Mine tanker etter fem av tolv poeng

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, har siden 2011 skrevet ned sine tanker i forbindelse med mye av det som skjer med United, i spalten som også har navnet «Mine tanker».

Her er hans vurderinger etter lørdagens kamp.

Mine tanker etter Southampton

Jeg skulle ønske at Marcus Rashford klarte å skaffe seg noen centimetre ekstra på de tre mulighetene han fikk, men som alle ble blokkert.

Jeg skulle ønske at Scott McTominay var like briljant etter pause som han var før, og at det samme gjaldt for Juan Mata.

Jeg skulle ønske jeg var Daniel James. For en start han har gitt oss.

Jeg skulle ønske at noen av gutta luktet flere av de ganske så gode innleggene som ble lagt inn bak Southamptons backrekka da vi hadde elleve mot ti.

Jeg skulle ønske United hadde litt mer kvalitet offensivt, både rent kreativt og i avslutningsfasen, slik at vi vant de kampene vi er best i – slik Europas beste gjør det. Vi var jo best igjen, men samtidig var vi ikke gode nok.

Liverpool var ikke særlig bedre enn Southampton, men vant. Vi var bedre, men fikk kun uavgjort. De har Mane, Firminho og Salah. Vi har ikke det.

Jeg skulle ønske vi ikke mistet ballen så mye som vi gjorde, spesielt før pause.

Jeg skulle ønske at vi scoret mer på de sjansene vi skaper. Vi har skapt ni såkalte store sjanser denne sesongen, men misbrukt seks av dem. Pluss to straffespark. Det sier det meste om udyktighet, men også marginer imot.

Jeg skulle også ønske at det ikke var åpenbare personlige feil eller mangel på samhandling defensivt som var årsaken til at vi har sluppet inn avgjørende mål mot både Wolverhampton, Crystal Palace og Southampton.

Jeg skulle ønske at vi stod med tolv poeng eller i alle fall åtte eller ti og ikke bare fem.

Jeg er overrasket over at så mange av oss virker å være så utålmodige, så beklager, men her må jeg gjenta ting jeg har vært inne på før, men føler sterkt for.

Vi har spilt fire kamper, fire kamper, altså, 360 minutter, 21 600 sekunder. Med en ny still og bortimot et halvt nytt lag.

Vi var best igjen, men vi var ikke gode nok til å avgjøre til vår fordel.

Så var det frustrerende at vi ikke hadde en spydspiss, en verdensklasse-spiss, som leste eller luktet alle de ok innleggene som ble lagt bak Southamptons forsvarsrekka da vi presset på med 11 mot 10.

Jeg skal innrømme at jeg har vært i tenkeboksen på om jeg skulle skrive noe denne gangen, jeg vet nemlig at det er delvis på repeat, at jeg tross alt senest forrige gang gjorde det veldig klart hva jeg tenker, og om du har vært blant de som har lest denne spalten jevnlig så vet du at jeg støtter dette prosjektet.

Men dette blir en liten rant. Jeg innrømmer nemlig at jeg lar meg irritere av hvordan mange nå snakker om United, og fordi jeg da ser det som min oppgave å trekke frem det jeg mener er åpenbare perspektiver som ikke kan glemmes.

Nei, det er ikke sikkert Ole Gunnar Solskjær klarer å ta United tilbake til Europa- og verdenstoppen.

Ja, det er grunn til å spille spørsmål ved Glazer-familiens virkelige ønske om å gå helt til topps igjen, og ikke minst Ed Woodwards evner til å bygge den organisasjonen og ta de valgene som må til for at det skal skje.

Og ja, som alle vel er enige om og jeg selv har skrevet mange ganger, vi ser tynne ut, spesielt på midtbanen, samtidig som det legges en stor byrde på skuldrene til spesielt Marcus Rashford og Anthony Martial lengst framme.

Nå var Martial skadet, og man kan bli urolig av tanken på at Paul Pogba eventuelt skulle miste en lengre periode (og ikke bare et par landskamper for Frankrike).

Men vi har nå en manager som kun er opptatt av klubbens fremtid, som har satt i gang et prosjekt som så vidt har startet. Det er ingenting ved det vi så i sommer som tyder på korttidsløsninger.

Han skulle være nådeløs, og han ble for en måned siden latterliggjort også av mange United-fans for at han ikke hadde levert på det, men med Lukaku, Sánchez, Smalling, Valencia, Darmian og Ander Herrera ut portene så er ryddesjauen i gang.

Tre mann, Maguire, Wan-Bissaka og James, er inne, og som sagt – alle er enige om at det nok er minst én mann for lite, Solskjær har også sagt det, men to hull ser i alle fall ut til å være forsøkt tettet bakover – selv om stopperarbeidet til Maguire og Lindelöf ikke har vært perfekt til nå. James har også kommet godt i gang.

Så skulle det vært interessant å vite hvorfor det ikke kom flere. Det er blitt skrevet at Solskjær/United ikke fikk tak i det han/de virkelig ønsket. Det er også blitt skrevet at ledelsen satte foten ned. Sannheten får vi nok aldri, selv om noen journalister kanskje mener at de sitter på den.

Men nå er vi altså i gang med det som virker som en klar plan.

Så skal folk få mene hva de vil om den planen, folk skal også få lov til å mene nøyaktig hva de vil om Solskjær og alt, men jeg bruker min mulighet som ansvarlig redaktør til å fortelle min mening.

Å satse yngre, satse engelsk og så plusse på med det beste fra Europa når det er tilgjengelig og personlighetene er rett – det høres da ikke så verst ut, gjør det?

Så har vi altså spilt fire kamper. Vi har bare tatt fem poeng, men har brent to straffer og misbrukt seks av ni sjanser. Jo da, det er udyktighet, for all del, og udyktighet er ikke bra, men skal man etter det konkludere med at dette ikke holder mål og er nødt til å fortsette sånn?

Beklager, men jeg må dra litt gammel info her.

Og det jeg faktisk mener er perspektiv.

Pep Guardiola, kanskje verdens beste manager, kom til et sterkt City-lag, bygget for ham, men brukte cirka 60 kamper på å få kontroll på dem. 60 altså, ikke fire. Det ble 3. plass i første sesong, etter at han altså overtok et City-lag som var atskillig bedre enn det Solskjær overtok, et lag som var bygd for ham allerede, han fikk en hel sommer før han satte i gang, men det hele kollapset likevel på tampen av første sesong, både i liga og Europa.

Ting tar tid.

Guardiola har også røket for Monaco, Liverpool og Tottenham i avgjørende Champions League-kamper tre sesonger på rad. Jeg grøsser ved tanken på at det samme skulle skje med Ole Gunnar Solskjær – han ville blitt korsfestet.

Og så ser jeg for meg hvordan noen sier: Fire kamper? Ole Gunnar Solskjær har da hatt 33 som United-manager.

Ja, det er sant det, men det er jo åpenbart for alle at det vi nå ser er noe helt annet enn det vi så forrige sesong. Det er nå det virkelig er i gang.

Det er det som nå skjer Solskjær skal dømmes for, ikke det som skjedde de første månedene, da han vant alt, eller på tampen av sesongen, da det ble nedtur etter nedtur.

Men dommen kan faktisk ikke komme etter fire kamper.

Jürgen Klopp kom til Liverpool høsten 2015. Så kan vi selvsagt mislike ham som type stort, akkurat som vi gjør med Liverpool, men han er en fantastisk manager med glimrende resultater for dem. Dessverre. Den første sesongen i Liverpool så ledet han laget i 52 kamper. Hvor mange seirer ble det på de 52 kampene, tror du? Jo, 22! En seiersprosent på 42, altså. På 52 kamper.

Så skal det sies at Liverpool startet neste sesong veldig bra, før det kollapset igjen. Tetkamp et godt stykke utpå høsten ble til to seirer på 12 kamper i januar og februar 2017. Kollaps, altså, selv om han da hadde hatt Liverpool i cirka 90 kamper.

Ting tar tid.

Å bygge et fotballag som leverer både gode prestasjoner og resultater tar tid.

Mauricio Pochettino, nok en glimrende manager, overtok et Tottenham-lag som var i cirka samme forfatning som United er nå sommeren 2014 og hadde et helt overgangsvindu med dem, da. Det ble 6. plass første sesong, etter cirka 55 kamper. 55, altså, ikke fire eller 33.

Så ble det en sterk 2. plass, riktignok bak Leicester, sesongen etter, og en ny 2. plass året etter der igjen, totalt sett fantastiske resultater. Men se litt på de sesongene: Tottenham kollapset faktisk i gullkampen mot Leicester, og sesongen etter så startet de sesongen med bare åtte seirer på 20 kamper.

Ting tar tid.

Ting tar tid selv for de vi alle vel er enige om må karakteriseres som de beste.

Så vet jeg at det er lenge siden, at fotballen har forandret seg, men det tok cirka sju år før Sir Matt Busby kunne juble for ligagull, og det tok cirka det samme før Sir Alex Ferguson og United kunne juble for ligagull.

Men noen United-fans har gitt opp etter fire kamper.

Victor Lindelöf taper en hodeduell i to kamper. Få ham vekk, bytt ham ut.

Det er merkelig hvordan det alltid er slik at vi har en bedre mann på benken eller at det er bedre folk i andre lag, og så må jeg også si at jeg er imponert over fotballkompetansen verden rundt – alle vet jo best.

Vi fans visste faktisk stort sett bedre enn Sir Alex og vi vet i alle fall bedre enn Ole Gunnar Solskjær.

For hvem er vel han – han som bare har hatt Molde, og Molde hadde jo Mark Dempsey, og det er han som fikset gullene der. Glem heller ikke at han tross alle pengene aldri fikk Molde tilbake til topps i Norge i sin andre periode der, og husk at Solskjær mislyktes i Cardiff.

Det er nok av dem som nevner dette.

Og så har han Jim Solbakken som agent, fysj.

Det er nok av dem som trekker frem også det som et argument mot manageren.

Og hva med Mike Phelan, hva er det han egentlig bidro med under Sir Alex? Michael Carrick? Hæ? Kieran McKenna? Nei, Carlos Queiroz og Rene Meulensteen, der hadde du fremtidsrettede trenere.

Til de som sier det så spør jeg: Hva vet du egentlig om det som foregår på treningsfeltet til United? Konkluderer du fordi United har tatt fem poeng på fire kamper? Eller fordi det gikk så dårlig på slutten av forrige sesong?

Solskjær har tatt 45 poeng på 25 Premier League-kamper som manager, Pep tok 52, Pochettino tok 43, Klopp tok 42.

Solskjær har, inkludert hele den spesielle førstesesongen, en seiersprosent på 52 etter 33 kamper totalt. Pep Guardiola hadde 58 etter 33 kamper i City, Pochettino hadde 55 mens Klopp hadde en seiersprosent på 42 etter 33 kamper.

Ting tar tid.

Nå må vi la dette laget få sette seg. Vi som fans må faktisk være tålmodige.

Kanskje blir det slik at ting blir verre, og det vil selvsagt ikke være akseptabelt, i alle fall ikke over lengre tid, spesielt ikke hvis vi får både svake resultater og dårlige prestasjoner.

Jeg har sagt det før – jeg ønsker at vi denne sesongen jevnlig ser at vi er på vei et sted, og denne sesongstarten, tross sine frustrasjoner, poengtap og mangler på banen, har faktisk levert på det. Sånn nogelunde.

Det er i alle fall min mening.

Til nå er faktisk sannheten at prestasjonene har vært akseptable. Resultatene har vært under pari, men å gi opp da? Hva om dette faktisk går fra 1-1 til 2-1- eller også 3-1-seirer når gutta faktisk får en del kamper til med det som er et nytt lag og en ny stil.

Hva om flere kamper sammen faktisk kanskje betyr at vi blir bedre mot lavtliggende motstandere? Er det liksom helt umulig at dette laget kan utvikle seg eller er det kjørt nå: At det vi har sett de fire første kampene, det er garantert det vi får hele sesongen?

Jeg har lest at Ole Gunnar Solskjær ikke skal være god nok eller være rett mann for denne jobben, og kanskje viser det seg at han ikke er det, siden kravene våre er så skyhøye. Uniteds mål er jo å bli og være verdens beste fotballklubb, men hvem er egentlig alternativet? Det spørsmålet stillet jeg alltid. Hvem er det som skal sørge for at de valgene som tas videre for United er de rette – og som åpenbart er bedre til å ta de valgene? Og som også vil være hos oss for å gjøre denne jobben han nå er satt til.

Hvem er det som garantert gir oss suksess? José Mourinho. Been there, done that. Pochettino? Jeg synes han er helt fantastisk, men se på hva jeg skrev om Tottenham over. Er det noen som virkelig tror at dette United-laget er så bra at han kan trylle med det fra første stund?

Hvis man skulle hentet noen utenfra, hvem er det som vil gi oss kjapp suksess samtidig som vi vil være sikret at de rette valgene tas for klubbens fremtid?

Og hvorfor skal vi gi opp en manager etter fire kamper? En som faktisk har valgt en kurs, som nå har begynt oppryddingen i stallen, tettet et par hull og er villig til å slippe til unggutta – og garantert vil fortsette både med ryddesjauen og oppbyggingen i de neste vinduene, samtidig som vi alle vet at han kommer til å ivareta klubbens identitet.

Hvis han får lov til å bestemme også videre.

Er det virkelig noen som tror at det finnes en quick fix?

Personlig står jeg fortsatt inne for at jeg tror topp fire er mulig, og foreløpig, etter det som åpenbart ifølge mange må være en katastrofal sesongstart, så er avstanden opp tre poeng til 3. plassen.

Det er en mager trøst etter disse frustrerende tre siste kampene, men vi har to poeng mer nå enn vi hadde mot disse fire forrige sesong.

Våre største rivaler i topp fire-kampen, Arsenal, Tottenham, og Chelsea, ligger henholdsvis to poeng foran (Arsenal) og likt med oss (Tottenham og Chelsea). Andre mulige utfordrere om topp seks, nevnt av andre, er spesielt Leicester, Everton og Wolverhampton. Leicester ligger tre poeng foran, Everton to foran og Wolverhampton ligger to bak oss.

Nei, det er nok bare å gi opp, gitt. (ironi)

Dette Leicester-laget er jo åpenbart bedre enn Uniteds lag: (ironi)
Schmeichel, Chilwell, Soyuncu, Evans, Tielemans, Vardy, Maddison, Albrighton, Barnes, Pereira, Ndidi

Dette Chelsea-laget er jo åpenbart bedre enn Uniteds lag: (ironi)
Kepa, Azpilicueta, Tomori, Zouma, Emerson, Jorginho, Kovacic, Mount, Barkley, Pulisic, Abraham

Dette Arsenal-laget er jo åpenbart bedre enn Uniteds lag: (ironi)
Leno, Maitland-Niles, Sokratis, Luiz, Kolasinac, Torreira, Xhaka, Guendouzi, Pepe, Lacazette, Aubameyang.

Og Unai Emery, Brendan Rodgers, Frank Lampard og ikke minst Nuno Espirito Santo er jo managere som åpenbart er på et enormt mye høyere nivå enn det Solskjær og trenerteamet hans er på eller noen gang kan komme. Uansett. (ironi)

Så kan det, som nevnt, hende dette krasjer, at stallen viser seg å være for tynn og at vi ender på 8. plass, at Solskjær ikke er god nok og at de andre er bedre, men det er faktisk ikke mulig å konkludere med det etter disse fire første kampene.

Selv neste sommer så vil vi ikke vite om Solskjær er rett mann til å lede United til topps igjen. Da vil vi kun vite om prosjektet er på rett vei.

Jeg føler ikke en gang at jeg har på meg spesielt tjukke United-briller eller er naiv når jeg har skrevet dette.

For ting tar tid, helt klart lengre tid enn en del United-fans er villig til å gi klubben, men jeg står knallhardt på at det ikke er nok som har skjedd i sommer eller i ligastarten som gjør at manageren og prosjektet fortjener at vi som fans gir opp.

Sånn. Rant over.

Da lover jeg å la perspektivene og irritasjonen rundt dommedagsprofetiene rundt United ligge.

I alle fall litt.