– Kampen om eierskapet tilspisser seg. Det samme gjør kampen om 1,1 milliarder «kunder»

Samtidig som Erik ten Hag og hans mannskap gjør unna de siste forberedelsene før kveldens kamp mot Real Betis i solfylte Sevilla, inntar Sjeik Jassim Bin Hamad Al Thans rådgivere Manchester.

Delegasjonen fra Qatar skal blant annet gjeste Old Trafford og Carrington og gjennomføre viktige møter før den returnerer til varmere strøk. 

Fredag er det ventet at Sir Jim Ratcliffe selv kommer til å være i Manchester når INEOS´representanter skal gjennomføre et lignende besøk.

De to grupperingene er dessuten ikke de eneste som sikler etter United. Ifølge Telegraph er det hele åtte investorgrupper som fremdeles er involvert i prosessen.

Tøffere konkurranse om sponsorene

Noen timer etter at Manchester United-supporterne gikk skuffet hjem fra Old Trafford etter 0-0 mot bunnlaget Southampton, kunne Newcastle-fansen juble for 2-1-seieren mot Wolverhampton.

Seieren sender Eddie Howes menn rett tilbake i kampen om en Champions League-plass, men det var noe annet som skjedde et stykke lenger sør som kanskje var like viktig for Newcastle.

520 mil for å være med presis. 

I Saudi-Arabias hovedstad Riyadh kunne landets kronprins og statsminister Mohammad bin Salman kunngjøre lanseringen av flyselskapet Riyadh Air.

Med tanke på hvor ivrige det nyetablerte selskapets to hovedkonkurrenter, Emirates og Etihad, er på å promotere seg ved hjelp av Premier League og sine investeringer i Arsenal og Manchester City, er det ingen som trenger å bli forbauset dersom Riyadh Air snart blir å finne som hovedsponsor på Newcastles drakter. 

Eller kanskje til og med som stadionsponsor på St James´Park. 

Linken blir ikke mindre aktuell og relevant ettersom Newcastle-formann Yasir Al-Rumayyan også skal være det nye flyselskapets øverste sjef i tillegg til å lede Saudi Arabias Public Investment Fund (PIF).

Samtidig står Manchester Uniteds byrival City midt oppe i en delikat situasjon.

Klubbens rådyre advokater og rådgivere skal nå jobbe på spreng for å motbevise over 100 anklagepunkter fra Premier League som mener oppblåste sponsorinntekter i realiteten er rene tilskudd fra klubbens eiere gjennom etableringen av ulike stråselskap.

Situasjonen for både Newcastle og Manchester City kan bli relevant for Manchester United også og United kan snart befinne seg i en situasjon der advokater, jurister og eksperter på selskapsrett må holde tungene særdeles beint i sine respektive munner om Sjeik Jassim Bin Hamad Al Than skulle lykkes med sitt bud.

Det er nemlig nærliggende å tro at Manchester Uniteds neste draktsponsor vil ha tilknytning til Qatar om Uniteds nye eiere vil komme fra landet som arrangerte VM like før jul. 

På samme vis er det naturlig å tenke at INEOS kan bli Uniteds nye draktsponsor dersom det er Sir Jim Ratcliffe som vinner frem med sitt bud på klubben.

Hvilke motiver de åtte andre investorgruppene har, er foreløpig mer usikkert.

Den enorme veksten

Sponsorinntekter og kommersielle inntekter er fremdeles en særdeles viktig inntektskilde både for Manchester United og klubbens konkurrenter.

Det samme er inntektene som kommer fra deltakelse i Champions League, og særlig om man makter å ta seg langt i turneringen.

Inntektene fra Champions League-spill vil ikke bare gi en direkte og umiddelbar effekt på et årsregnskap. De vil også virke inn på kommersielle inntekter og inntektene fra kampdager på Old Trafford på sikt.

Likevel er disse inntektene relativt forutsigbare og mulig å både planlegge og ta høyde for i et «best case-scenario», eller «worst case-scenario» dersom Champions League-plassen glipper.

Både Sjeik Jassim Bin Hamad Al Thans og Sir Jim Ratcliffes rådgivere vil ikke bruke veldig lang tid på å studere denne siden av Manchester Uniteds inntektsmodell.

Felles for begge de to budgiverne, og eventuelle andre investorer som har kastet «hatten inn i ringen», er at de vil se på uutnyttet inntektspotensiale for Manchester United. 

Glazer-familien var rask til å identifisere hvilket område de mente den største veksten ville komme, nemlig den kommersielle sektoren.

I 2011 hyret Manchester United analysebyrået Kantar til å undersøke hvor mange fans og følgere klubben hadde verden over. Svaret var 659 millioner fordelt på 277 millioner fans og 382 millioner følgere.

Premier League har forlengst blitt en global merkevare og det samme kan trygt sies om Manchester United.

Åtte år senere, i 2019, foretok Kantar en ny undersøkelse. Nå var tallene 1,1 milliarder fans og følgere fordelt på 467 millioner fans og  635 følgere.

Det er et enormt antall potensielle kunder, eller et enormt antall mennesker om en vil bruke United til å bedre sitt eget omdømme.

Tallene ble utarbeidet ved å spørre 54000 fans i 39 ulike land. Hvor presis modellen er, kan sikkert diskuteres.

Det som derimot er krystallklart er at de 1,1 milliarder menneskene som følger Manchester United er gull verdt med tanke på fremtidige inntekter. Det er åpenbart for både Manchester United og utstyrsleverandøren adidas som har et sortiment med ulike klær som bærer Uniteds logo som mange kleskjeder vil være misunnelige på.

Men med tid og stunder ser man også hvordan betalingsviljen for nye drakter, treningsdrakter og t-skjorter er over tid. Treet vokser, men ikke inn i himmelen.

Det man derimot har begrenset erfaring med er betalingsviljen til disse 1,1 milliarder menneskene om de kunne fått United-kamper streamet direkte på pc-en, mobilen eller nettbrettet og om de fikk dette for en billig penge.

Premier League-modellen kan bli en hemsko

Det var nettopp tfristelsen om en formidabel økning i TV-inntektene som først utløste tankene om en europeisk superliga, og i neste runde de påfølgende ramaskrikene.

Premier League-klubbene tjener ekstremt godt på TV-avtalene som ligaen har med TV-selskapene både nasjonalt og internasjonalt.

Siden oppstarten av Premier League i 1992 har ledelsen i Premier League alltid vært krystallklar på at inntekstmodellen skal være solidarisk.

De nasjonale TV-inntektene som Premier League får fra selskapene Sky Sports, BT Sports og Amazon, deles i tre. 50 prosent fordeles likt mellom alle lagene i Premier League, 25 prosent fordeles etter hvor lagene havner på tabellen, mens de resterende 25 prosentene fordeles etter hvor mange ganger hvert lag blir vist på TV.

Denne modellen er naturligvis populær blant klubber som Southampton, Brighton, Fulham og Wolverhampton.

11 av de 20 klubbene med høyest omsetning i Europa er Premier League-klubber.

West Ham, Leicester, Everton, Leeds hadde i 2022 alle en høyere inntjening en tradisjonelle storklubber som Benfica, Ajax og Sevilla. Barcelona, som ble særdeles hardt rammet av koronapandemien, har solgt unna arvesølvet i form av fremtidige TV-inntekter for å være konkurransedyktige. Det er en businessmodell som ikke er bærekraftig på sikt.

Premier Leagues solidariske modell er imidlertid mindre ettertraktet blant toppklubbene, deriblant Manchester United, som har argumentert for at de er den store drivkraften bak Premier Leagues popularitet og derfor fortjener en større del av kaken.

Det første forsøket på å utfordre de nasjonale ligaene med en europeisk superliga ble slått ned på rekordtid, men Premier League er under stadig press fra de største klubbene som ønsker en mer av inntektene.

Samtidig som det er lite trolig at samtlige 1,1 milliarder mennesker, som angivelig følger Manchester United, er villige til å betale for å få live stream rett på mobilen, er det ikke vanskelig å tenke seg hvilket inntektspotensiale som ligger her om Premier League imøtekommer de største klubbenes ønske om høyere inntekter og lemper på regelverket.

Enn så lenge går direktesendt og eksklusivt innhold fra Manchester United og de andre klubbene som er i aksjon, via Premier League som forhandler rettighetene på vegne av alle klubbene, igjen via TV-selskaper som forvalter rettighetene, og så ut til kunden.

Men hva om Manchester United hadde muligheten til å ta snarveien og gå direkte til kunden? Om klubben fikk snaue ti prosent av følgerne på verdensbasis til å betale 25 kroner i året for eksklusivt og derektesendt innhold, ville det i utgangspunktet doblet Uniteds TV-inntekter. Selv om United også måtte tatt høyde for høye produksjonskostnader er det vanskelig å konkludere med noe annet enn at det ville gitt en saftig pluss i regnskapet.

På en annen side ville en slik løsning ikke bare utfordret Premier Leagues solidaritetsmodell.

Det ville spent ben på den.

Evnen til å tenke nytt

Det er ikke noe nytt at Manchester United tenker, nettopp, nytt. En rekke ganger er det United som har vært den førende klubben for å teste ut nye forretningskonsepter.

Da tidligere United-manager Ron Atkinson gledesstrålende kom inn på formann Martin Edwards sitt kontor og meddelte på midten av 1980-tallet at han kunne få Terry Butcher til klubben var svaret nedslående.

«De midlene har vi ikke. De er satt av til å bygge Uniteds klubbmuesum», svarte Edwards. 

«Fint. Neste gang vi trenger en scoring på en corner sender jeg museet opp i angrep», fnyste Atkinson ironisk og forlot Edwards´kontor.

I september 1998 lanserte United den første in house TV-kanalen for en fotballklubb i England. I dag har kanalen 94 ansatte og eies i sin helhet av Manchester United.

MUTV sender aldersbestemt fotball og Uniteds førstelagskamper i opptak, med unntak av treningskamper som ofte går direkte.

Men hvordan vil Uniteds egen TV-kanal se ut i fremtiden? Og hvilke rammevilkår vil den ha?

De drøye 1,1 milliarder følgerne til Manchester United representerer en potensiell enorm inntekstmulighet, men akkurat nå er det få om noen som kan gi et svar på hvordan følgerskaren også kan generere en inntektsøkning som vil gjøre det verdt for Sir Jim Ratcliffe, Sjeik Jassim Bin Hamad Al Than eller andre investorer å betale over 50 milliarder kroner for eierskapet av Manchester United.

Et annet spørsmål som tvinger seg frem er om Glazer-familien nå, i realiteten, har spilt alle sine kort eller om de fremdeles sitter med et siste trumfkort i ermet.

Svaret får vi trolig når de to delegasjonene som besøker Old Trafford torsdag og fredag har prøvd å finne svaret på det samme spørsmålet som Glazer-familien i sin tid stilte seg:

Hvordan kan vi tjene penger på Manchester United?

Akkurat nå som sesongen går inn i en avgjørende fase for Erik ten Hag og hans mannskap, kan en trygt si at kampen om eierskapet av Manchester United gjør det samme.