En ydmykelse for UEFA som må få konsekvenser for FFP

Manchester Citys utestengelse på to år fra Champions League er opphevet, og boten er redusert fra 30 til 10 millioner euro.

For City er Court of Arbitration for Sport (CAS), idrettens egen voldgiftsdomstol, sin avgjørelse praktisk talt en full seier for klubben.

For UEFA er avgjørelsen noe i nærheten av en komplett ydmykelse som trolig vil tvinge frem en reformasjon av dagens Financial Fair Play-regelverk.

Blank frifinnelse for den groveste anklagen

Når UEFA går på et presisjenederlag av dette kaliberet, er man nødt til å spørre seg om dagens FFP-regelverk er tilstrekkelig fundamentert.

Michel Platinis baby skulle revolusjonere klubbdriften i europeisk fotball, men nå er FFP i beste fall i knestående.

Om lag 30 ganger tidligere hadde UEFA ilagt sanksjoner, og i flere tilfeller utestengelse fra Champions League og Europa League mot en rekke klubber tilknyttet UEFA.

At europeiske miniputter som Vojvodina, Osijek og Astra Ploiești har blitt ilagt bøter for ikke å ha opptrådt i tråd med FFP-reglementet, får de færreste til å heve et øyenbryn.

Når nyrike lag som Malaga og Anzhi Makhachkala, samt tyrkiske Galatasaray, Fenerbahçe, Bursaspor og Trabzonspor blir møtt med restriksjoner blir det straks mer interessant.

Sanksjoner mot Champions League-gjengangere Zenit Saint Petersburg; AC Milan og Paris Saint-Germain skaper overskrifter langt utenfor Russlands, Italias og Frankrikes grenser.

Men sanksjonene mot Manchester City er likevel i en særklasse.

Eller rettere sagt, saken er i en særklasse.

For de mest alvorlige sanksjonene, nemlig utestengelsen fra Champions League og Europa League, ble opphevet mandag.

Reaksjonen fra UEFA mot City, som også ble bøtelagt av UEFA i mai 2014, var saken der UEFA ikke bare raslet med sablene, men praktisk talt la alle eggene i en kurv, satte sin prestisje på spill og trengte en domfellelse for at FFP-reglementet skulle fremstå som både troverdig og rettferdig i UEFAs øyne.

Prestisjenederlag som vil svi

Det endte med et sviende nederlag for UEFA, og ingenting vil svi mer enn at City ble frifunnet på punktet om at eierne skulle ha skutt inn penger i klubben fordekt som sponsorinntekter.

Dette er nemlig hovedessensen som UEFA vil til livs. En overdreven og oppblåst pengebruk, finansiert av styrtrike eiere som pøser inn penger og gir urettmessige konkurransefortrinn. 

Arsene Wenger kalte det økonomisk doping. Det er lett å skjønne hva franskmannen mener.

Det er imidlertid vanskelig å konkludere i dag, på et juridisk grunnlag, om dommen fra CAS er riktig. CAS har ikke kommet med noen redegjørelse for domsgrunnlaget og det er først ventet om noen dager.

Det er imidlertid en ting som er vanskelig å forstå, og som fremstår som en klar logisk brist:

Hvorfor opereres det med en foreldelsesfrist på fem år, når det som har skjedd, i den omtalte perioden, er helt sentralt i den utviklingen City har hatt for å komme dit klubben er i dag?

Dokumentene som den portugisiske hackeren Rui Pinto i sin tid delte med utvalgte medier, også kjent som Football Leaks, dannet hovedgrunnlaget for UEFAS etterforskning og påfølgende reaksjon mot City.

UEFA trodde åpenbart at de hadde en sterk sak, men Citys advokater har utvilsomt gjort en god jobb.

Klubben har hele veien stått fast på at de lekkede dokumentene var en del av en svertekampanje mot klubben, og kalt den opprinnelige grunngivelsen til UEFA for både mangelfull og fordomsfull. 

Abu Dhabi United Group, ledet av sjeik Mansour bin Zayed Al Nahyan er først og fremst kjent for sitt eierskap av City Football Group, der Manchester City er flaggskipet. 

Men selskapet har også eierinteresser i klubber i USA, Australia, India, Japan, Spania, Uruguay, Kina og Belgia.

Hovedmålet har vært å skape en ledende fotballklubb på hvert av klodens kontinenter, men ankepunktet mot sjeik Mansour og hans selskap har hele tiden vært måten virksomheten har blitt finiansiert på. 

Kritikere har ment at store deler av finansieringen av Manchester City har kommet via oppblåste sponsoravtaler.

Det har følgelig fungert som et skalkeskjul for rene kontantinnskudd fra eierne, og igjen ha blitt brukt til betydelige spillerkjøp, i dette tilfellet i perioden mellom 2012 og 2016.

Det var dette punktet UEFA virkelig trengte å få medhold i fra CAS, men som CAS i realiteten har avvist som «for dårlig begrunnet» eller «foreldet».

I dag var tonen fra UEFA heller spak. 

«UEFA tar til etterretning at CAS-panelet har konkludert med at det ikke er tilstrekkelig bevis til å underbygge alle konklusjonene i denne saken og at mange av de angivelige bruddene var foreldet på grunn av femårsperioden i UEFAs reglement. Gjennom flere år har Financial Fair Play spilt en betydelig rolle i å beskytte klubber og hjelpe dem til å bli finansielt bærekraftige. UEFA og ECA vil forbli trofast mot disse prinsippene».

Det kan pakkes inn i fine formuleringer, men konklusjonen forblir den samme.

For UEFA er ydmykelsen bortimot fullkommen. 

Verdensomspennende nettverk

Om utestengelsen på to år hadde blitt stående, er det vanskelig å se hvordan Manchester City både kunne beholdt sine beste spillere, eller hentet nye stjernespillere til klubben.

Men en utestengelse ville rammet mer enn bare Manchester City. 

Hele prosjektet til City Football Group ville fått et solid skudd for baugen, muligens med uopprettelige skader. Nå er det imidlertid ingenting som tyder på en kursendring for Citys eiere. For hvorfor skulle det egentlig det? Eierne ønsker at City navnet skal bli synonymt med suksess over hele kloden, og vil ikke stoppe nå.

Særlig ikke etter denne dommen.

En utestengelse fra Champions League derimot kunne gjort City-navnet synonymt med helt andre begreper og betegnelser.

I teorien kan det fortsatt skje, for Premier League har også sitt eget FFP-regelverk, om enn med noen andre retningslinjer enn UEFA.

En domfellelse som medførte utestengelse fra europeiske klubbturneringer for City, kunne ha blitt fulgt opp med ytterligere sanksjoner fra Premier League. Det kan fremdeles skje, men det er vanskelig å se for seg at det blir resultatet nå.

City har i realiteten blitt frifunnet (med unntak av en bot på 10 millioner euro), og har bitt seg fast i toppen av engelsk og europeisk fotball. De enorme TV-inntektene fra Premier League, og ikke minst Champions League, vil derfor fortsette å trille inn på konto på Etihad Stadium i Ashton New Road. 

Der ble mandagens avgjørelse garantert mottatt med stor lettelse.

United kan avgjøre alt selv

Det ble den neppe hos konkurrentene.

For Manchester United, Chelsea, Leicester og potensielt Wolverhampton og Sheffield United, er mandagens dom nemlig dårlig nytt.

Men selv om Manchester United-spillerne lader opp til mandagens kamp mot Southampton, vel vitende om at en 5. plass ikke er tilstrekkelig for å nå Champions League neste sesong, har Solskjærs mannskap skjebnen i egne hender.

Fire trepoengere på de gjenstående kampene mot Southampton, Crystal Palace, West Ham og Leicester garanterer United Champions League-spill neste år. Om United vinner de tre første oppgjørene, vil også uavgjort i den siste kampen mot Leicester være nok.

I tillegg kan United nå Champions League gjennom å vinne Europa League som starter opp igjen i august.

I 2016/17 måtte José Mourinho i flere måneder balansere mellom Premier League og Europa League, mens Solskjær har den luksusen at han kan fokusere på én turnering av gangen. 

Og det er utvilsomt verdifullt for både Solskjær og United.

For Manchester United vil Champions League-spill neste sesong være viktigere enn noen gang tidligere. Uniteds kontantbeholdning har blitt kraftig redusert som følge av mangel på Champions League-fotball denne sesongen, og ikke minst den pågående corona-situasjonen med tomme tribuner.

United vil ikke bare gå glipp av betydelige inntekter om Champions League-plassen glipper. Da vil også en klausul i kontrakten med utstyrsleverandør adidas bli aktivert (to sesonger på rad uten Champions League), noe som gjør at United vil miste 30 prosent av den årlige avtalesummen på 75 millioner pund.

Det tilsvarer 22,5 millioner pund. I disse tider er det en betydelig sum.

Neste års sesong blir også den siste med de nåværende avtalene med Chevrolet og Aon som sponser henholdsvis draktene og treningsutstyret. AON sponser også navnet på Uniteds treningsfelt på Carrington.

For United er det viktig å ha så gode kort på hånden før de nye sponsoravtalene spikres. Det får de om Champions League-spill sikres, og første del av innspurten kommer allerede mandag kveld mot Southampton på Old Trafford.

United fikk ingen hjelp fra CAS, men er fremdeles herre over sin egen skjebne og situasjon.

Over to You, Ole.