Rasmus Højlund er verken Cristiano Ronaldo, Lionel Messi eller Erling Braut Haaland, men han er heller ikke Wout Weghorst. Eller Anthony Martial.
Rasmus Højlund er imidlertid en veldig god spiss, og bare 20 år gammel.
Sist Erik ten Hag brukte en haug med penger på en spiss, 22,5 millioner euro for å være ganske nøyaktig, klubbrekord for Ajax, på Sebastian Haller, så ble det en gedigen suksess. Haller scoret 47 mål på 66 kamper for Ten Hag, og ble bare den andre noensinne som scoret i samtlige gruppespillskamper i Champions League.
Nå har Ten Hag altså fått klubben sin til å bruke en god slump penger på spiss igjen, og da er det selvsagt lov å håpe på at han har truffet gull igjen.
Annonse
Jeg kjente lite til Højlund, men etter noen timer med Wyscout-systemet og danskens tidligere kamper – dette er jo spennende.
Første gang jeg så ham var faktisk da jeg tidlig forrige sesong skulle lage en speiderrapport på en annen spiss, nemlig den gangen mye omtalte Benjamin Sesko, men han helt ble satt i skyggen av den da 19 år gamle dansken.
Da scoret Højlund blant annet denne lekkerbiskenen for Sturm Graz like før overgangen til Atalanta:
Kvalitetene hans
Vi har fått inn en spydspiss som er glad i å jobbe hardt og presse, og som er ganske god med begge bein. Han virker mest komfortabel med venstre.
Han har nå et lite år bak seg i Atalanta, det beste presslaget i Serie A og akkurat det tror jeg ikke skal undervurderes. Det er en uvurderlig læring inn mot rollen han sikkert får i Ten Hags United.
Jeg synes han er dyktig i den delen av spillet, og også til å forstå sin rolle i et pressende lag, når han skal være hvor, det å skifte fra for eksempel et press mot stopper til så falle litt dypere ned for å ta ut en defensiv midtbanespiller når ball og spillere skifter posisjon.
Han er veldig komfortabel med mann i rygg, sterk, flink til å bruke kroppen og ganske flink til å holde unna motspillere i dueller.
Annonse
Jeg synes ikke alltid han ser ut som den aller raskeste, men han har ofte ingen problemer med å akselerere fra motspiller. Noen spillere er også sånn at de har en fart som man kanskje ikke helt ser.
I dette korte klippet går det jo også ganske så fort:
Han gjør en masse gode bevegelser, og er såpass tofotet at hvis han kommer i posisjon så er han god til å finne de centimeterne som skal til for å avslutte. Ett touch med en fot for å ta med ballen. Ett touch med den andre for avslutningen.
Han liker seg aller best sentralt lengst fram i banen, og han er ikke en Wayne Rooney-type som skal tilbake for å takle på høyrebacken.
Timingen på løp er god.
Jeg synes også det var veldig interessant å se at når en medspiller skyter, så fullfører han i de kampene jeg så gjerne eget løp i håp om å få en retur. Han stopper altså ikke for å se hva som skjer, og først da reagere.
Førstetouchet er ganske bra.
Skuddet kan være helt rått.
Annonse
Så vet jeg hvordan dette høres ut: Hardtarbeidende, god med begge bein, sterk i dueller, god og komfortabel med mann i rygg, ok fart og akselerasjon, godt førstetouch og en bra slegge av et skudd. Man skulle tro jeg beskrev verdens kanskje beste spiss akkurat nå.
Men det jeg beskriver er råmaterialet hans, det United nok har falt for.
– Må utvikles
For Rasmus Højlund er ikke verdensklasse. I alle fall ikke nå. Han er ikke så blendende. I alle fall ikke nå. Flashy er heller ikke et ord jeg ville brukt. Det er i så fall i glimt.
Han kommer også til å tape dueller, miste ball med mann i rygg, bomme på førstetouchet og skyte rett på keeper.
Som de fleste gjør det.
Jeg skal også tillate meg å stille spørsmålstegn ved hodespillet hans, mest fordi jeg ikke føler jeg har sett nok der i de kampene jeg har sett ham.
Han er ikke ferdig vare.
Men han er en lagspiller, en presspiller, som er en ordentlig, ordentlig spiss, en spiller som virker å forstå at kollektivet er viktigere enn enkeltspilleren.
Erik ten Hag snakker ofte om det å spille «dynamisk» fotball, altså at spillere går inn og ut av ulike posisjoner og roller og kan løse flere oppgaver.
Da jeg kikket på Rasmus Højlund så var det det som slo meg – at han vil passe som hånd i hanske til det.
Annonse
Ten Hag og ikke minst trener Benni McCarthy har jobbet meget godt med for eksempel Marcus Rashford det siste året, og det er åpenbart at de har identifisert Højlund som noe helt spesielt. Jeg er spent på hvor langt de kan ta det.
Ten Hag har hentet enda en spiller som kun ville til United, akkurat som André Onana og Mason Mount ville det.
Casemiro var dyr og 30 år, Eriksen var gratis og 30 år, men Mount er 24, Højlund er 20, 27 år gammel er Onana en ung keeper, Martinez ble hentet som 24-åring, Antony som 22-åring og Malacia ble hentet like før han ble 23.
Skal jeg kikke rundt hjørnet bittelitt så er nestemann inn døra 26 år gamle Sofyan Arambat fra Fiorentina, midtbanespilleren fra Marokko som var en av VMs aller beste spillere.
Det er så lett å se at Ten Hag forsøker å bygge et United-lag for fremtiden, med rollespillere, personligheter.
Jeg hyller det.
Dette er ikke Kane eller Osimhen
Så kan jeg lett innrømme at jeg har vært på både Victor Osimhen- og Harry Kane-toget selv de siste månedene.
For å gjøre en lang historie kort så er det nok så enkelt for både meg og veldig mange at hvis vi hadde gått etter og virkelig fått tak i Kane så ville vi sittet med en følelse av at vi kanskje allerede kommende sesong kunne kjempet om gullet.
Jeg er overbevist om at vi blir bedre, skal skrive om det senere, men Højlund føles ikke ut som en gullkamp-spiss allerede nå.
Min forståelse av situasjonen er at Kane rett og slett ble for dyr, blant annet fordi Tottenham, som nå forhandler med Bayern München, overhodet ikke ønsket å selge Kane til United. Selv om Kane er det nærmeste man nok ville kommet en målgarantist så var det også flere minuser ved ham på Uniteds liste.
Osimhen ville visstnok nesten kostet nærmere 150 millioner, og var samtidig uprøvd i Premier League.
Annonse
Rasmus Højlund er ikke den spissen som nå garanterer 25 Premier League-mål, han gir trolig ikke den suksessen Kane ville gitt i kommende sesong men hvis jeg samtidig gjentar det bortimot første jeg sa i vinter: Hvorfor skal vi kjøpe på kort sikt. Er det ikke bedre å tenke langsiktig, være smarte?
Ja, det var dyrt, men vi bygger nå lag som kan holde over tid. Vi henter spillere som virkelig vil spille for United. Vi støtter manageren ved å gi ham det han ønsker. Også i en sommer etter at vi har nådd Champions League.
Jeg er forberedt på uro
Ten Hag og United tror selvsagt veldig på dette. Ellers ville det ikke skjedd. Likevel, sett utenfra, så er det åpenbart en viss gambling.
Vi håper selvsagt at dette ender totalt med 85 millioner euro, siden det da vil ha blitt en suksess, men 75 millioner euro garantert for en 20-åring med ett år bak seg i Serie A og et halvt år i Østerrike er mye.
Så bryr jeg meg svært lite om hva andre lags supportere måtte mene om United, men jeg er spent på United-supporterne og sosiale medier.
Jeg vet hvor mange som ønsket Kane eller Osimhen, jeg gjorde jo selv det og en av min første tanker lørdag kveld var at nå kommer en del United-supportere til å være veldig bevisste på å si fra hvis Højlund ikke kjemper om toppscorertittelen eller hvis han bommer på sjanser eller sitter på benken i noen kamper. Jeg er forberedt på uro.
Hvis United ikke vinner alt så vil det være klassisk 2023 at Højlund vil trekkes frem som en grunn for det, fordi Ten Hag ikke gjorde det sofaekspertene skulle ønske.
Ta Antony som et eksempel.
Jeg tror alle er enige om at United betalte overpris for ham. Så ble det vel 11 målpoeng på 44 kamper. Han skyter også i mine øyne litt for ofte mot bortre kryss, og det burde være lov å bruke høyrebeinet en gang i blant, og også å ga av spillere på utsiden. Alt dette kan de fleste se, men alle vet også hvordan sosiale medier fungerer, hvordan han blir dømt, rakket ned på og hvordan noen hele tiden da skal fortelle at det kjøpet av den nå 23 år gamle brassen var feil. Det var ikke mange piruetter et par måneder ut i sesongen før det skjedde.
Antony var verken fantastisk eller ræva totalt sett. Han var et våpen i en sesong United ble bedre, men på sosiale medier eller i kommentarfelt finnes litt for sjelden gråsonene.
Med mindre Højlund plutselig slår til på en måte de færreste kan tro så kommer det samme til å skje med ham. Noen vil se på ham i «fem minutter», og så konkludere med det verste, stå på det til siste slutt og ikke minst – fortelle det til verden.
Men: Højlund er United-supporter, han ville kun til oss, han har et stort potensial, han kommer for en helt ok lønn og han var ønsket av manageren. Legg godviljen til. Som United-supporter så er han på mange måter en av oss. Det var ikke hans skyld at prisen ble som den ble.
Uansett er det godt å vite at vi har en manager som kan dette bedre enn de fleste.
Så litt ironivarsel, men selv med nevnte Antony og håpløse Weghorst og mange kamper med Maguire, ja selv med udugelige David de Gea, en Fred som visstnok ikke var god nok, og Sancho som burde selges, en McTominay som i all fall bør selges i sommer og en for treg Eriksen så tok han United mange steg i riktig retning forrige sesong.
Kan Antony etter én sesong i Premier League og nå 23 år gammel ta nye steg? Kanskje. Jeg utelukker det i alle fall ikke. Jeg håper det. Alle håper vel det.
Så skal folk få mene akkurat hva de vil, men jeg har, som tidligere skrevet, tro på at André Onana blir en gamechanger, at Mason Mount er en klar oppgradering både for 11eren og troppen og så konstaterer jeg at manageren som igjen har fått United-skuta på rett kjøl, som har fått på plass disiplin, regler og prinsipper virkelig har troa på Rasmus Højlund. At han er det rette valget for United.
Han mener åpenbart at det er smartere å bruke pengene på Onana, på Mount og på Højlund enn for eksempel alt på bare en spiss.
Han har gjort seg fortjent til å gjøre det valget, og personlig så er jeg meget komfortabel med å vite at manageren vår, suksessmanageren vår, har fått på plass tre klare ønsker og det i ganske god tid til seriestart.