Før 2023/24-sesongen skulle sparkes i gang på Old Trafford, samlet Bruno Fernandes lagkameratene til en «pep-talk» på egen banehalvdel.
I flomlys og ruskevær manet den nyutnevnte United-kapteinen til kamp. Det kunne ikke bli en reprise av fjorårets sesongstart, da Erik ten Hag måtte innse at laget ikke var i stand til å slå Brighton med den fotballen han hadde i tankene.
Tolv måneder med utvikling og utskiftninger skulle utgjøre en vesentlig forskjell. Med André Onana og Mason Mount i sirkelen rundt Fernandes, skulle Ten Hag-fotballen intensiveres.
Det var i alle fall det som var forventningene i gatene og på pubene utenfor Old Trafford før avspark mot et svekket Wolverhampton-lag.
Annonse
Derfor var det en slags apati blant fansen som hadde styrtet inn til barkioskene i pausen i et forsøk på å glemme det de hadde sett.
For etter de første 45 minuttene så det ut som at det var Ten Hag som hadde vært klubbens manager i seks dager, ikke Gary O’Neill.
Hvor var selvtilliten? Hvor var den dominerende Old Trafford-maskinen som ikke har tapt en ligakamp på hjemmebane nettopp siden «den» sesongstarten mot Brighton? Hvor var samspillet? Hvor var tempoet og målsjansene? Hvorfor fikk vi Rangnick-favoritten Matheus Cunha til å se ut som Lionel Messi!?
Mangelen på offensiv samhandling var det som skapte størst oppstandelse på tribunen.
– Hva er det som skjer her!? lød det fra sinte og utålmodige supportere.
TRØBLET: Bruno Fernandes og lagkameratene slet med å finne rytmen i sesongstarten mot Wolverhampton.
Én etter én falt United-spillerne ned i disse stereotypiske fallgruvene vi hater å se dem sitte fast i.
Marcus Rashford fant seg ikke til rette på topp, i hvert fall ikke med ryggen til mål.
Antony måtte krige mer enn han fikk drible.
Annonse
Alejandro Garnacho var ikke til å kjenne igjen fra forestillingen han leverte på samme gressmatte én uke tidligere mot Lens.
Mason Mount spant rundt i ingenmannsland.
Og lagets kreative hjerte, Bruno Fernandes, ga stadig Wolverhampton muligheten til å kontre med mislykkede pasningsforsøk.
Det var som å se en elev som på eksamen innser at han har lest feil bok.
Etter stangskuddet til Pedro Neto var det nær sagt tilløp til panikk på tribunen.
La oss håpe at den omgangen forblir den svakeste United leverer denne sesongen.
MATCHVINNER: Raphaël Varane reddet kvelden på Old Trafford med sin 1-0-scoring.
Ten Hag insisterer på at han registrerte gode tendenser mot Wolverhampton, men det er vanskelig å skjønne at det er så mye annet å gjøre enn å prise seg lykkelig over at United slapp med skrekken.
Tre ting reddet sesongstarten:
Annonse
De 3,6 sekundene det tok ballen å forflytte seg fra høyrefoten til Fernandes, via Aaron Wan-Bissaka, til Raphaël Varane som kunne styre ballen i nettet.
André Onana, som holdt nullen i United-debuten.
VAR-dommer Michael Salisbury.
Andre kapittel av Ten Hags epoke ble ikke sparket i gang med gull og glitter.
Men Manchester United vant 1-0 og tok de tre poengene de skulle ta.
Eksplosjonen på Old Trafford da alle innså at Varane ville sende hjemmelaget i ledelsen etterlot ingen tvil om hvor viktig det var for spillere og supportere å innlede sesongen med seier.
Og kanskje var det dette vi trengte? En realitetssjekk på at United fortsatt må kjempe for hvert eneste poeng i Premier League, også på Old Trafford?
Nå slapp de med skrekken, og det trengs forhåpentligvis ingen løpetur på Carrington for å minne spillerne på hva som manglet mot Wolverhampton.
Da fløytesignalet gikk på Old Trafford, ble matchvinner Varane det naturlige sentrum i en gruppeklem med Luke Shaw, Victor Lindelöf og Bruno Fernandes.
