Jeg liker ekstremt godt at United har hentet en manager som er så tydelig på vei opp og frem i karrieren sin.
Ja, det var helt andre tider, men forrige gang United ansatte en manager som virkelig var på vei opp, som overpresterte med klubben sin, også i Europa, så var det Sir Alex Ferguson som ble ansatt.
David Moyes var, vel, David Moyes, en skotte som hadde gjort en solid jobb over mange år i Everton. Han var ikke den neste store.
Louis van Gaal var over toppen da han kom, og til en viss grad var José Mourinho det også. Han stod i alle fall ikke for det som kan kalles en moderne fotball eller «The United Way».
Annonse
Ole Gunnar Solskjær hadde aldri fått sjansen om han ikke hadde sin spillerbakgrunn fra United.
I Erik ten Hag har United igjen hentet en manager som klart er på vei opp i karrieren, en manager som vinner trofeer, har en ekstrem tro på egne ferdigheter, utvikler spillere, bygger lag, skaffer resultater i Europa og blir lagt merke til, akkurat som Sir Alex i sin tid gjorde det i Aberdeen.
Jeg vet det er farlig å nevne Sir Alex nå, så tidlig, med så mange utfordringer knyttet til United-jobben, men det er noen likheter.
Sir Alex Ferguson vant på 80-tallet 10 store trofeer med Aberdeen. Tre av dem var ligatitler, ett var cupvinnercupen, ett var den europeiske supercupen.
Etter at han dro til United har Aberdeen aldri vunnet noen av de trofeene igjen.
Han har rystet storheter som Real Madrid, Bayern München, Juventus og Chelsea i Europa.
Hans Ajax dominerte banespillet mot Liverpool på Anfield, selv om en keepertabbe ga et 1-0-tap. Det gjorde han med spillere som Mazroui, Schuurs, Blind, Tagliafico, Klaasen, Alvarez, Gravenberch, Tadic, Antony og Neres.
Annonse
Tenk så på hvor dårlig United, med på papiret enda bedre spillere, så ut da vi her om dagen var på Anfield.
Jeg får vann i munnen bare av å tenke to sekunder på mulighetene våre hvis Ten Hag faktisk klarer å overføre det han har lyktes med i Ajax til United, til en (på sikt) bedre spillergruppe og en klubb med enormt mye større ressurser.
Det Ten Hag har gjort i Ajax kan vel ikke akkurat kalles å overprestere, men han har gitt Ajax noen magiske år, noen år som faktisk ikke er en selvfølge for den nederlandske storheten.
Tre ligaligagull og to dobler på tre hele sesonger blir det hvis Ajax gjør jobben sin ut sesongen. Samtidig var de altså bare sekunder fra en Champions League-finale i hans første hele sesong i Nederland.
Og for ordens skyld: Ajax er en gigant i Nederland, men hadde bare vunnet seks ligatitler på de siste 20 årene før Ten Hag kom.
Han har gjennom Ajax-jobben gjort seg selv til Europas kanskje heteste trenernavn.
Pep Guardiola og Jürgen Klopp er vel på toppen av Europas trenerhierarki. Selv har jeg Bayern-trener Julian Nagelsmann og Chelseas Thomas Tuchel på hylla under dem igjen.
Ingen av disse har vært tilgjengelige.
Annonse
Så er det Ten Hag. Og kanskje Pochettino. Og Enrique, Lopetegui og noen andre navn, med Ten Hag som den av dem hvor pilene peker soleklart mest oppover for.
Jeg hadde personlig også levd godt med Pochettino, men Erik ten Hag føltes hele veien enormt mye mer spennende.
Etter at jeg hadde gått flere runder med meg selv, snakket med folk og lest meg opp så føltes det også mest rett.
Jeg liker spesielt at jeg kun har hørt gode ord fra de som kjenner ham eller har jobbet tett med ham.
Jeg la spesielt merke til at da jeg spurte UEFA PRO-trener Øyvind Eide om han kunne se nærmere på Ten Hag-fotballen, så kom han tilbake igjen med en klar anbefaling. Fotballen Ten Hag står for, identiteten, er så klar at Eide ble positiv.
Det var en helt nøytral vurdering av en fagmann.
Sånt tar jeg til meg.
Klikk på bildet for analysen.
Da jeg kontaktet storebroren til Bastian Schweinsteiger, Tobias, som nå er assistentrener i Mats Møller Dæhlis Nürnberg, satt han med en gang av én time til meg fordi han så gjerne ville fortelle hva Ten Hag betød for ham.
Da snakker vi altså om en ny topptrener, med erfaring fra Bayern-systemet, som kjenner de fleste Bayern-stjernene og alt som har foregått i Bayern over mange år, som ikke kan få rost ham nok.
Sånt tar jeg til meg.
Annonse
Klikk på bildet for intervjuet.
Annonse
Jeg liker at Ten Hag jobbet med Pep Guardiola.
Jeg liker at han har lært av vår Treble-vinner Steve McClaren, at han skal være en perfeksjonist, men ikke helt låst i sin oppfatning til hvordan fotballen skal spilles. I Utrecht la han for eksempel om til 4-4-2 diamant fordi det passet bedre enn det 4-3-3-systemet som nederlenderne ofte sverger til.
Prinsippene er selvsagt mye av det samme, men utførelsen kan variere.
Jeg liker at han er vant til å slippe til unggutter, og jeg liker enda mer at han har kjent på suksess og gode resultater til tross for at han slipper til unggutter.
Jeg liker kanskje aller best at han ikke virker å være avhengig av enkeltspillere. Det er kollektivet som skaper resultatene.
I Ajax måtte han i tur og orden selge Matthijs de Ligt (Juventus), Frenkie de Jong (Barcelona), Kasper Dolberg (Nice), Donny van de Beek (Man. United) , Justin Kluivert (Roma), Sergino Dest (Barcelona), Hakim Ziyech (Chelsea) og mange andre, men likevel har han gjenskapt suksessen.
I hans fire år i Ajax har klubben solgt spillere for cirka 400 millioner euro, mens det dyreste spillerkjøpet inn i samme periode fortsatt ligger på 20 millioner pund. Stjerner har forsvunnet, men mer ukjente spillere har fått sjansen og suksessen har fortsatt.
TOPPTRIO i AJAX: Nå skal Ten Hag til United, De Ligt er i Juventus og De Jong er i Barcelona.
Ten Hag har utviklet nye spillere, fått liv i noen få mer erfarne navn, vært tro mot sin egen identitet og bevart sulten.
Jeg mener at det egentlig skal være umulig å være særlig negativ til denne ansettelsen.
Skepsisen og uroen handler for meg i alle fall ikke om Ten Hag.
Den handler i stedet om United, oss fans og da også engelsk presse.
Glazers er nemlig fortsatt Uniteds eiere, og selv om det er mye nytt på toppen av United nå så har vi nok av nylige eksempler på at eierne har blandet seg i det sportslige. Som eiere og toppledere må de også ta ansvar for helt sentrale avgjørelser, og dermed også den kulturen som har spredd seg i United over mange år.
Det er også naturlig å stille spørsmål om hvor god fotballdirektør John Murtough faktisk er. Hvor god er også Darren Fletcher? Disse har nå cirka ett år i sine roller, noe som er altfor lite tid til å dømme. Svaret på hvor gode de faktisk er får vi først senere.
Vi får bare krysse fingrene for at de er gode nok.
Murtough virker å ha tillit både hos Glazers og toppsjef Richard Arnold, og jeg stiller meg bak valgene som er gjort – også med Ralf Rangnick.
Mange mener mye om Ralf Rangnick-ansettelsen, og ingenting av det vi har sett på banen i United de siste månedene speiler den fotballen han selv stod for i RB Leipzig. Resultatene har heller ikke vært gode nok, og tirsdagen på Anfield ble et nytt bunnpunkt. Sånn sett har manageren og treneren Rangnick feilet.
Rangnick selv må altså ta noe av dette på egen kappe. Alle involverte må det.
Likevel så har jeg fortsatt i den store pluss-kolonnen at Murtough valgte Rangnick, og at Murtough klarte å overbevise Joel Glazer om at han måtte komme inn.
Jeg har fått gjengitt deler av innholdet Rangnick skal ha sendt videre i systemet, og for å si det sånn: Han snakker bra. Han tenker godt. Han er like ærlig som i pressekonferansene.
Mitt inntrykk er fortsatt at det som felte Rangnick som manager er at han ikke skjønte hva slags United-spillergruppe han kom til.
Jeg velger derfor fortsatt å mene at det at United har hatt Rangnick i noen måneder, at han helt siden desember i flere samtaler med klubbledelsen har vært så klar på gjenoppbyggingen som må til og utfordringene United har – og også støttet Erik ten Hag-kandidaturet – har vært positivt og viktig for Uniteds del.
Hans meninger har åpenbart påvirket Murtough og United-ledelsen sterkt, helt fra før han ble ansatt.
Jeg tror det er bra at det er klubbyggeren og den mer eksterne mannen Ralf Rangnick som har kjent på og levd med Uniteds utfordringer på kroppen, enn om det hadde vært Michael Carrick eller andre mer interne løsninger.
Men nå skrev jeg først og fremst om usikkerhet og skepsis.
Den handler for meg også om at vi har en spillerstall som ikke kan sies å være klar for Ten Hag-fotballen, noe Ralf Rangnick selv har vært innom de siste dagene, da han har snakket om at det kanskje trengs opp til ti nye spillere inn i sommer.
Skepsisen handler en del om mangel på individuell kvalitet, spesielt taktisk forståelse og evne eller også vilje til å utføre konkrete og livsnødvendige oppgaver for å lykkes i toppfotballen. Det har i alle fall sett ut som om det er mangelfullt i dette United-laget.
Jeg tenker også på klikkdannelser, en spillergruppe som ikke drar i samme retning og en kultur som har utviklet seg denne sesongen som ikke er forenlig med en klubb som har som ambisjoner om å vinne noe.
Ole Gunnar Solskjær snakket et par timer med Ralf Rangnick før tyskeren kom i gang med United-jobben.
Jeg tar det nesten for gitt at Rangnick også har pratet med Ten Hag, og at han har vært dønn ærlig i de pratene. Kanskje sier Rangnick, nå som alt er offentliggjort, noe om dette på fredagens pressekonferanse.
Igjen, kall meg gjerne naiv, men jeg velger altså å tro at Rangnick har vært viktig for at vi nå har tatt det jeg mener er et veldig godt valg med Erik ten Hag.
Og selv om jeg etter nedturene de siste årene har en naturlig iboende skepsis til United så har det skjedd veldig mye i kulissene den siste tiden.
Selv om vi som står på utsiden ikke vet helt hva vi skal si om alle de nye kostene og hvor gode de er, så skal vi heller ikke helt utelukke at de har peiling.
Selv får jeg ulike rapporter på for eksempel John Murtough, som nå virker å være den sterkeste stemmen bak alle sportslige avgjørelser, men jeg har ikke nok eller klar nok informasjon til å konkludere med det ene eller andre.
Jeg tror uansett at vi supportere må laste opp trippel- og kvadruppel-doser med tålmodighet.
Vi kommer sannsynligvis i høst til å ryke klart for City eller Liverpool eller begge, følge opp med uavgjort mot Leicester og så en ny U mot West Ham eller et liknende lag.
Det kommer sannsynligvis til å være en del kamper hvor vi ikke kjenner igjen noe av det Ten Hag fikk til i Ajax. Det gjelder både høsten 2022 og ganske sikkert også noe i 2023.
For å bruke et eksempel jeg ofte bruker om Klopp og Liverpool. Etter 15-16 måneder i jobben så vant hans lag bare to av 12 kamper i en periode på cirka to måneder.
Hvordan reagerer jeg og du og alle United-supportere når det fort også skjer med Ten Hag i United? Det er svært sjelden en pil peker rett til værs. Normal utvikling skjer gradvis og med tilbakesteg underveis.
Så ja, hvordan reagerer du hvis Erik ten Hag i høst eller i løpet av neste sesong ikke helt klarer å overføre fotballen sin til United? Hvor lenge kan det være middelmådig før du gir opp igjen? Hvor mange tilbakeslag over litt tid tåler du?
Jeg er innstilt på å tåle en god del.
I mitt hode vil gullkamp i 2024/25-sesongen egentlig være en optimal avkastning på Ten Hag-valget.
Da snakker jeg om en reise på to hele år og fire overgangsvinduer for igjen å kunne nærme oss toppen igjen. Minst.
Forventningen før det er mest at vi innimellom eller i perioder lærer å kjenne Ten Hag-fotball, at vi tydelig ser hvor og hva han vil.
Samtidig kjenner jeg i dag, snaut ti år etter vårt forrige ligagull og fem år etter vårt forrige trofé, veldig godt på skepsisen – til United, til tålmodigheten som mangler i nåtidens fotball og alle Uniteds utfordringer.
Fra Nederland er det rapporter om at Ten Hag ikke er verdens beste med nederlandsk presse. Hvordan blir det da i England? Sosiale medier blir vi heller ikke kvitt.
Ta noen dårlige pressekonferanser, legg til noen tap og enda flere skuffelser og putt to nye og vanskelige år i gryta – da kommer det sannsynligvis til å ropes på Pochettino i sosiale medier, hashtaggen #TenHagOut vil florere i kommentarfelt og mediene vil melde om United-krise. Vi United-fans vil sikkert begynne å krangle oss imellom igjen.
Er alle klare til å stå i det? Jeg er usikker.
Hvis jeg – med det som bakteppe – skal forsøke å være realist, så er det nok dessverre enda større sjanse for at Erik ten Hag mister United-jobben om to-tre år enn at han leder United til ligagull nummer 21.
Så stor er utfordringen som venter, siden vi sannsynligvis ikke er fornøyde før vi kan feire nummer 21 og det betyr at han må skru sammen et fotballag som tar cirka 95 poeng.
Tre dager etter det klare tapet på Anfield føles det uendelig langt dit.
Jeg har imidlertid pakket alle koffertene mine fulle med tålmodighet.
Med Ten Hag føler jeg et ansvar, men også en soleklar lyst til igjen å ta på meg «Positive Langerød-kappen» min.
Jeg ble spurt av NRK tidligere torsdag: Hva hvis det ikke går veien med Erik ten Hag?
Jeg ble nesten litt svar skyldig.
Men akkurat nå så trenger vi ikke å tenke på det. Nå kan vi alle faktisk se fremover.
Så er det lenge, lenge, lenge til Erik ten Hag vil være i nærheten av å sammenliknes som United-manager med Sir Alex, men jeg sier bare: «Velkommen, Erik ten Hag!».
Jeg gleder meg. Jeg har også inntrykk av at de fleste andre supportere gleder seg.
Jeg håper og tror at klubben har lært av den umiddelbare fortiden slik at du får den støtten og tiden du trenger til å revitalisere United, og at den store diskusjonen om 20 år handler om hvor Ten Hag-statuen skal stå – ikke om de 14 andre managerne vi da har hatt og den eviglange trofétørken vi er inne i etter at vi også ga opp deg etter et par år.
