MERK: Saken er oppdatert etter at nye opplysninger om pris og tilbakekjøpsklausul kom sent onsdag kveld.
James Garner til Everton.
Femåskontrakt hos en annen Premier League-rival.
Onsdag ettermiddag ble det «Here We Go» for det fra Fabrizio Romano.
Annonse
More on James Garner deal. Medical already completed, terms now fully agreed with the player and £15m fee confirmed — with buy back clause for United. #EFC
James will sign as new Everton player in the next minutes — five year deal valid until June 2027. Here we go. pic.twitter.com/KAsMQZOEXN
Det var ikke sånn det skulle gå, og jeg sliter med å finne en overgang ut av United som jeg er så skuffet over de siste årene.
Jeg husker jeg fortvilte den gangen favoritt Lee Sharpe forsvant til Leeds for veldig lenge siden. Jeg hadde et liknende forhold til Keith Gillespie, som forsvant til Newcastle da vi fikk Andy Cole. Jeg hadde også helt andre drømmer for Danny Welbeck enn det Louis van Gaal hadde og siden jeg tidlig møtte og likte Mats Møller Dæhli godt så håpet jeg sterkt at han også skulle klare å ta steget.
Ravel Morrison og Andreas Pereira herjet på akademiet, men jeg hadde aldri altfor sterke følelser for dem selv.
Men jeg fikk det for James Garner.
Han har vært i klubben siden han var åtte. Han har tatt steg hele veien, helt siden Premier League-debuten bare 17 år gammel i 2019. Det har vært smarte utlån. Det har vært spilletid og utvikling.
Forrige sesong ble en eneste lang seiersrunde. Han var aldri skadet. Han tålte to kamper i uka en såpass tøff liga som Championship er. Han viste frem pasningsfoten, dødballfoten, gode holdninger, lange bein og en krigervilje som jeg tenkte at «det der må vi da klare å få bruk for også i United!».
Casemiroer og Antonyer og stjernekjøp er vel og bra, men det er noe ekstra med våre egne. I alle fall for meg. Jeg har for eksempel aldri navn bakpå United-drakta mi, men hvis det skulle vært noe så ville det vært «Edwards», fordi han er vår, kun vår og alltid vil være det.
Alt han leverte forrige sesong leverte Garner også som 20-åring.
Annonse
Han stod også frem i imponerende cupkamper mot Arsenal, Leicester og Liverpool.
Det var så bra at jeg tok meg selv i å sette meg ned for å se på Nottingham Forest spille. Bare på grunn av ham.
Det ble nesten litt som i 1995, da det første jeg sjekket i Shoot og Match var børskarakterene til David Beckham da han var på utlån i Preston. Det var noe spesielt med Beckham, akkurat som jeg følte at det kunne være noe ekstra med Garner.
Han spilte seg også inn på det engelske U21-landslaget, der vi faktisk ikke har hatt altfor mange utespillere de siste årene.
Med Erik ten Hag inn som ny manager så vokste bare håpet hos meg om at han skulle lykkes også i United, fordi vi alle vet at Ten Hag har utviklet så mange spillere, tatt de til nye nivåer.
Ten Hag utvikler også lag, han skaper kollektiv og da jeg så hvor bra Garner var i et velfungerende kollektiv i Nottingham Forest så tillot jeg meg altså å drømme litt ekstra.
I stedet ble altså fasiten at Ten Hag mente at han ikke var rett å satse på. I alle fall ikke der United nå er i livet.
Garner var også litt uheldig, siden en skade satte ham utenfor i store deler av juli. Dermed mistet han muligheten til virkelig å overbevise Ten Hag, som i stedet falt ned på at andre krefter trengs. En Casemiro. Ideelt sett en Frenkie de Jong. Og Scott McTominay, Fred og Donny van de Beek ble nok alle vurdert som bedre, i alle fall der United nå står som klubb, der vi er en klubb som skal tilbake til toppen, hvor plassene for de yngste i en knalltøff Premier League-sesong nok ikke er altfor mange.
Annonse
Samtidig var Garner salgbar. Han hadde ikke altfor høy lønn, han er ung, han har vist at han kan nylig og dermed hentet United altså ifølge Romano 15-20 millioner pund ut av dette. Samtidig melder The Athletic at United kun får ni millioner pund nå, som i så fall ikke høres ok ut. Det er mindre penger inn for Garner enn United fikk for Andreas Pereira.
Så er vel sjansene for spilletid i Everton betydelig bedre for Garner enn det det ville vært i United. I alle fall hvis han griper de sjansene han får. Sånn sett så kan man faktisk mene at dette er en ok deal for alle parter, både oss og Everton, men også Garner selv.
Jeg vet heller ikke om Garner har europeisk toppklasse i seg. Til det er ett veldig godt år i Championship for lite.
Det var imidlertid noe der, noe jeg likte, noe jeg så gjerne skulle sett mer av mens han var ikledd United-drakta. Derfor var dette litt skuffende, selv om det kan ha vært rett.
De fleste kjenner nå stortalentet Alejandro Garnacho, men han har bare akkurat fylt 18 år. Garner var på mange måter den ene av våre egne som jeg virkelig trodde kunne ta steget opp. Også allerede denne sesongen.
Slik ble det ikke.
Så har Romano meldt at United har skaffet seg en tilbakekjøpsklausul, men igjen – det er ikke altfor ofte sånne brukes. Laurie Whitwell i The Athletic melder at det ikke er en slik klausul.
Det føles uansett som om nå vi gjorde et valg, og det var at James Garner trolig ikke har det som trengs for å nå helt til topps. Ellers hadde vi vel heller lånt ham ut.
Det er en helt grei vurdering, trolig også rett. Det er få som når gjennom nåløyet, men Garner kommer likevel til å være en av de spillerne jeg holder ekstra med, selv om han ikke spiller for United.
