En hyllest til Brandon Williams

Det var ingen stor fotballkamp vi var vitne til mot Wolverhampton Wanderers.

Paul Scholes var en av ekspertene BT Sport hadde på sidelinjen på Old Trafford før, under (i pausen) og etter oppgjøret mot Wolves.

Scholes la opp (for andre gang) i 2013, og han har nå blitt 45 år, og er selvsagt altfor gammel for et comeback. Mot Wolverhampton tenkte undertegnede likevel tanken. Ikke fordi Scholes egentlig er i fysisk stand til det, men fordi tempoet i kampen var så tregt at det faktisk ville vært tilpasset rødtoppens nåværende form.

Om det ikke er åpenbart: dette er ikke positivt ment, selv om avansementet naturligvis var det viktigste, og selv om Wolves er en vesentlig tøffere motstander enn Norwich.

Spillestilen som gjør Williams til en favoritt

En av de som definitivt kom positivt fra denne kampen, var uansett Brandon Williams. Igjen.

Det var ikke bare Mata som fikk undertegnede til å gå smilende hjem fra Old Trafford, til tross for at kampen var ganske middelmådig. Det var Williams.

Han gjorde stort sett en god jobb defensivt, og offensivt var han alt det som lagkameratene ikke var – en spiller som satte fart, var direkte og løp med ballen gjennom ledd.

Denne uredde stilen gjorde onsdag gang på gang Williams til den spilleren som fikk løftet supporterne opp fra setene på Old Trafford – de eneste andre som egentlig virkelig klarte det var Martial (i forkant av Matas mål) og Rashford (under hans gjestevisitt).

Nemanja Matic trenger ikke kritikk etter Wolves-kampen etter å ha levert nok en godkjent kamp, men når en ser på forskjellen i energinivået til disse to så er det nesten litt rart å tenke på at de holder på med samme idrett, det blir litt som å høre Alex Rosén kommentere snooker, eller som å booke et punkband til en heklefestival.

De av oss som har fulgt Williams på yngre lag gjennom noen år nå, er ikke overrasket over ungguttens spillestil – dette er sånn han alltid har spilt. Williams har blitt en så stor favoritt for mange (redaktør Langerød hadde han vel som en favoritt på yngre lag også, om jeg ikke husker feil), og undertegnede er sikkert ikke alene som å nesten føle at det er rart å plutselig måtte «dele» Brandon med resten. Det var nesten som om han var vår lille hemmelighet, i skyggen av den mer talentfulle Mason Greenwood.

Null hull

Vi har egentlig blitt vant til at Williams er en av spillerne som presterer best, og det er lett å begynne å ta det for gitt.

Det bør vi ikke gjøre. Det er ingen selvfølge at en spiller skal klare å ta steget opp på denne måten.

Den største overraskelsen, selv for de av oss som altså har likt Manchester-gutten en stund, er at han har vært såpass god defensivt.

Joda, han har gjort feil, og han er uferdig, men diskusjonen om han er vårt nye førstevalg som venstreback er ikke en fullstendig malplassert debatt – han er nemlig nå en reell utfordrer for Luke Shaw. Det ville han ikke vært om han ikke også presterte defensivt.

Aaron Wan-Bissaka på motsatt side er god på å få liv i publikum med noen herlige taklinger, men mot Wolves gjorde Williams akkurat det like mange ganger.

Som det har blitt sagt andre steder: United har nå holdt nullen i seks av de siste sju kampene Williams har spilt i.

– Ville spist motstanderens nese for å vinne kampen

God offensivt, og god defensivt, men likevel er det enda mer å like med Williams.

Joda, vi elsker at han er et lokalt akademiprodukt, men det er noe med hele innstillingen hans som fascinerer – han virker rett og slett som riktig type for Manchester United.

Det var vanskelig å ikke like hvordan han taklet ulvenes provokasjonsforsøk denne onsdagen.

Gary Neville beskrev Williams godt på Twitter:

– Jeg liker Brandon Williams. Det jeg liker spesifikt er at han har blikket til en som ville spist motstanderens nese for å vinne kampen. Fortsett, gutt! Han kan spille fotball også, noe som alltid er en bonus.

Uansett er i alle fall Neville inne på noe viktig. At han har både offensive og defensive ferdigheter er én ting, men det viktigste foreløpig er uansett at Brandon Williams ser ut til å ha den perfekte innstillingen og vinnerviljen til å kunne ta steget.

Han står nå med 16 kamper for Manchester United, og har med det passert en spiller som Cameron Borthwick-Jackson, som i Louis van Gaals system så ut som en spennende back.

Williams har uansett langt mer ved seg, og viste også mye mer i yngre klasser enn det CBJ noen gang gjorde.

Akkurat nå er det lite som tyder på at Williams vil ha en lignende fremtid som Borthwick-Jackson.

Williams kan være fremtidens mann i Manchester United, og det skal konkurrentene i så fall få merke.

Nå er han uansett nåtidens mann, og det vil ikke sjokkere noen om han spiller fra start mot Liverpool.