For sammenhengen mellom bevisene, forklaringene og ekspertuttalelsene som ble innhentet på den ene siden, og konklusjonen til FAs disiplinærutvalg på den andre, er det i realiteten kun mulig å komme til én konklusjon:
Retorikken i, og grunnlaget for, dommen står til strykkarakter.
Annonse
– En total mangel på forståelse fra FAs utvalg
Dagen i dag, den 8. januar 2021, er en jeg holder kjær. Det markerer nemlig at det er nøyaktig 15 år siden jeg møtte min nåværende kona Lisa på Cuba.
Tankene går tilbake til da jeg pakket flyttelasset mitt, fylte min gamle Audi med 40 United-drakter, og alt jeg ellers hadde plass til, og rettet kursen mot London, drøye året etter at vi møttes.
Ikke snakker Cavani engelsk, ikke forstår han engelsk og hva er da egentlig rimelig å forvente at han har tilegnet seg av engelsk kultur på under to måneder?
Full av pågangsmot og eventyrlyst fikk jeg en særdeles god læresetning av min første sjef i London.
«Du skjønner engelsk, men det vil ta tid for deg å skjønne England».
I dag, snart 14 år etter, skjønner jeg særdeles godt hva han mente.
Multikulturelle, men samtidig konservative England, som stadig streber etter å være et av de mest nyskapende landene i verden, har tatt tid å bli klok på.
Jeg lærer fortsatt.
Annonse
Hver eneste dag.
Og det er kanskje den viktigste grunnen til at dommen mot Edinson Cavani er så urimelig i mine øyne.
Ikke snakker han engelsk, ikke forstår han engelsk og hva er egentlig rimelig å forvente at han har tilegnet seg av engelsk kultur på under to måneder, før han postet det mye omtalte Instagram-innlegget som skapte furore?
«Frikjent», men likevel dømt
Etter å ha scoret to mål i bortekampen mot Southampton i slutten av november, ble Edinson Cavani Manchester Uniteds redningsmann og helt.
En av dem som gratulerte Cavani etter de to scoringene var hans gode venn Pablo Fernandez.
«Asi te quiero Matadorrr!!!!!» lød meldingen fra kompisen.
I Latin-Amerika bruker man uttrykket Matador om en «killer» eller en «finisher».
Annonse
Rett og slett en som gjør kort prosess med motstanderen.
«Jeg elsker deg, matador», lød meldingen fra Fernandez.
Cavanis besvarte meldingen på sin instagram-konto med et emoji av et håndtrykk og teksten «Gracias negrito».
Og der ligger problemet i et nøtteskall.
Mens ordet «negrito» er et helt vanlig og kjærlig uttrykk å benytte i Latin-Amerika overfor noen som står en nær, oppfattes det av mange i England som støtende og krenkende, selv om jeg skal ærlig innrømme, etter snart 14 år i England, at jeg har tilgode å høre noen verken benytte ordet, eller si at det har blitt brukt mot dem på krenkende vis.
Ordbruken til Cavani er grunnen til at FA valgte å opprette sak mot United-spissen for brudd på FAs regel E3 (1).
For ordens skyld, dette er ordlyden i regel E3:
A Participant shall at all times act in the best interests of the game and shall not act in any manner which is improper or brings the game into disrepute or use any one, or any combination of, violent conduct, serious foul play, threatening, abusive, indecent or insulting words or behaviour.
Dette er tolkningen på et brudd på regel E3 (1), som Cavani ble funnet skyldig i:
A breach of Rule E3(1) is an “Aggravated Breach” where it includes a reference whether express or implied, to any one or more of the following: ethnic origin, colour, race, nationality, religion or belief, gender, gender assignment, sexual orientation or disability.
Til syvende og sist kan alt oppsummeres med et enkelt spørsmål:
Annonse
Skal Edinson Cavani straffes for å ha brukt ordet «negrito»?
Utvalget er av den oppfatning av at spilleren skrev meldingen som et tegn på affeksjon og takknemlighet, og at det, igjen, ikke var hans intensjon å være rasistisk eller krenkende overfor verken vennen eller andre følgere av Instagram-kontoen hans.
Det er mange hensyn som må tas og ikke minst forstås. Således er det ingen enkel jobb for FAs disiplinærutvalg, men det som er oppsiktsvekkende er å lese hvordan den skriftlige redegjørelsen fra utvalget er formulert og hvilke hensyn utvalget hevder å ha tatt.
Blant sakens fakta som utvalget presenteres kan vi lese følgende:
Edinson Cavani er født i Uruguay, er spansktalende og skjønner ikke engelsk og har heller ikke bodd i et engelskspråklig land.
Cavani hadde ikke gjennomgått noen form for medieveiledning eller undervisning som er relevant for England.
Pablo Fernandez, Cavanis venn som Instagram-meldingen var til, og som heller ikke er svart, forklarte utvalget at «negrito» var kallenavnet han hadde hatt hele livet. Fernandez forklarte videre at han selv hadde gitt det samme kallenavnet til sin sønn som et tegn på affeksjon. Fernandez viste også frem en rekke meldinger fra en WhattsApp-gruppe der uttrykket «negrito» gjentatte ganger ble brukt om han selv for å understreke poenget sitt.
Professor og Latin-Amerika-ekspert David Wood var hentet inn som ekspertvitne av FAs utvalg. Han forklarte at det er helt vanlig å bruke uttrykket «negrito» i latinamerikansk kultur og at konteksten ordet var benyttet i, ikke tilsier at ordet har noen rasistiske, krenkende eller sårende intensjoner, snarere tvert imot, selv om Wood påpekte at det nok vil oppfattes annerledes i England.
Da spilleren ble gjort oppmerksom på at Instagram-posten hans kunne bli tolket til å være krenkende i England, slettet han innlegget, og la ut en unnskyldning på Instagram-kontoen sin.
Når utvalget deretter går inn på selve vurderingen av de ulike uttalelsene og bevisene blir konklusjonen enda mer uforståelig.
Det var ikke en del av saken fra FA mot Cavani at spilleren med forsett hadde opptrådt rasistisk eller krenkende. Det er en konklusjon som utvalget støtter og er enig i.
Utvalget er av den oppfatning av at spilleren skrev meldingen som et tegn på affeksjon og takknemlighet, og at det, igjen, ikke var hans intensjon å være rasistisk eller krenkende overfor verken vennen eller andre følgere av Instagram-kontoen hans.
Utvalget er også klart på at spilleren ikke hadde noen bevisste intensjoner om å ramme noen og at han ikke kunne ha visst om at ordet kunne være støtende i England. Disiplinærutvalget understreker sågar at alle tilgjengelige og relevante beviser støtter den oppfatningen.
FAs sak baserer seg på at en gjennomsnittlig følger (av engelsk fotball, red. anm.), med ingen forståelse eller kunnskaper om latinamerikansk kultur og normer og heller ingen kunnskaper om forholdet mellom spilleren og hans nære venn, vil komme til den konklusjon at ordet er nedsettende om en annen rase.
Mange formildende omstendigheter
Utvalget peker dessuten kun på ett moment som er i straffeskjerpende retning og det er at Cavanis Instagram-konto har hele 7,9 millioner følgere.
I formildende retning kommer det imidlertid frem en rekke momenter.
Utvalget har stor forståelse for at Cavani verken kan skrive, snakke eller forstå engelsk, og derfor ikke har tilstrekkelig kunnskaper om at et ord som kan brukes kjærlig i hans hjemland, kan oppfattes krenkende i England.
Utvalget mener også det er oppsiktsvekkende at Cavani ikke har fått den nødvendige veiledningen fra Manchester United til tross for at han bare hadde bodd i England i knappe to måneder da innlegget ble lagt ut på Instagram.
Etter å ha listet opp en rekke argumenter som i seg selv er forklarende på både bakgrunnen for meldingen, dens intensjoner og budskap, kommer så den knusende setningen, men også setningen som simpelthen ikke gir mening:
Annonse
«Likevel er det ikke tilstrekkelig at spilleren ikke hadde slike intensjoner.»
Diplomatisk minikrise
Edinson Cavani er en svært populær spiller både i hjemlandet Uruguay og i Latin-Amerika for øvrig.
Derfor har heller ikke reaksjonene latt vente på seg.
CONMEBOL (det latinamerikanske fotballforbundet), sin uttalelse levner liten tvil om hva de mener om FA-utvalgets konklusjon.
I sterke ordelag kritiserte forbundet FA for manglende forståelse og innsikt, mens AFU (spillerforeningen i Uruguay) gikk enda lenger og fordømte FA for sin diskriminerende holdning overfor kulturen og livene til innbyggerne i Uruguay.
Det burde også være en plikt for FAs disiplinærkomité å vektlegge sine egne argumenter i saken langt sterkere enn de har gjort.
Forholdet mellom fotballforbundene i Uruguay og England er særdeles kjølig. I Uruguay har nå en av nasjonens største og mest populære sportspersonligheter fått en dom mot seg for å ha vist affeksjon ovenfor en venn. Det er en merkelapp det er vankelig å godta for innbyggerne i Uruguay.
Og jeg forstår dem så inderlig vel.
FA på sin side er av den oppfatning at Cavanis følgerskare på 7,9 millioner mennesker gjør det nødvendig for dem å reagere fordi meldingen og det famøse ordet «negrito» ble benyttet og kan oppfattes nedverdigende og krenkende i England.
FA har tatt kampen mot rasisme på alvor og det gleder meg. FA har både en rett og plikt til å gjøre en uavhengig vurdering av tilfeller der de mener spillere har benyttet ord og uttruykk som kan oppfattes rasistisk eller krenkende.
Men det burde også være en plikt for FAs disiplinærkomité å vektlegge sine egne argumenter i saken langt sterkere enn de har gjort.
Å liste opp en rekke momenter om hvorfor Cavani ikke burde blitt tiltalt, for så å konkludere med at det ikke er tilstrekkelig til frikjennelse, og uten å komme med noen som kan minne om en grundig forklaring på hvorfor utvalget kommer til den konklusjonen det gjør, er rett og slett ubegripelig å forstå.
Likevel overrasker det meg ikke. Og det er kanskje det tristeste av det hele.
Mange, inkludert engelskmenn, mener dette viser en konservativ arroganse og mangel på forståelde av andre kulturer.
For meg er det store spørsmålet hvorfor fokuset og iveren etter å straffe, gang på gang trumfer behovet for veiledning og forklaring.
Trengt opp i et hjørne
Manchester United og klubbens advokater skal, sammen med Cavani selv, ha vært involvert i flere diskusjoner både internt og med FA før Cavani til slutt aksepterte tiltalen.
Det store spørsmålet som mange vil stille seg er hvorfor.
Han ønsker å vise at han støtter kampen mot rasisme. Samtidig ble United og Cavani til slutt tvunget opp i et hjørne.
På den ene siden kunne både spilleren og klubben kjempet med nebb og klør mot tiltalen, risikert seks til tolv kampers karantene, og selv ved en frikjennelse fått et stempel som det ville være vanskelig å bli kvitt.
Alternativet var å akseptere tiltalen, understreke og få gehør for at ikke noe var rasistisk ment, og ta straffen på tre kampers utestengelse, en bot på 100.000 pund og obligatorisk undervisning i FAs rasismeprogram.
Det har slått meg mange ganger, lenge før denne saken kom opp, at iveren etter å straffe noen, nærmest for enhver pris, gjør at det åpenbart går prestisje i slike saker, der straff helt opplagt burde vært byttet ut med opplæring og undervisning og veiledning.
Cavani hadde fortjent bedre
Det er i hovedsak to grunner til at man straffer noen.
På den ene siden er det en personlig straff som skal ramme den som har gjort ne galt, og på den andre siden har man allmenpreventive hensyn å ta slik at folk flest skal forstå at det å gjøre noe ulovlig skal straffe seg.
Dersom det var blest om saken FA ønsket, for å kunne statuere et eksempel, kan en trygt si at de har fått det.
Edinson Cavani hadde faktisk fortjent mye bedre fra et forbund som skal ivareta interessen til engelsk fotball også langt utenfor Englands landegrenser.
Men den egentlige intensjonen med saken, og den påfølgende dommen, er jo å hindre bruken av ordet «negrito» i fremtiden både fra Cavani og andre latinamerikanske spillere når de benyttet seg av sosiale medier.
Det målet hadde FA oppnådd om de hadde tilskrevet Cavani og United og lagt ut en pressemelding om det.
En forklarende advarsel hadde holdt lenge, og jeg er overbevist om at alle parter hadde akseptert det.
I stedet har Cavani fått et stempel det er vanskelig å bli kvitt, selv om utvalget har frikjent United-spissen for å ha krenkende motiver for sitt innlegg.
Vanskelig balansegang
For Manchester United har det vært vanskelige hensyn å ta.
Klubben har gjort en fremragende innsats i kampen mot rasisme, og vil for alt i verden unngå at klubben blir involvert i en langdryg sak som handler om nettopp det.
Samtidig ønsker både Ole Gunnar Solskjær og klubben å forsvare spissen.
Løsningen ble å inngå et form for kompromiss, men det har kostet både United og Cavani.
Og mens fotballforbund i Latin-Amerika ypper til strid, og Cavanis spillerkolleger fra samme region er i opprør, har United-spissen selv forholdt seg rolig.
Men hva han tenker innerst inne er det vanskelig å si med sikkerhet annet enn at han garantert føler seg urettferdig behandlet etter noen få måneder i England.
Og akkurat det er det ikke vanskelig å forstå.
Edinson Cavani hadde faktisk fortjent mye bedre fra et forbund som skal ivareta interessen til engelsk fotball også langt utenfor Englands landegrenser.