Jeg var til stede på Villa Park søndag ettermiddag. Jeg likte arenaen, gammel, men autentisk.
Jeg likte ikke hjemmelaget.
Selvsagt blir man påvirket av at vi hele tiden lå under og til slutt tapte, men måten de drøyde tid på, måten ballguttene drøyde tiden på og saboterte, var umulig å godta.
Sånn sett var det et lite høydepunkt der jeg stod i United-gjengen da en Villa-supporter faktisk klarte å bli fjernet fra arenaen for sin oppførsel midtveis i kampen. Jeg aner ikke hva han gjorde, men han fikk i alle fall ikke se ferdig hjemmelagets første seier mot oss på Villa Park i ligaen på cirka 27 år.
Annonse
Jeg følte United-supporterne var ok eller gode før pause, men etter 3-1 var det mye frustrasjon.
Den kjente jeg selv på.
I etterpåklokskapens navn så velger jeg imidlertid å legge mye av skylda for det på Erik ten Hag.
Uniteds farligste offensive spiller denne sesongen har vært Marcus Rashford. Jeg har selv skrevet om ham som en konstant trussel.
Så vet jeg at både Antony og Sancho og også Fernandes manglet søndag, men her valgte altså United-manageren å tilrettelegge for Garnacho og Ronaldo og ta den som har vært vårt farligste angrepsvåpen i en rolle Ten Hag selv fastslår ikke er hans beste, en posisjon Rashford har vært forsøkt i også under tidligere managere uten at det har fungert.
Det ble galt.
Fra første spark på ballen ble det tydelig at Rashford var utilpass.
Samhandlingen, spesielt på defensiven og i presspillet med Diogo Dalot, var svak. Så har jeg ikke kikket på statistikk, men Rashford kan ikke ga gått på mange gode og korrekte høyintensitetsløp. Igjen, han fremstod der jeg kikket på ham med ball og klart mest uten ball å være utilpass.
Annonse
Legg da til at Donny van de Beek ikke er den 10eren United-laget er vant til å spille med.
Der Bruno hele tiden leter etter rom han kan være en trussel i, så er min svært enkle oppsummering at Van de Beek i mye større grad oppsøker ballen og tette rom for å hjelpe medspillerne.
Det er to helt ulike måter å spille på, og Donnys måte å løse 10er-rollen på, i alle fall til nå, hemmer United.
For meg var det derfor åpenbart før avspark at det var Eriksen som måtte overta for Bruno, fordi han også er en fyr som hele tiden forsøker å finne rom.
Erik ten Hag kan imidlertid uendelig mye mer fotball enn meg, og vurderte tingene helt annerledes.
Så har vi den store elefanten i rommet også, Cristiano Ronaldo.
Jeg vet at det er så sterke følelser for en del rundt ham – på godt og vondt – at det nesten er umulig å mene noe uten at man blir beskyldt for å ha en agenda for eller imot.
Jeg vet at det også gjelder meg, etter at jeg spesielt forrige sesong var ekstremt tydelig på ting jeg ble fortalt fra United-hold om ha,.
Annonse
Min oppsummering denne sesongen er likevel klar: Cristiano Ronaldo har ikke vist noe som gjør at han burde få starte, selv ikke når Antony, Sancho eller Bruno var tilgjengelig.
United er generelt dårligere med Ronaldo som midtspiss, vi truer bakrom mindre, presspillet er dårligere og hvis vi faktisk finner ham så blir resultatet som regel dårlig fordi han enten ikke er i form eller rett og slett har blitt en dårligere fotballspiller de siste månedene, akkurat som Odion Ighalo plutselig ble klart dårligere etter sin første sommer i United i høy alder.
Det er imidlertid ikke Ronaldos skyld at han spiller. Skylda må Ten Hag selv ta.
Det spesielle er, i mine øyne, at Ten Hag tok det tøffe og rette valget da han vraket Ronaldo i starten av sesongen.
Nederlenderen gjorde også helt rett i å straffe superstjernen etter at han nektet å komme innpå mot Tottenham.
Det som er uforståelig er at Ronaldo har startet hver kamp etter at han ble straffet mot Chelsea.
Jo da, jeg vet at vi slo Sheriff, også vant mot West Ham og Real Sociedad borte, men jeg vet også at Ronaldo ikke var spesielt god i noen av disse kampene.
Jeg vet også at dere er enig i det.
Ronaldos plassering på lesernes spillerbørs i de fire kampene han av en eller annen grunn har startet i er 11., 10., 9. og 14. plass, altså blant Uniteds svakeste i hver eneste kamp etter at han satt på benken, nektet å komme innpå og så ble straffet mot Chelsea.
Han var heller ikke spesielt god de gangene han har fått sjansen før det. Jeg mener at hvis vi forsøker å oppsummere litt mer generelt så er Ronaldos eneste virkelige strålende involvering denne sesongen scoringen borte mot Everton, som vi elsket og også hyllet ham for.
Det er ganske lite for en spiller i en så viktig rolle.
Annonse
Ten Hag sa selv for noen uker siden noe sånt som at United var mer dynamiske uten Ronaldo, det vil si at det var den måten han forsvarte valget av Rashford som midtspiss i stedet for Ronaldo mot Tottenham.
Annonse
Mot Villa var portugiseren plutselig også kaptein, noen uker etter at han nektet å bli byttet inn og etter flere svake kamper, og selv om han ikke har levert på banen for oss.
Jeg skjønner at Ten Hag åpenbart har et håp om at Ronaldo skal finne sitt gamle jeg igjen, men med unntak av den nevnte Everton-scoringen så er det dessverre ingenting denne sesongen som tyder på det.
Da blir det helt feil for meg at Rashford, som har levert, skal ofres ved å dyttes ut til høyre for å beholde Ronaldo på banen.
Der jeg stod oppe i hjørnet av Doug Ellis stand på Villa Park sammen med bortefansen så ble det så ekstremt tydelig hvor lite løpskraft United hadde lengst framme, og den eneste reelle trusselen var Alejandro Garnacho – som så ble tatt av etter en drøy time.
Jeg føler ikke en gang det er etterpåklokskap å mene at United fra midtbanen og frem mot Villa burde sett ut som følger: Casemiro, Fred – Elanga, Eriksen, Garnacho – Rashford
Alternativt kunne McTominays løpskraft også vært interessant, og eventuelt Fred lenger fram for å løpe, løpe og gjenvinne ball. Fordi vi kom til å savne det uten Bruno.
Jeg vet at Fred ikke er verdens beste fotballspiller, men etter at han faktisk leverte verdensklasse mot Tottenham så har han spilt 59 av 450 minutter for United. Jeg synes også det er snodig.
Christian Eriksen er ikke så god at han må spille hele tiden.
Kanskje hadde Eriksen også tjent på å ikke spille her kamp.
Jeg nevnte også Elanga over. Han har heller ikke vært spesielt god for United denne sesongen, men han løper i alle fall. Han gjør også den defensive jobben.
Selvsagt er jeg preget av tapet når dette skrives, men for meg er det så åpenbart at Ten Hag-fotballen krever løpskraft når målet er å skulle dominere kampen på motstanders halvdel.
Da er Ronaldos posisjon i troppen i viktige ligakamper, kun basert på prestasjoner til nå, kun som innbytter.
Ronaldo har startet fire ligakamper for United denne sesongen. Det har gitt én seier og 2-7 i målforskjell, selv om han har spilt 341 av 360 minutter i kampene mot Brentford, Newcastle, West Ham og Aston Villa.
Nå er Anthony Martial tilbake.
Han var ikke god i sitt innhopp mot Villa, men han er tilbake.
Ten Hag har fått frem en Garnacho som motstanderne allerede har en enorm respekt for. Rashford har, som venstrekant eller spiss, vært en trussel.
Da forventer jeg at det legges til rette for at disse brukes i de beste posisjonene sine mot Fulham neste helg.
Så skjønner alle at bruken av Rashford og Garnacho blir en utfordring her, spesielt hvis Martial blir skadefri, siden begge da nok kjemper om samme posisjon, men poenget mitt er at det er disse som så langt under Ten Hag har gjort seg fortjent via prestasjoner til å bekle rollene som venstrekant eller spiss. Ingen andre.
Der jeg stod på tribunen på Villa Park så var det Dalot, Martinez, Casemiro og Garnacho som var de eneste spillerne med pluss.
Da jeg så kampen igjen på TV så fjernet jeg Martinez fra den påstanden.
Fra tribunen så argentineren bunnsolid ut i dueller igjen. Det som på TV ble snakket om som et mulig rødt kort så for oss ut som bare enda en Villa-spiller som benyttet sjansen til å rulle litt rundt i gresset. Nå er jeg kanskje litt for rød, men jeg synes heller ikke det var et rødt kort. Noe må tåles.
På TV så man imidlertid lett at det var flere involveringer som ikke var like gode, og han må ta sin del av skylda for et par av baklengsmålene. Det så ikke jeg på tribunen der fokuset handlet mest om å være med på sangene som runget, for å gjøre min jobb i kampen.
Jeg er faktisk ikke like sjokkert som Viaplay-kommentatorene på at det ikke ble straffe da Martinez dunket ned Elanga. Mest på grunn av hvordan keeperne alltid får lov til å gjøre sånt.
Jeg vil imidlertid sammenlikne det med noe.
Forrige sesong spesielt så ble det etter hvert «vanlig» å gi rødt kort hvis en spiller sparket ballen, men ikke klarte (eller ville) avbryte sparket før knottene traff beinet til en motspiller da sparket ble fullført. Det ble rødt selv om det ikke var tvil om at man var på ball klart først.
Her redder Martinez Elangas hodestøt, men han fullfører bevegelsen og treffer Elanga i ansiktet. Det bør vel ikke være lov – akkurat som det ikke er lov å fullføre et spark hvis man treffer motspiller stygt på den måten? Hvis ikke det er farlig spill…
Angående Ten Hag – som alle som kjenner meg vet at jeg elsker og tror på mer enn noe annet – så må det også sies at jeg synes vi byttet oss svakere.
Igjen, i etterpåklokskapens navn, så burde Garnacho fått fortsette. Rashford eller Martial burde heller overtatt spissplassen.
Kampen skrek i 90 minutter etter flere bakromsløp og trusler, og det var det generelt altfor lite av.
Malacia hadde heller ikke noe stort innhopp.
Så ser vi nok også tegn på at vi er slitne, som jeg også har nevnt før. Derfor er jeg spent på hvordan Ten Hag bruker troppen mot Villa i ligacupen torsdag og så i den viktige ligakampen mot Fulham søndag.
Den blir viktig, og for meg er det bare en ting som gjelder da – seier og tre poeng.
Jeg kommer ikke til å bry meg om vi har flaks eller raner med oss et poeng eller om seiersmålet kommer via fire motspillere før det eventuelt krysser målstreken med 0,5 centimeter. Seier trumfer alt i den siste kampen før VM etter det som har vært to-tre spesielle måneder, men hvor United som lag tross alt har vist fremgang.
Søndagens tap kom jo etter sju seirer og to uavgjorte på de ni kampene før. Søndagens baklengsmål kom etter bare én baklengs, på straffe, på de sju kampene før der igjen.
Det har vært fremgang.
Så får vi bare gjøre alt vi kan for å komme oss gjennom de neste dagene, slik at vi er i angrepsposisjon før siste halvdel av sesongen etter fotball-VM.