«Det sier alt at jeg lot meg imponere også av et 4-1-tap»

Søndag debuterer Ralf Rangnick som United-manager hjemme mot Crystal Palace, og jeg kunne ikke gå til den kampen uten å ha sett kamper hvor tyskeren faktisk selv er manager.

Derfor har jeg de siste dagene brukt tiden til å se gjennom fem hele RB Leipzig-kamper og høydepunkter fra fire andre kamper fra 2018/19-sesongen, da Rangnick ledet Leipzig hele sesongen.

For å ta resultatene én gang til for de som ikke har fått med seg dem i andre saker:

Bundesliga:

Rangnick tok Leipzig til 3. plass, med 66 poeng. Det var en fremgang på tre plasser og 13 poeng fra sesongen før, da han ikke ledet laget. De endte 12 poeng bak ligavinner Bayern og 10 poeng bak Dortmund på 2. plass.

Det er verdt å merke seg at de tapte én av sine ti første kamper, før de fikk en svakere periode like før vinterpausen. Etter vinterpausen røk de 0-1 for Dortmund i første kamp, før de gikk ubeseiret gjennom resten av ligasesongen frem til siste kamp, som ikke hadde noe å si for tabellplasseringen.

De tapte kun én hjemmekamp.

Med 29 baklengs på 34 kamper var det ingen lag som slapp inn færre mål enn Rangnicks Leipzig. De scoret 63 mål selv.

For ordens skyld, og allerede for å sammenlikne litt: Rangnick hentet jo Julian Nagelsmann inn som sin erstatter, og han tok 66 og 65 poeng på sine to sesonger i Leipzig etter Rangnick – altså like mange poeng og ett poeng mindre.

Alle enkeltresultatene til Leipzig i Bundesliga 2018/19 med Rangnick:

Cupen:

Finale, men et klart 3-0-tap mot Bayern München – et Bayern de hadde uavgjort og et 0-1-tap mot i ligaen.

Alle enkeltresultatene:

Europa League:

Den største skuffelsen. Kom seg greit gjennom Europa League-kvalifiseringen, men røk ut i et gruppespill mot RB Salzburg, Celtic og Rosenborg. Ble slått ut da norske Tore Reginiussen utliknet til 1-1 fire minutter før full tid av siste gruppespillskamp.

Leipzig følte de fikk dårlig betalt for et gruppespill der de hadde 100-51 i avslutninger mot mål, men kun fikk med seg 9-8 i målforskjell.

Alle enkeltresultatene:

Men hva var det jeg så?

For å begynne med konklusjonen: Jeg er frelst. Jeg er Ralf Rangnick-supporter, før jeg har sett et eneste United-spark på ballen med ham som sjef.

Og bare for å understreke: Jeg og vi aner jo ingenting om han i United, og hva han kan få til med bedre, men også helt andre fotballspillere. Klarer han å få på plass det som begeistret meg med Leipzig-laget hans? Vi kan håpe, men vi vet ikke.

Vi aner ikke hvor mottakelige United-spillerne er for ideene hans, både på treningsfeltet og i kamp.

Hvor lang tid vil det i United ta å få til det som ble vist i Leipzig? Hvordan fungerer Rangnick selv, til tross for en veldig god engelsk, på treningsfeltet på Carrington, i det som er hans første trenerjobb utenfor Tyskland? Hvorda fungerer han som hovedtrener mer enn to år etter at han sist hadde hovedansvaret.

Utgangspunktet hans i Leipzig var også annerledes enn han har i United, siden de var en klubb som hadde blitt ledet etter noen av de samme prinsippene som Rangnick selv står for i flere år.

Men hvis han lykkes så får vi dette:

Jeg er ingen fotballtrener, dette er ment som en supporter-vurdering av en ikke-faglært person, men det blir et helt nytt og annerledes United-spill.

Ja, vi kommer til å jage i flokk.

Og det over mesteparten av banen.

Dette er ikke bare et begrep eller en klisjé. Det er noe vi kommer til å se veldig klart. Fire til seks spillere kaster seg over ballfører, hele laget sideforskyver voldsomt.

Du vil, hvis Rangnick lykkes i United, aldri se at offensive spillere går i press, men at for eksempel en høyreback står igjen, kikker på og lar motstander enkelt spille seg ut. Enkelt fortalt: Hele laget er med når presset settes inn.

Det kollektive presspillet til Leipzig i 2018/19 er noe av det mest ekstreme jeg har sett innen fotballen, og det er det kollektivet som gir meg litt vann i munnen – hvis vi klarer å få til det med bedre ressurser og egentlig enda bedre fotballspillere (med ball) i en del posisjoner.

Gjenvinning betyr mange offensive løp

Med en gang ballen vinnes så skal den helst fremover. Det betyr at en gjenvinning alltid trigger offensive løp.

Det kan være at spissen stikker i bakrom sentralt, kantspiller stikker i bakrom på kant, backen kommer i hundre bakfra og sentrale midtbanespillere utfordrer bakfra – og gjerne samtidig.

Rangnick har selv uttalt at 60 prosent av Leipzig-målene i 2018/19 kom mindre enn ti sekunder etter en av alle gjenvinningene.

Hvor gode var Leipzig på press- og gjenvinning: Best i Bundesliga på mye

Gjenvinning betyr da også et voldsomt fokus på direkte angrepsspill

Dette henger sammen med forrige punkt, men når alle de offensive løpene kommer så skal det også følges av et direkte angrepspill når ballen er vunnet.

Det betyr pasninger i rom, enten i bakrom eller i siderom fulgt opp av innlegg – gjerne mot en 16-meter hvor 3-5 Leipzig-spillere truer.

Som nevnt – grunnregelen er at mål scores raskt etter en gjenvinning, og det betyr noe for alt som da skjer rett etter en gjenvinning.

Samtidig: Hvis laget da er upresist så er det bare, som supporter, å forberede seg på en del frustrasjon over misbrukte muligheter. Hvis en upresis pasning eller feil vurdering gjøres så kan det også hende med en farlig mulighet motsatt vei.

Men hva skjer ved et balltap?

Da løper samtlige spillere så raskt de kan hjemover for å hjelpe.

Under Rangnick så er det ingen som jukser i returløpene sine.

Med Rangnick så vil ikke laget heller være redd for en offensiv feilpasning, da dette egentlig bare betyr enda en sjanse for å vinne tilbake ballen i neste øyeblikk.

Utgangspunktet er altså ikke frykt for det som kan skje defensivt, men en offensiv innstilling om at de fleste situasjoner kan brukes til å skape trøbbel for motstander.

Backrekka må tørre å være offensiv

Veien videre er ikke alltid å falle av defensivt.

Leipzigs forsvarsspill innebar ofte at midtstopperne stod høyt, turte å bryte foran og være offensive i sine valg.

I tillegg er altså kravet at backene veldig ofte stormer i angrep for å utnytte rommene som ofte er foran dem.

Hvis motstander ligger i formasjon defensivt?

Bundesliga-ekspert Eivind Bisgaard Sundet sa i United We Podkast at han er usikker på om Rangnick gjør United bedre mot dyptliggende motstandere, og jeg kan forstå det argumentet.

Det er imidlertid interessant å se hvordan de løser dette.

Ofte så slår Rangnicks lag da ballen bak i et bakrom.

Ideelt sett treffer de på pasningen, men hvis ikke så skaper de altså uansett en ny situasjon hvor de kan presse på med flere spillere, få en gjenvinning og dermed skape ubalanse og sjanse på den måten.

Jeg har lenge latt med imponere av Manchester City som alltid ser ut til å kunne finne bakrom, nesten uansett hvor lavt motstander står.

Rangnicks Leipzig lette etter bakrom på samme måte, enten på kant eller sentralt.

Fascinerende å se hvordan de skaper feller:

Feller? Hva betyr dette, spør du kanskje.

Leipzig presser ofte veldig høyt, men av og til ser man også at de, tydelig bevisst, lar en spiller på motstander-laget være ledig for pasning, men med en gang pasningen går til den spilleren så eksploderer presset mot og rundt ham.

Er de ville i presspillet hele tiden?

Enkelt oppsummert: Ja.

Litt mer avansert: Nei.

Det betyr at selv borte mot Bayern München så presset de av og til med hele laget i og rundt Bayerns 16-meter, men selvsagt kan de ta enkelte hensyn avhengig av motstander og ikke minst resultat. Presset kan settes inn litt dypere i banen.

Det mest spesielle med presset er egentlig hvor samlet, altså hvor kollektivt det skjer med hele laget.

Jeg synes de presset noe mer sentrert utover i sesongen, selv om jeg ikke rakk å se nok kamper til å vite om dette var en kollektiv endring eller mer avhengig av motstander.

Er det noen farer med dette?

Absolutt.

Hvis motstander klarte å spille seg forbi dette første presset så ble det ofte situasjoner hvor de gjenværende Leipzig-spillerne havnet i en del ukomfortable situasjoner, kanskje også én mot én og i ubalanse.

Vi vet alle hvordan United har slitt defensivt de siste par månedene, og jeg tenker mitt, spesielt nå tidlig, at før Rangnick ordentlig får på plass et velfungerende kollektivt presspill så vil United ofte kunne bli overspilt.

Da vil det kunne bli veldig utrygt for spillere som Maguire, Lindelöf, Shaw og Wan-Bissaka, og det har ikke akkurat vært hyggelig å se på disse gutta i ukomfortable situasjonene de siste måndene.

Jeg kan legge til at Dayot Upamecano, nå i Bayern München, var helt fantastisk for Leipzig i alle kampene jeg så. Han hadde tempo og duellstyrke til å rydde opp en del av det som ble vanskelig, og vi trenger at noen av forsvarsgutta virkelig står frem når det trengs.

Det sier seg selv også at med stor sideforskyvning så kan vi være veldig utsatt for vending av spill hvis presset ikke er godt nok. Det skjedde enkelte ganger med Leipzig.

Jeg ble imponert over det kjappe pasningsspillet til Leipzig etter gjenvinning, men det sier seg selv at det kan bli mye frustrasjon, for spillere og fans, med upresise pasninger like etter en gjenvinning, da det også kan føre til kontring imot.

Hva slags formasjon står han for?

Rangnick virker ikke låst på noe.

Jeg vil nesten si at det var en slags 4-2-2-2-formasjon som ble brukt mest, men avhengig av motstander i 2018/19 så stilte Leipzig også i 4-4-2, 4-3-3, 4-1-3-2, 4-2-3-1, 5-3-2 og det jeg vil kalle 3-1-4-2.

4-2-2-2-formasjonen, av og til med kantspillere inne sentralt uten ball, i det som da likner mer på at de har roller som offensive midtbanespillere, for så å eksplodere offensivt ved gjenvinning, var interessant.

Hva slags spillertyper brukte han?

Jeg har nevnt Upamecano som strålende, og Timo Werner var også en konstant trussel og uromoment for motstanderne.

Bli derfor ikke overrasket når han nå kobles til United igjen.

Rangnick stilte gjerne med en litt sterkere spiss sentralt (Youssuf Poulsen), mens Timo Werner gikk på løp etter løp litt mer ute i rom på en eller annen kant eller bidro i presspillet.

Bak dem så var Emil Forsberg Leipzigs Bruno Fernandes, den kreative, hardtarbeidende presspilleren og rundt ham så brukte Rangnick uten unntak arbeidsmaur med kvikke og kjappe bein som var villig til å løpe.

Kevin Kampl, Marcel Sabitzer, Konrad Laimer og Diego Demme ble brukt mye, og en ung Amadou Haidara, som nå kobles til United, fikk også sjansen. Mange vil ikke kjenne disse navnene, men fellesnevneren var ok eller bra kvalitet med ball og gjerne at de var enda bedre uten ball.

Bakerst var nevnte Upamecano sentral før han forsvant ut med skade i andre halvdel av sesongen, mens nåværende Liverpool-spiller Ibrahimo Konate var hans makker.

Det sentrale for Rangnicks Leipzig, som jeg liker nesten best, er at kollektivet var så sterkt at selv da nøkkelspiller Upamecano forsvant ut med skade i hele andre halvdel av sesongen så så fortsatte prestasjonene og resultatene å være gode selv om en litt dårligere spiller kom inn.

Rangnicks stil setter en del krav til spillerne. De må skjønne det kollektive presspillet, og de må ikke minst skjønne hva de individuelt skal gjøre i ulike situasjoner.

Cristiano Ronaldo:

Jeg tror absolutt det er plass til Ronaldo i et Rangnick-lag.

Det er flere kamper jeg så hvor Leipzig dominerte stort, kom til en rekke innlegg inn i felt og jeg kan nesten ikke skjønne at Ronaldo ikke da blir en faktor i mange, mange kamper.

Du kan heller ikke ta Ronaldo på vilje.

Ofte så er det da ikke snakk om enorme avstander for å sette inn det første kollektive presset, heller, så man trenger ikke være Jacob Ingebrigtsen for å orke dette.

Jeg vil si at Ronaldos enorme kvaliteter i felt, både som hodespiller og det å lukte situasjoner, er akkurat det et Rangnick-lag kan trenge mot en del motstandere.

Andre spillere jeg er spent på med Rangnicks stil:

Er Aaron Wan-Bissaka mulig å skolere kollektivt og individuelt til dette?

Raphaël Varane vil bli viktig, men er Harry Maguire laget for dette?

Jeg sliter med å se Paul Pogba som en arbeidsmaur som hele tiden løper helhjertet over hele banen.

Jeg blir overrasket om Anthony Martial spiller mer utover.

Men jeg blir ikke overrasket om Bailly, Lindelöf, Shaw, McTominay, Fred, Van de Beek, Sancho, Rashford, Greenwood og Cavani får en del spilletid når de blir klare. Jeg tenkte først også at dette kan passe Jesse Lingard godt, selv om jeg ikke forstod meg helt på Lingards innhopp mot Arsenal.

Av de litt yngre gutta så vil jeg tro Anthony Elanga, Hannibal Mejbri og også Alvaro Fernandez kan være interessante spillere for Rangnick på litt sikt, og i alle fall hvis han blir manager utover disse første månedene.

Er det noe mer du bør vite?

Ja.

Jeg synes ofte United under Ole Gunnar Solskjærs ledelse har vært for dårlig til å fylle opp i boks. Får Rangnick til det han ønsker å få til så vil det «alltid» være minst tre mann i boks som truer – og flere som truer bakfra.

Mot Arsenal så man også et United-lag som, ved en offensiv ballmist, ble stående å se på hva som skjedde med en rullende ball eller hva en Arsenal-spiller da skulle gjøre.

Det vil aldri skje hvis Rangnick får på plass sin fotball.

Du vil rett og slett ikke se en United-spiller som står stille, og spesielt ikke hvis ballen ruller løst eller det er en uavklart situasjon.

Vi kommer også til å begynne å lage en del av de taktiske frisparkene som Manchester City og Liverpool så bevist har laget de siste årene.

Kampene jeg så:

RB Leipzig – Häcken 4-0

Hvorfor: Europa League-kvalifisering to uker etter at han overtok, fordi jeg ville se hvordan det så ut så tidlig etter at han overtok.

Presspillet ikke like vilt som det ble senere i sesongen, men prinsippene om å jage gjenvinning hardt kollektivt når muligheten var der, spesielt høyt i banen og rundt motstanders 16-meter, var veldig synlig.

Borussia Dortmund – RB Leipzig 4-1

Hvorfor: Første seriekamp – én måned etter Häcken-kampen.

Leipzigs presspill så nå enormt mye skarpere ut. De tok ledelsen etter 31 sekunder, og alt jeg har beskrevet over var enormt tydelig. Rangnick hadde fått på plass sin stil.

Så snudde Dortmund til en klar seier, men Leipzig hadde flest avslutninger, flest avslutninger på mål, flest cornere og mest ballbesittelse.

Det sier sitt når jeg lot meg imponere av et 4-1-tap.

RB Leipzig – Düsseldorf 1-1

Hvorfor: Én uke etter stortapet mot Dortmund – hvordan ser det ut?

Like bra på alt det viktigste, gjenvinninger og hurtig angrepsspill. De kom under 0-1, men da ble det power play mot bortelaget, full dominans, selv om det også – som nevnt over – dermed ble noen hjertet i halsen-øyeblikk defensivt.

I en kamp som denne ble det enormt med innlegg inn i boks, og Rangnick skulle nok gjerne hatt en Ronaldo i en kamp som denne.

Bayern München – RB Leipzig 1-0

Hvorfor: Storkamp mot det beste laget, i en periode like før jul da Leipzig slet litt.

Leipzig likevel fryktløse, selv om de i perioder i denne kampen også viste det jeg har nevnt med at de kan ta enkelte hensyn – med tanke på hvor på banen de setter inn presset. Det trenger ikke å skje på motstanders 16-meter hver gang.

Franck Ribery avgjorde kampen like før slutt.

Düsseldorf – RB Leipzig 0-4

Hvorfor: Like etter vinterpausen, for å se en kamp de vant klart i.

Düsseldorf var da et godt hjemmelag. De hadde akkurat slått Dortmund, og vant fire av fem hjemmekamper rundt denne kampen.

Jeg la merke til at Leipzig virket enda mer sentrert i spillet sitt, og at de ikke nødvendigvis var like opptatt av å presse motstander på deres 16-meter. De kunne vente litt før det kollektive presset ble satt inn.

Usikker på om det var en større justering generelt, eller om det var mer kamprelatert til motstander.

Presisjonen i Leipzigs pasningsspill ekstremt imponerende, og jeg tok meg i å tenke at det er de klare rammene for eget spill som er årsaken til det – at alle vet hva de skal gjøre når de har ball.

En annen ting: Rangnick smilte noen ganger på sin første pressekonferanse som United-manager. Han smilte aldri på sidelinjen under 4-0-seieren. Det sier en del om han som type.

Men når kan vi se dette?

Forhåpentligvis ganske raskt, og enda mer i løpet av to måneder.

Etter Palace-kampen er det seks dager til bortekampen mot Norwich som kan brukes på treningsfeltet, siden det i midtuka spilles en ganske betydningsløs Champions League-kamp mot Young Boys – som også kan brukes til trening.

Deretter er det verdt å merke seg en ni dagers pause til en haug med gode treningsøkter mellom 18. og 27. desember, og det er også en vinterpause i slutten av januar.

Hvis United skulle være heldige med FA-cuptrekningen så er det mellom 3. og 15. januar også kun FA-cupkampen som skal spilles, noe som også kan bety mange gode treningsøkter for hele gruppen, spesielt hvis 3. rundemotstanderen blir av det enklere slaget.