På bildet over feirer West Ham at de har utlignet til 1-1 på overtid av onsdagens kamp mellom West Ham og Manchester United på Victoria Road i Dagenham.
For West Ham betyr målet at de fortsatt har tapt bare én kamp på hjemmebane denne sesongen. Det er vel og bra, men konsekvensene av målet er langt, langt større for Manchester United.
Målet betyr nemlig at United nå trolig trenger hjelp for å kunne klare en topp tre-plassering denne sesongen. Det var sannsynlig allerede før kampen også, men er mye mer sannsynlig nå.
FISK ØDELA FOR UNITED: Grace Fisk headet inn 1-1 på overtid.
Alternativt må United gjøre noe i aller siste serierunde som de aldri før har klart, nemlig å vinne en ligakamp borte mot en av de såkalte tre store (City, Arsenal og Chelsea – i dette tilfellet Chelsea).
Annonse
Joda, United er fortsatt tre poeng foran City (og med litt bedre målforskjell), men City har én kamp mer igjen, og ingen av de gjenstående seks kampene er mot lag plassert høyere enn sjetteplass på WSL-tabellen.
United på sin side skal spille borte mot Chelsea i siste serierunde, et Chelsea-lag som trolig da fortsatt kjemper om ligatittelen.
Uavgjortkampen mot West Ham betyr at City må gi bort poeng for at United potensielt kan ha råd til å ikke vinne mot Chelsea.
Citys gjenstående ligakamper:
Everton (H)
Birmingham City (H)
West Ham United (B)
Leicester City (H)
Brighton & Hove Albion (H)
Reading (B)
Trolig er nettopp West Ham den største sjansen for Uniteds del, siden de er gode på hjemmebane, men City vil naturligvis være klare favoritter der.
Reading i siste serierunde er en annen kamp som potensielt kan bli spennende, men jeg ville nok hatt mer tro på Reading om den kampen ikke kom helt til slutt når City kan se målstreken rett foran seg.
City hadde en skadekrise tidligere i sesongen, noe som er en del av grunnen til at United har hatt den luka de har hatt på de lyseblå. Om det ikke blir Champions League-spill neste år, så kan vi risikere både å miste viktige spillere og at vi ikke får tak i like gode forsterkninger som vi kan få til klubben om vi kan lokke med Champions League, og plutselig må en starte litt på nytt igjen med å bygge et lag som kan utfordre de store. United har kommet nærmere de beste, til tross for enkelte stygge resultater denne sesongen også, men det er en viss fare for at avstanden vil øke igjen.
Annonse
AVSTANDEN KAN ØKE IGJEN: Her en skuffet Martha Thomas etter det ene av Citys fire mål i 4-1-seieren mot United på Leigh Sports Village i slutten av februar.
Sliter med å holde på ledelser
Kampen mot West Ham var som å se verdens minst ambisiøse tidsreise: en reise tilbake til første halvdel av november.
United gikk nemlig tilbake til gamle synder, ved å fremstå sårbare på dødball og ved å slippe inn mål på slutten.
Kampen fremstod ganske lik bortekampen mot Tottenham i november. Da tok United ledelsen like før pause, og det holdt helt til overtiden av andre omgang, da United rotet det til på defensiv dødball.
SEN UTLIGNING: Tottenham utlignet på overtid mot United i november.
Dette kan koste United dyrt i jakten på en Champions League-billett. Det var en del skepsis til Marc Skinner i høst, men selv om han etter hvert fikk store deler av United-fansen på sin side, så har han foreløpig ikke klart å skape et lag som er gode til å holde på ledelser.
I denne spesifikke kampen kan en også stille spørsmål ved Marc Skinners bytter i nettopp den forbindelse.
Var det egentlig lurt å bytte ut Alessia Russo, en god hodespiller (og den nest høyeste United-spilleren på banen, bak Diane Caldwell), og erstatte henne med brasilianske Ivana Fuso? Fuso er ikke noen dårlig spiller, og det var mulig å skjønne tankegangen, men Russo er en spiller som kan vinne dødballer i begge bokser, og de egenskapene var spesielt viktige i den situasjonen United var i, uten så altfor mange andre gode hodespillere på banen siden Katie Zelem vikarierte i midtforsvaret. Russo var tilsynelatende ganske sliten, for all del, men hun var på ingen måte den eneste som var det.
BLE BYTTET UT: Alessia Russo.
En vanskelig situasjon ble verre
Annonse
Når det er sagt, så vil vi ikke gå altfor langt i kritikken av Skinner etter en kamp som denne heller, for det nevnte valget med å plassere Katie Zelem i midtforsvaret var jo tross alt fremtvunget av en forferdelig skadekrise.
United hadde bare fem spillere på benken her, noe som vanligvis ikke er et godt tegn når en har muligheten til å ha mange flere der.
Få spillere på benken kan United uansett leve med – det er verre med hva det har gjort med startelleveren.
United har i over en måned nå spilt uten de to faste midtstopperne – Millie Turner og Aoife Mannion – og nå var sannelig vikaren (som har spilt store deler av sesongen, må det sies) Maria Thorisdottir ute også. En kan jo lure på hvordan dette skulle gått om ikke United hadde hentet inn veteranen Diane Caldwell på overgangsvinduets siste dag.
UNITEDS STOPPERDUO I DET SISTE: Diane Caldwell og Maria Thorisdottir. Mot West Ham var Caldwell Uniteds eneste tilgjengelige midtstopper.
Kanskje kunne problemene i forsvar vært litt lettere å leve med om Hayley Ladd hadde patruljert foran, men hun har også manglet i det siste. Hun har attpåtil spilt en del stopper (om enn minimalt for United), så hun ville trolig gått ned i forsvaret heller enn Zelem hvis hun var skadefri.
Forhåpentligvis er situasjonen lysere når United skal møte Everton på Old Trafford søndag 27. mars. Det blir uansett en spesiell anledning for United, men det er tross alt bare seier som er godt nok.
