Dette er ansvarlig redaktør Dag Langerøds umiddelbare mening etter 3-1-seieren borte mot Tottenham.
Jeg hater VAR når det brukes på denne måten.
Det strider mot alt jeg ble glad i med fotballen.
Ja, McTominays arm traff Sons arm, men hvem var det som forsøkte å dra ned McTominay først? Hvor ofte skjer ikke det der i løpet av en kamp?
Annonse
Den måten fotballen nå bruker milmetre og videobilder i slow motion for å annullere scoringer på er en skam.
VAR brukes også så tilfeldig.
En arm som den McTominay traff Son med skjer kanskje ti ganger i løpet av en kamp. Det er stemplinger og annet som dommere kan overse hvor som helst, men uten at det får noen konsekvens.
Ta 1. omgangen mot Tottenham da Rashford ble meid ned like utenfor 16-meteren, men ingenting blir sett på eller vurdert.
Så vet jeg godt at av og til så går dette mot United. Av og til går det for United. Sånn er det med alle lag, men jeg blir overrasket om det er noen som synes det er greit.
Hvor vondt Son hadde det så vi noen sekunder senere etter at han hadde rullet rundt og rundt og rundt. Da løp han nemlig uanstrengt videre. Jeg vil mene det er filming – at så fort man kjenner antydning til noe i nærheten av eget ansikt eller hals eller kropp så faller man.
Son, VAR, dommerne og regelverket er en eneste stor skam, uavhengig av om vi til slutt vant denne kampen.
Måten VAR ødelegger fotballen på nå med uforståelige avgjørelser skjer for ofte og helt uten at det er mulig å forutse hva de bestemmer seg for. Det er lotto.
Fred satte imidlertid 1-1 med sin første bortescoring noensinne i Premier League for United. Jeg synes brassen hadde hatt en svak kamp frem til da, spesielt før pause, men han spilte seg voldsomt opp med 2. omgangen sin.
Det skal imidlertid sies at grunnet VAR så turte jeg ikke å juble eller oppdatere for scoring på united.no før lenge etter at ballen var i mål.
Jeg ser Cavani og tenker på Haaland/Kane
Jeg jublet imidlertid vilt da Cavani gjorde 2-1.
Uruguayaneren hadde sist en god kamp for United tidlig i februar, men i denne synes jeg igjen at han var en av våre beste. Med redningen – headingen i egen stolpe seks minutter før full tid – kan han gjerne få bestemannspremien for min del. Han ble altså snytt for det som skulle vært 1-0, men 2-1 kunne ingen ta fra ham.
En Cavani i nogenlunde form er også ekstremt viktig så lenge Martial er ute og Rashford sliter med kroppen sin.
Annonse
Når jeg ser Cavani som det så tenker jeg automatisk også på hva en frisk og motivert Harry Kane eller Erling Braut Haaland kan bety for dette laget.
Solskjær har rett om Greenwood
Mason Greenwoods pasning til Cavanis 2-1-mål var også glitrende, og med 3-1-scoringen har han plutselig mål i to Premier League-kamper på rad. Så fortjent – og noe som understreker at Solskjær har hatt rett – han har utviklet seg selv om målene ikke har kommet like ofte.
En magisk 2. omgang
Seieren var rett og slett fantastisk.
Det var tre poeng som sikret topp fire og trolig 2. plassen.
Det var en magisk 2. omgang.
Det er mange som har savnet noe ekstra fra dette United-laget, men nå fikk de det. Slik utgangspunktet for kampen var, slik 1. omgangen ble, så er det vanvittig imponerende.
Jeg skal også nå være tøff i trynet: Uansett hvordan det går videre i sesongen så mener jeg at man tar feil hvis man ikke øyner å se fremgangen som er i dette United-laget.
Strålende av Henderson
Jeg ble imponert – igjen – av Dean Henderson.
Annonse
Sweeperkeeper-spillet hans er noe David de Gea ikke gjør like ofte, og var viktig i denne kampen. Beinparadene på Son og Kanes avslutning etter pause var som det beste fra De Gea.
Annonse
Han er nå vår førstekeeper – uansett hvem som står mot Granada torsdag.
Doktoren sier: En ukes hvile nå
I den kampen – mot Granada – vil jeg imidlertid ikke se Marcus Rashford. Han klarte 70 minutter søndag, men nå skal han ha en ukes pause. Ja, kanskje han kan være et alternativ fra benken – som krisehjelp hvis nødvendig, men egentlig ikke – gi ham fri den kvelden også, Ole.
La dere merke til den fysiske forskjellen
Men angående Rashford og den fysiske formen – det som imponerte var vår fysiske form. Kanskje handlet det om at vi var forbannet, men vi styrte hele 2. omgang. Det var ett lag som ville vinne – oss – og ett som håpet å utnytte at vi satset.
Da Mourinho forsvant så var ikke spillerne våre ordentlig trent. Det har Solskjær sagt, og det var godt å se at vi fysisk ser ut som et helt annet lag enn Tottenham – og det altså bare et par dager etter Spania-tur og det mot et lag som hadde en hel uke å forberede seg på.
Pogba også veldig god
Jeg var også glad for å se Paul Pogba på kant.
Jeg har selv skrevet om det på united.no flere ganger – at Pogba akkurat nå ikke er i toppform til å spille sentralt på midtbanen – men her fant han rom og brukte kreativiteten sin i denne kampen. Kreativiteten hans føles også avgjørende for dette laget.
Derfor skrev jeg på denne siden i landslagspausen at jeg tror Pogba fort blir den som kan utgjøre den store forskjellen for dette United-laget i innspurten.
Han fortjener i alle fall en god score på børsen.
Mentaliteten er blitt stor
Men det viktigste fra denne kampen – mentaliteten i dette laget, måten de bare leverer på igjen og igjen og igjen. Hvordan de gang på gang snur til seier.
Det er nå 23 kamper og 449 dager uten bortetap i ligaen.
Bruno Fernandes vet fortsatt ikke hvordan det er å tape borte i Premier League.
Alle vet at United foreløpig ikke er bygget ferdig, at vi ikke er verdens beste lag, men det de har fått til i en så vanskelig sesong med kamper hver tredje-fjerde dag – helt uten preseason eller noe særlig hvile – knallsterkt.
