«Mange tror Rangnick står bak forandringene som skjer bak kulissene – det gjør han ikke»

Ralf Rangnick vil lede Manchester United for siste gang borte mot Crystal Palace på søndag.

Erik ten Hag blir ikke med Ajax på klubbens avslutningsturné i Curaçao, og han er allerede med i diskusjoner med United hvor det planlegges for neste sesong. Han har ikke offisielt startet jobben, men Uniteds ansatte forventer et møte med Ten Hag neste uke etter at sesongen har avsluttet.

Men la oss holde oss til Rangnick. Jeg har sett en del supportere kalle ham «det beste som har skjedd klubben på mange år» i løpet av den siste måneden. Hvorfor? Vel, han snakker godt for seg, han er intelligent og han har kritisert underpresterende spillere slik fansen gjør. Han er bedre med media enn Ole Gunnar Solskjær, han fremstår som noen som vet hva han holder på med, men hvordan er han egentlig som fotballmanager, jobben han ble hentet inn for å gjøre?

Faktum er at han har vært svak. Fotballen har vært kjedelig, og det har resultatene også. En kan ikke kamuflere dette. United slipper fortsatt inn altfor mange mål, den ene tingen han ble hentet inn for å stoppe.

Noen fans ser ut til å tro at han er ansvarlig for de mange forandringene som skjer bak kulissene på Old Trafford. Det er han ikke. Han ble i januar bedt om å konsentrere seg om førstelaget, og han hadde nesten ingenting med ansettelsen av Erik ten Hag å gjøre. Han var ikke på møtet om den fremtidige manageren i Manchester, og han dro heller ikke til Amsterdam da John Murtough flere ganger dro for å møte Ajax-sjefen.

Rangnick hadde heller ikke noe å gjøre med de ledende speiderne som forlot klubben heller, fordi han – igjen – ble fortalt at han skulle fokusere på å lede førstelaget, noe han ikke gjorde på en god måte. Dette er ikke en mann som gikk inn i United og løste problemene. Det er en mann som fikk jobben til tross for manglende erfaring med managerhverdagen, som visste lite om Premier League, og som etter noen uker snakket privat om hvor sterke de svake lagene var – lag som tok poeng fra Manchester United.

Det er formildende faktorer her. Tyskeren mistet tre trenere i løpet av noen uker etter at han kom i Michael Carrick, Kieran McKenna og Martyn Pert, og han ønsket ikke å miste noen av dem. Noen United-fans så på det som at han kvittet seg med dem, fjernet daukjøttet, men det stemte ikke. Trenerne han hentet inn midt i sesongen har ikke imponert spillerne. De ser på dem som uerfarne og på dypt vann, men så sviktet også disse samme spillerne Solskjær i nordmannens siste måneder.

Noen United-fans ønsker å tro at Rangnick er alt Solskjær ikke var. Å bli kvitt nordmannen skulle jo tross alt føre til en dramatisk oppsving for United med en trener som var bedre taktisk, ikke sant? Feil. Spillerne ønsket å spille for Ole frem til de siste to månedene. De ønsker ikke å spille for noen som offentlig kritiserer dem hver uke, det liker de ikke. Ville likt du likt at sjefen din offentlig kritiserte deg? Eller ville du foretrukket at de håndterte disse problemene privat slik Solskjær prøvde å gjøre det? Rangnick ble hentet inn for å lede disse spillerne, og få det beste ut av dem, ikke for å sterkt kritisere dem.

Rangnick hadde idéer, men i løpet av noen dager etter hans ankomst hørte jeg en jevn strøm av kritikk av ham fra innad i klubben fra folk som faktisk ønsket å hjelpe ham. Folk som i november sa at han var den beste mulige ansettelsen sa i løpet av noen måneder at det var en feil.

Jeg sa det på det tidspunktet, og jeg vil si det igjen: Rudi Garcia, som kom ut av intervjuprosessen som nummer to bak Rangnick, passet bedre til den vanskelige rollen som midlertidig manager. Nei, han hadde ikke profilen til folk som Guardiola eller Klopp, men franskmannen hadde gått inn i store klubber da de slet og snudd på det, selv når han gjorde det midt i sesongen, og selv når de klubbene hadde store navn med like store egoer, som Francesco Totti i Roma. Hans unge Lyon-lag slo Manchester City ut av Champions League i 2020.

Garcia imponerte United, og han ble hentet til Manchester for et andre intervju, men John Murtough bestemte seg for Rangnick, som han hadde møtt tidligere. Darren Fletcher var også enig i avgjørelsen, og påvirket den. Er de to best egnet til å bestemme hvem som skal være Uniteds manager? Hvordan Ten Hag gjør det vil være en indikator, og jeg håper det går bra, men det har definitivt vært bekymring fra noen. Da Nicky Butt nylig sa «United kan ikke fortsette med å ha midlertidige managere eller folk som lærer mens de gjør jobben i maktposisjoner i klubben. De trenger folk som har vært der, sett det og gjort det» til meg, så er det mange han kan ha snakket om.

United synes at Rangnick har gode idéer når det gjelder ungdomsfotball. På seniornivå har han identifisert to spillere for United, den 24 år gamle midtbanespilleren/angrepsspilleren Christopher Nkunku som blomstrer i RB i Tyskland, og Aurélien Tchouameni, den 22 år gamle midtbanespilleren som har hatt to strålende sesonger siden han slo gjennom på Monacos førstelag, og senere på franske landslag. Hva United gjør med den informasjonen er opp til United. Rangnick ble overrasket over at United ikke hadde fulgt Nkunku.

Rangnick hadde også problemstillingen rundt Cristiano Ronaldo – som kunne være både noe positivt og noe negativt. Ideelt sett ville ikke Rangnick spilt med Ronaldo siden måten han spiller på ikke passer inn i måten Ralf ønsker å spille på, men han ønsker ikke å være personen som signaliserer starten på slutten av portugiserens karriere, så han har fortsatt med å velge lag som han vet at ikke vil fungere fullt og helt. Og likevel har Ronaldo vært hans viktigste spiller, toppscoreren.

Erik ten Hag har sagt at han gleder seg til å jobbe med Ronaldo, og kalte ham en fotballgigant, men hva annet kunne han sagt? Han tjener for mye i United til at United blir kvitt ham, og han kan bli et betydelig problem for den nye treneren før han har startet. Ten Hag trenger å bygge sitt eget maktsentrum, for å få spillerne på sin side, noe Rangnick aldri gjorde.

Ronaldo har på sin side komplimentert sin nye manager. Han ønsker at United skal gjøre det bra, slik alle i klubben ønsker. Det er fordelaktig for begge at det fungerer, og kanskje har de til og med snakket sammen for å finne ut hvor hverandre står?

Men tilbake til Rangnick. Har han blitt veldig imponert av de som jobber rundt ham? Det svaret kan bli veldig interessant når han endelig har lov til å svare skikkelig på det, men ikke forvent et «ja». Men enn så lenge har Rangnick kontrakt med Manchester United, og selv om han hadde forlatt klubben i morgen, så er det uansett slik at ansatte på vei ut signerer taushetspliktsskjemaer. Det signeres mange av de for tiden siden så mange ansatte forsvinner. Noen presses ut, andre hopper av på eget initiativ. Å ha Manchester United på CV-en er ikke en dårlig ting, til tross for førstelagets resultater.

En person på Old Trafford fortalte meg at Rangnick åpenbart er en intelligent person som vet hvordan en bygger et prosjekt, men at han ikke var en førstelagsmanager, og at det viste. Han hadde ikke vært manager på en stund, og var ikke kjent med nyansene.

Jeg snakket også med noen som hadde jobbet med ham i Tyskland på seniornivå, og han mente at selv om Rangnick har mange talenter, så var han en som jobbet bedre med unge spillere på vei opp enn etablerte verdensberømte spillere med store egoer. En, en direktør i Schalke 04, sa at Rangnick brukte år på å mikrostyre prosjekter, heller enn å forandre ting på et par måneder. Han takket tross alt nei til Chelsea fordi han sa at han trengte mer tid enn den midlertidige jobben han ble tilbudt før de ansatte Thomas Tuchel.

Da Rangnick ankom United, og på strålende vis snakket til media i 28 minutter på Old Trafford, så sa han halv spøkefullt at han kanskje til og med ville gjøre seg selv til den neste United-manageren. Han trodde at han ville være sentral i å gjennomføre den ansettelsen. Om hans United-lag hadde vunnet alt, ville hans meninger kanskje hatt mer tyngde, men Rangnicks United klarte ikke å slå lag på bunnen av tabellen, og ble smadret av Liverpool og Manchester City.

United ble også slått ut av FA-cupen hjemme mot et Championship-lag, og av Atlético Madrid på hjemmebane etter to svake forestillinger mot spanjolene. Forberedelsene før kampen i Spania var dårlige, hvor Rangnick ikke sa elleveren før like før, og med spillere som var usikre på det nye systemet som de ikke hadde trent på. Victor Lindelöf spilte i en uvant høyrebackrolle, og ble utsatt for gjentatte målrettede angrep, men på et eller annet vis klarte United å få med seg et uavgjortresultat.

Nylig avlyste Rangnick en treningsøkt på kort varsel – og ble presentert som Østerrike-landslagssjef den dagen. Joda, managere avlyser treninger på kort varsel i alle fotballklubber, men det var mange på innsiden av Carrington som ikke var imponerte.

Da Rangnick fikk jobben, sa Murtough følgende: 

«Ralf er en av de mest respekterte trenerne og innovatørene i europeisk fotball. Han var vårt førstevalg til rollen som midlertidig manager med tanke på det uvurderlige lederskapet og de tekniske ferdighetene han vil bringe med seg fra nesten fire tiår med erfaring fra ledelse og coaching. Alle i klubben ser frem til å jobbe med ham i løpet av sesongen som kommer, og så i to år videre gjennom sin rådgiverrolle.»

Rangnick ønsker å å ha innflytelse, og han ønsker å omforme klubben, og han ønsker å tjene en lukrativ konsultasjonssum. Han ønsker at rollen sin skal være meningsfull. Han ønsker å presentere en detaljert mappe med sine meninger om United neste uke, og han ønsker å snakke med Ten Hag etter den siste kampen for sesongen, akkurat som Solskjær snakket med Rangnick. Det ville vært en unnlatelsessynd om Ten Hag ikke lyttet til Rangnicks meninger. Kanskje de samsvarer de med hans egne – og Rangnick mener at Uniteds tropp mangler det nivået av fysikalitet og personlighet for et moderne topplag. Kanskje har han et poeng, han vet helt klart mer enn du og jeg, men fra og med neste sesong vil jeg ikke bli overrasket om han settes til side som et prosjekt som rett og slett ikke fungerte.