«Tap mot Astana? Ja, takk»

Det er ikke uvanlig å se en reaksjon etter veldig svake kamper, som Manchester Uniteds forrige Premier League-kamp, mot Sheffield United.

Likevel tok Ole Gunnar Solskjær tok med seg 14 tenåringer til Kasakhstan, og reaksjonen uteble.

I min bok er det helt riktig.

Det tar ti timer og førti minutter å fly fra Manchester til Nur-Sultan, hvor Astana Arena ligger.

Tidsforskjellen mellom byene er på seks timer.

Alt taler for

Avansementet i Europa League ble sikret etter 3-0-seieren mot Partizan på Old Trafford tidlig i november, og kampen mot Astana var i utgangspunktet ubetydelig.

Hadde Ole Gunnar Solskjær stilt med de beste spillere han har tilgjengelig, ville United sannsynligvis vunnet kampen, men likevel ikke vært sikret førsteplassen i gruppa.

Argumentene for å la førstelaget bli værende hjemme er mange, og ikke minst gode. 

En helvetesuke starter nemlig ved månedskiftet.

De neste tre kampene: 

01.12: Hjemme mot Aston Villa.
04.12: Hjemme mot Tottenham.
07.12: Borte mot Manchester City.

Solskjær har nok allerede tiltenkt flere av spillerne man forventer å se i en startoppstilling en rolle i hver av de kampene – sett at de holder seg skadefri.

Om Marcus Rashford, Anthony Martial, Daniel James, Harry Maguire og Aaron Wan-Bissaka skal spille så mye som mulig – og prestere så bra som mulig – kommer en litt rolig uke godt med.

Michael Carrick og Kieran McKenna, som i utgangspunktet reiser til alle bortekamper, ble værende i Manchester. De kjører treningene og forbereder spillerne som skal starte mot Aston Villa til søndagens kamp.

Nok en gang er dette riktig i min bok.

De unge trenger å tape

Tapet mot Astana var ikke stygt, og det var ikke i nærheten av hva vi opplevde mot Sheffield United.

Etter min mening var ikke Astanas andreomgang bedre en Uniteds førsteomgang, men med litt tur klarte hjemmelaget å score to mål i løpet av ti minutter etter pause.

Med unntak av et par sjanser på 2-1 ble jeg ikke videre imponert av Uniteds motstandere.

Uniteds unge manglet dog kynismen og rutinen som Astana hadde, men å oppleve det på førstelagsnivå er det enorm læring i.

Neil Ryan, som er trener for Manchester Uniteds U18-lag, sa i et intervju etter et stygt tap, at det å tape en del av det å modne som spiller. 

Han sa at unge spillere trenger å møte motgang i kamp, for å lære å takle kampsituasjonen som da oppstår. Derfor tar de ikke tap like tungt på akademinivå som på førstelagsnivå. Naturligvis.

Derfor var en kamp hvor konsekvensene ved et tap var minimale, nesten ikke-eksisterende, en perfekt mulighet for akademispillerne å få kjenne på tempoet ett steg opp.

I tillegg fikk Solskjær se hvem som tok nivået mot menn, noe som gjør det enklere å vite hvem som kan hentes opp til førstelaget for ytterligere testing.

Ethan Laird på høyrebacken og Dylan Levitt i midtbaneleddet la inn gode søknader for å få flere minutter for førstelaget denne sesongen.

Kanskje ser vi noen av dem mot AZ Alkmaar i den siste kampen i gruppespillet i Europa League 12. desember, eller mot Colchester i ligacupen seks dager etter det?

Det er iallfall ikke utenkelig. 

Flere av 18-19-åringene i klubben viste også at de innehar et toppnivå som allerede holder Europa League-standaren. Noe som er veldig positivt.

Ingen unnskyldninger nå

Etter den svake forestillingen mot Sheffield United i Premier League kan det være at noen forventet at United skulle slå tilbake. 

Og det skal de, men det var aldri mot Astana reaksjonen skulle komme.

Den skal komme mot Aston Villa.

For det er i Premier League United trenger å vinne nå. 

En frisk startellever, bedre tid på taktisk forberedelse til kampen mot Aston Villa, og sentrale spillere som kan holde ut i alle Premier League-kampene som kommer nå. Om prisen for det er et tap mot Astana?

Da sier jeg ja takk. 

Men, nå kan ikke Solskjær skylde på en kamp i midtuken om det skulle bli noe annet enn tre poeng mot nyopprykkede Aston Villa.