– Det føles som om jeg har kommet hjem igjen. Bare det å puste inn luften i Manchester igjen var fantastisk, proklamerte Paul Pogba til Uniteds eget klubbmagasin Inside United i november 2018.
Det var et fint sitat.
Som var skapt for å sende ut de riktige signalene til United-fansen.
En innertier for klubbens velsmurte PR-apparat som var minst like interessert i å bygge opp franskmannens status i United som hovedpersonen var selv.
Annonse
Men under den rosenrøde og idylliske overflaten, ulmet det kraftig og det hadde gjort nettopp det i flere måneder allerede.
Pogba hadde allerede hatt sine første uforsonlige feider med daværende manager José Mourinho og noen måneder i forveien hadde Pogbas agent, Mino Raiola, forsøkt å orkestrere en overgang til Barcelona ved å gå stille i dørene.
Det gikk et lite gisp gjennom de fremmøtte journalistene da de fikk vite hvilken United-spiller som skulle innta podiet.
Allerede før et eneste ord hadde blitt sagt var flere av dem i kontakt med avisdeskene for å be dem forberede seg på store nyheter.
Det var nemlig Manchester Uniteds største stjerne som skulle stille på pressekonferansen, og det for første gang etter at han kom til klubben.
Annonse
Rolig, avmålt, lyttende og oppriktig.
– Jeg visste at det var Europa League-fotball som ventet meg. Jeg så det som en utfordring. Mitt mål er å hjelpe laget til å oppnå store ting. Spille Champions League og vinne troféer, forklarte Paul Pogba.
United-fansen skulle ønske utsagnet var ferskvare, men det er mer enn to år gammelt.
12. april 2017, dagen før kvartfinalen mot Anderlecht i Europa League snakket Paul Pogba som en lagspiller. Han imponerte journalistene som hadde benket seg i det lille presserommet på Constant Vanden Stock Stadium i utkanten av Brussel.
En av Storbritannias mest profilerte journalister nikket anerkjennende til det han hadde hørt.
– Slik snakker en kaptein. Denne rollen kler ham, hvisket han til meg etter seansen.
«Still early days», smilte jeg tilbake.
– Det er sant, men jeg tror muligens jeg har tatt feil av Pogba, repliserte han.
Annonse
Kan ikke misforstås
Søndag snakket Pogba igjen om utfordringer, men nå var tonen fundamentalt annerledes. Det handler ikke om utfordringen med å gjøre sitt ytterste for laget eller utfordringen om å vinne troféer med United igjen.
– Jeg tror, for meg, at det kan være en gunstig tid å få nye utfordringer en annen plass. Jeg tenker på dette, å få nye utfordringer en annen plass, ja.
Budskapet kan ikke misforstås. Pogba ønsker seg bort fra Manchester United.
Utspillet er som det første dansetrinnet i en taktisk tranedans der begge parter kommer til å spille sine kort med omhu.
Pogba og Raiola har åpnet offensivt med sitt første utspill.
Kanskje for offensivt.
For dersom Pogba skulle være usikker på hva utsagnet skulle bety for hans status blant United-fansen, kan han spørre Wayne Rooney som to ganger flørtet med en United-exit og begge gangene endte opp med en ny og forbedret kontrakt.
Da Rooney første gangen flørtet med tanken på å forlate United høsten 2010, hadde han allerede vunnet tre ligatitler, Champions League, to ligacup-troféer og et klubb-VM.
Han hadde dessuten blitt kåret til årets spiller av journalistene og av sine kolleger i PFA, og hadde bidratt i langt sterkere grad til Uniteds suksess enn det Pogba har gjort på sine tre sesonger siden tilbakekomsten fra Juventus.
Legg til troféene Rooney siden vant, samt det faktum at han er Manchester Uniteds og Englands mestscorende spiller gjennom tidende.
Annonse
Likevel er United-fansen delt i synet når Rooneys ettermæle skal fortelles.
Annonse
Pogba har vunnet Europa League og ligacupen med United, men det er i manges øyne et magert utbytte for spilleren som ble hentet som den brikken det moderne Manchester United skulle bygges rundt.
Sir Alex Ferguson strakk seg svært langt for å beholde både Eric Cantona, Roy Keane og Cristiano Ronaldo da de færreste så en løsning på respektive utfordringer.
Men Ferguson var også nådeløs når han hadde følelsen av at en spiller kunne skape uro i gruppen. Nevnte Roy Keane fikk merke det. Jaap Stam like så. Ruud van Nistelrooy og David Beckham også.
Store og betydningsfulle spillere. Likevel, ingen var viktigere enn laget. Ingen.
En ung Paul Pogba fikk merke det også.
Ferguson og United ønsket i utgangspunktet å beholde franskmannen, men med den ekstra bagasjen som kom med Mino Raiola, forble Ferguson prinsippfast, og franskmannen forlot Old Trafford for knapper og glansbilder til fordel for Juventus.
Og det kostet United dyrt å hente ham tilbake.
Svært dyrt.
«He is one of our own. That boy Paul Pogba. He has just been on loan», sang United-fansen som tok i mot ham med åpne armer sensommeren 2016.
Den samme fansen som nå har mistet tålmodigheten med franskmannen.
For et stort flertall av United-fansen vil det ikke være noen vei tilbake for Pogba nå.
Woodwards mann
– Jeg følte det som et svik fordi jeg hørte fra flere hold at det var en avtale som ble inngått allerede i desember, kanskje i januar.
Louis van Gaal sparte ikke på noe da han møtte Guardian-journalisten Jamie Jackson og blant annet snakket om mannen som skulle erstatte ham i managerstolen på Old Trafford, José Mourinho.
United har benektet at klubben kom med et konkret jobbtilbud til Mourinho på det tidspunktet, men kanskje var det likevel da listen med spillerne som portugiseren ønsket seg på Old Trafford ble forelagt Ed Woodward.
På sin aller første pressekonferanse som United-manager benyttet nemlig Mourinho muligheten til å forklare at han kom med en liste på fire spillere han ønsket seg.
Zlatan Ibrahimovic, Henrikh Mkhitaryan og Eric Bailly var allerede på plass da United, bare en times tid før avspark i Community Shield- finalen mot Leicester, annonserte at Juventus hadde gitt Pogba tillatelse til å dra på legesjekk hos United.
I praksis betød det at en overgang var nært forestående. Svært nært.
Og om annonseringen av legesjekken, like før start i sesongens aller første kamp, var en tanke snodig, kan det samme trygt sies om offentliggjøringen av kjøpet.
Midt på natten.
I dag, tre år etter, fremstår tidspunktet fremdeles som et mysterium, men trolig var det et ledd i å oppnå mest mulig oppmerksomhet i viktige kommersielle markeder i USA så vel som i Asia.
Foruten at han tidvis kan være en fantastisk fotballspiller, var det nettopp det kommersielle aspektet ved overgangen som fristet United-ledelsen.
Paul Pogba kan meget gjerne ha stått på listen Mourinho ga Woodward, og det er også fullt mulig at jakten på franskmannen intensiverte etter portugiserens ønske.
Men Paul Pogba var spilleren United hadde arbeidet med å hente i godt over et år før han kom, og det sies at en 20 år gammel Pogba var en av de første spillerne United hadde på radaren etter at Sir Alex Ferguson ga seg i 2013.
En etablert sannhet som ikke stemmer
Det har vært mange unoter i United-orkesteret siden Ferguson takket for seg for seks år siden, og for å holde oss til musikalske metaforer kan Pogba nå stille seg det samme spørsmålet som The Clash-vokalisten Joe Strummer gjorde i 1982:
«Should I Stay or Should I Go»
De fleste, Pogba inkludert, ser ut til å vite hva svaret er.
Men fullt så enkelt er det ikke.
I Madrid eller Torino for den slags skyld håper man nemlig at det er en annen The Clash-klassiker som snart vil bli gjeldende.
«London Calling».
Det er imidlertid svært tvilsomt om Ed Woodward vil ta opp telefonen i Uniteds fasjonable London-kontor i Mayfair og ringe sin kollega i Real Madrid Florentino Pérez eller kollegene i Juventus.
For det vil sitte langt inne for Woodward å selge Pogba som var verdens dyreste spiller da han kom til United.
I en alder av 23 år hadde han en lysende fremtid foran seg selv om han allerede hadde vunnet fire ligagull og to italienske cuptriumfer med Juventus samt spilt EM-finale med Frankrike.
Som en av adidas’ nye stjerneskudd skulle franskmannen også være Manchester Uniteds største kommersielle trekkplaster.
Nettopp derfor vil et salg av Paul Pogba være et stort prestisjenederlag for Woodward.
Ángel Di Maria, Morgan Schneiderlin, Memphis Depay, Henrikh Mkhitaryan, Daley Blind og Marouane Fellaini. Alle eksempler på høyt profilerte overganger under Woodwards ledelse der United endte opp med å måtte selge spillerne for en lavere sum enn de i sin tid ble kjøpt for.
Skal United i det hele tatt vurdere et salg av Pogba i sommer vil Woodward kun sanksjonere et salg dersom United får en betydelig gevinst.
Det snakkes om rundt 150 millioner pund. Både Real Madrid og Juventus kan ha råd.
Om de vil ta seg råd er en helt annen sak.
Kanskje har Woodward innsett i det stille at Pogba-drømmen i United ikke får noen lykkelig slutt og at det handler om ren forhandlingstaktikk.
Men franskmannen er en spiller som, nesten til det kjedsommelige, blir beskrevet som umåtelig viktig for Uniteds kommersielle interesser.
Men er Pogba så viktig, rent kommersielt for United, som man skulle tro?
Om en påstand blir gjentatt ofte nok blir den som regel oppfattet som en sannhet.
Men en faktasjekk av Uniteds regnskaper forteller en annen historie.
Relevante inntektskilder for United 2014-2018
Sesong
Sponsor
Lisensiert salg*
Mobilinntekter
Sum
2014/15
155
32
10
197
2015/16
160
97
11
268
2016/17
162
104
9
275
2017/18
173
103
8
284
Alle tall i millioner pund og hentet fra Uniteds offisielle regnskaper. * Lisensiert salg viser til lisensiert salg av alle produkter med Uniteds logo.
Beløpet som er verdt å bite seg merke i er økningen på inntektene fra salg av lisensierte produkter fra United fra 2014/15-sesongen og til 2015/16. Den formidable økningen kom da United byttet fra Nike til adidas og overtok styringen og kontrollen av posten som kalles «retail, merchandising and licensing» i klubbens egne regnskaper.
Men hvor er den enorme kommersielle effekten av Pogba?
Salg av United-relaterte produkter har økt med seks millioner pund siden 2015. Samtidig har mobilinntektene gått ned med ca. tre millioner pund.
Den største økningen har vært i de generelle sponsorinntektene fra mellomstore avtaler med et utall av ulike bedrifter verden over.
Pogba kan ha spilt en rolle, men han har ikke vært selve drivkraften.
En kjapp titt på sosiale medier vil også fortelle deg at de største stjernene fremdeles er lysår foran Pogba.
Følgere på Twitter: Cristiano Ronaldo: 78,4 mill Manchester United 19,5 mill David de Gea 12,3 mill Juan Mata: 7,76 mill Paul Pogba: 6,88 mill Marcus Rashford: 1,79 mill Romelu Lukaku 1,73 mill
Følgere på instagram: Cristiano Ronaldo 171 mill Lionel Messi 122 mill Neymar 120 mill Real Madrid 73,5 mill Barcelona 72,3 mill David Beckham 56,3 mill Paul Pogba: 35,3 mill Kylian Mbappé 30,2 mill Manchester United 29,3 mill David de Gea 10,6 mill
United skal nå ut i Europa League på bakgrunn av en skuffende 6. plass i Premier League sist sesong.
Likevel har klubben relativt gode forhandlingskort på hånden uansett om den vil beholde Pogba eller ei. United trenger strengt tatt ikke pengene, og Pogba på sitt beste er Uniteds viktigste utespiller.
På sitt beste.
Hvor ofte var han det sist sesong? I de to første månedene av Ole Gunnar Solskjærs managerperiode.
Hvor var han da det begynte å butte i mot? Hvor var lederen som hold en flammende pep-talk til sine franske lagkamerater under pausen av VM-finalen mot Kroatia?
Juventus hadde flere tallknusere i sving før klubben besluttet å betale nesten 100 millioner euro for Cristiano Ronaldo sist sommer. De ville forsikre seg om at han kunne tilføre Torino-klubben betydelige inntekter før de valgte å hente ham.
Om United selger Pogba denne sommeren er det kun én ting som skulle tale for at Pogba kan gå for en høyere overgangssum enn Ronaldo.
Alderen.
Og det siste Ole Gunnar Solskjær og Manchester United trenger nå en umotivert Pogba.
Vi nærmer oss slutten av juni allerede, men alt tyder på at dette kan bli en lang sommer og at Pogba-sagaen vil rulle og gå.
Med en spiller hvis kommersielle tiltrekningskraft virker kraftig overvurdert, en spiller som ikke virker motivert til å ta fatt på en ny sesong på Old Trafford og som flørter vilt med en ny arbeidsgiver bare halvannen uke før troppen igjen samles på Carrington har Ole Gunnar Solskjær fått en delikat utfordring i fanget om United-ledelsen setter foten ned for et salg.
Han må bruke all sin kløkt og overtalelsesevne for å få det beste ut av en spiller de fleste United-fans har gitt opp.
Akkurat det er en jobb de færreste misunner Solskjær.