Er det bare Pogba som har nøkkelen?

– Jeg tror Old Trafford har savnet de store europeiske kveldene, sa José Mourinho, før han slengte en kommentar i retning Louis van Gaal om at United ikke engang kom seg videre fra gruppespillet forrige gang de var i Champions League.

Mourinho har gode minner fra Sevilla, men denne onsdagskvelden ble ikke helt som da han for 15 år siden vant sitt første europeiske trofé i samme by.

Med Deco på midtbanen slo Mourinhos mannskap Celtic 3-2 i en festlig finale der Derlei ble matchvinner i ekstraomgangene.

Som Real Madrid-trener returnerte han til den historiske handelsbyen og ydmyket «Los Blanquirrojos» (de hvite og røde) 6-2 – ved to forskjellige anledninger – da med Mesut Özil i Deco-rollen.

Onsdag kveld hadde Mourinho verken en midtbanedirigent eller et lag som kunne score mål.

Matchvinneren sto derimot på Uniteds egen banehalvdel og het David de Gea.

Før kampen snakket alle om Paul Pogba, under kampen snakket alle om Paul Pogba og etter kampen snakket alle om Paul Pogba.

Det kommer vi også til å gjøre fram til Chelsea kommer på besøk på Old Trafford på søndag.

Realiteten på Ramón Sánchez Pizjuán var uansett at United var ganske dårlig uten Pogba i 17 minutter og også ganske dårlig med Pogba i de resterende 73.

I alle fall offensivt.

Jeg kjøper argumentet om at spillestilen til Mourinho kanskje baserer seg i vel stor grad på at enkeltspillere finner fram tryllestaven foran motstanderens mål.

Likevel er det ikke sånn at managerens filosofi er en pute spillerne kan gjemme ansiktet sitt i når det ikke går deres vei.

Uansett spillestil er det noen som er nødt til å stå fram. Og det ansvaret kan ikke ligge på Paul Pogba alene.

Det er naturligvis bare å erkjenne at 24-åringen som for halvannet år siden var verdens dyreste fotballspiller er ganske langt unna å forsvare den prislappen for øyeblikket, men det er bekymringsverdig hvis det er tilfelle at United spiller godt bare når Pogba er god.

Hva med bidraget til Romelu Lukaku i storkampene? Skal ikke han som United-spiss score på den ene sjansen han får når han sender ballen over tverrliggeren til Sergio Rico i første omgang? Blikket han sender i retning linjemannen i håp om å være offside vitner i alle fall om at han vet at den ballen skulle vært i nettet.

Skjoldet til Nemanja Matic har slått sprekker siden i høst, og er det ikke litt bekymringsverdig hvordan kaptein Antonio Valencia slipper til Joaquin Correa til skudd etter skudd på sin høyreside?

Og da har vi ikke engang snakket om Alexis Sánchez som byttes ut et kvarter før slutt.

I et av rommene på Ramón Sánchez Pizjuán henger det et bilde fra 2014 der Sevilla feirer den tredje av sine fem titler i Europa League. I bakgrunnen av jubelscenene, bak Ivan Rakitic og Alberto Moreno, klapper en sindig skotte mens han betrakter Sevilla-spillerne foran seg.

Applauderte Sir Alex Ferguson onsdagens forestilling mellom Sevilla og United? Sannsynligvis ikke.

– United aner ikke hva de driver med, konkluderte sidemannen min fra Daily Mail på pressetribunen.

United-fansen måtte som vanlig stå igjen på stadion til spanjolene hadde gått hjem og holdt stemningen oppe i nattemørket med sanger om Cristiano Ronaldo og Eric Cantona, men det handlet nok mer om lettelsen over et gunstig utgangspunkt før returoppgjøret enn en begeistring for de 90 minuttene United leverte.

Poenget mitt er ikke å skitne til et sterkt resultat i Sevilla.

Manchester City er det eneste engelske laget som har slått Sevilla på bortebane i en europeisk turnering, og spanjolene har bare tapt én av sine siste ni kamper i Europa.

Og hvordan var det nevnte Ferguson løste utslagsrundene i Champions League? Det var i alle fall ikke ved å storme i angrep på bortebane.

Seks av hans åtte siste bortekamper i åttedelsfinalen endte med uavgjort eller tap. Kun mot Milan (3-2) i 2010 og mot Lille (1-0) i 2007 ble det seier:

• 2014: Olympiakos 0-2
• 2013: Real Madrid 1-1
• 2011: Marseille 0-0
• 2010: Milan 3-2
• 2009: Inter 0-0
• 2008: Lyon 1-1
• 2007: Lille 1-0
• 2005: Milan 0-1
• 2004: Porto 1-2

Så resultatet kan ingen ta fra Mourinho i det som var hans 140. kamp i Champions League.

Men måten United graver ut et 0-0-resultat gjør at diskusjonen om lagets spillestil og Pogbas rolle vil rulle videre, spesielt all den tid City dominerer som de gjør.

Vil alle brikker falle på plass så fort Pogba finner rollen sin i 4-3-3? Ikke nødvendigvis.

Franskmannen hadde eksempelvis en fin detalj der han satte United-angrepet i gir ved å vende bort en Sevilla-spiller på midtbanen og spille fri Juan Mata på direkten, men det påfølgende innlegget nådde aldri fram til Lukaku.

Mannen med dirigentpinnen er den kanskje viktigste spilleren i alle topplag som skal angripe, men det er flere strenger som må stemmes for at det skal bli musikk.

Hvordan skal Lukaku spilles god? Ifølge Opta hadde United ett vellykket innlegg i løpet av hele kampen mot Sevilla. Hvor passer egentlig Alexis Sánchez best, og hvordan er det for resten av laget å forholde seg til at midtstoppere går inn og ut av laget av ulike årsaker?

Kevin De Bruyne og Andrés Iniesta er utvilsomt fantastiske spillere i sine roller, men de spiller også for lag som har spilt seg gode sammen og funnet sitt mønster.

Jeg tror heller Paul Pogba finner rollen sin så fort brikkene i kollektivet faller på plass enn at vi snakker om en omvendt dynamikk.

Det betyr at flere enn David de Gea må stå fram.

Først da kan vi begynne å snakke om europeiske kvelder med eventyrlig sus på Old Trafford, Mourinho.

Det er ikke Champions League-hymnen som skal stå for stjernestøvet, det er det United-spillerne som skal.