til å se på den sentrale midtbanen neste sesong, det er Matic, Fred og Pogba. Vi må i alle fall håpe det – at de klarer å levere.
Ander Herrera er også et alternativ. Han hadde ingen stor sesong i 2017/18, men glem ikke at han var Uniteds beste i Mourinhos første sesong. Det kan altså fort hende at han plasserer seg foran Fellaini i køen, på samme måte som at han spilte seg inn på førstelaget på tampen av 17/18-sesongen.
Men poenget er å ha ulike spillere til ulike situasjoner i en tropp på cirka 25 spillere. Av og til trengs en Juan Mata. Av og til trengs en Anthony Martial eller en Jesse Lingard. Alle disse trengs kanskje ofte, men en gang i blant trengs også en Marouane Fellaini.
Og vi vet at motstanderne faktisk misliker å spille mot ham. Bare det er et lite poeng i vår favør.
Fellaini spilte til sammen snaut 900 minutter med fotball for United forrige sesong. Vi scoret 23 mål med ham på gressteppet, noe som vil si at med Fellaini ute på banen scoret vi i snitt hvert 37. minutt. Antall baklengsmål med Fellaini på banen? To! Eller, ett baklengs for hver drøye syv timer med fotball han spilte for oss.
Det er vanvittig gode tall.
Som Mourinho selvsagt kjenner.
Da er det faktisk direkte sprøtt, i alle fall for meg, å høre så massiv motstand mot en spiller som faktisk har utgjort en forskjell og som faktisk gir alt.
Personlig gir jeg fullstendig blaffen i om det er Martial, Lukaku, Jones, Shaw, Matic, Fellaini, Valencia, en hvit, en mørk, en høy eller lav, en krølltopp eller en med sleik som scorer målene og sørger for at United vinner, men det virker ikke som om det er det for alle.
Så er jeg selvsagt helt enig i at United ikke skal bygges opp rundt Marouane Fellaini, men det har da aldri vært meningen heller.
Det handler mest om å ha et verktøy i skuffen som vi ellers ikke ville hatt, og som få andre har, et verktøy andre klubber misliker at vi har og et verktøy som manageren ønsket.
Da var dette enkel skuring for meg.
Så blir det uendelig mye mer spennende og viktig hva som skjer videre i sommer, for da snakker vi om grep som skal påvirke styrken på førsteelleveren vår – ikke andrereserven på midtbanen som stort sett maksimalt vil få et kvarter her eller der eller en sjelden kamp om noen av de andre faktisk trenger hvile.
