De fem ordene i avisoverskriften hadde en skremmende effekt på ham. Kunne et nedrykk virkelig være så ille?
Jo, det sto så.
Den gamle reiseradioen ble funnet fram og en skurrende BBC-linje peilet inn. United måtte ikke bare vinne mot Manchester City, United trengte også hjelp av Norwich som måtte slå Birmingham borte. Det begynte bra da Norwich tok ledelsen, men Birmingham snudde til 2-1.
THE KING: Denis Law var kongen av Stretford End. I 1974 scoret imidlertid skotten, da som City-spiller, mot Manchester United og United rykket ned. Det hadde United riktignok gjort uansett om Law hadde scoret eller ei, ettersom klubben kun tok ett poeng på de fire siste kampene.
Den dårlige linjen fra Manchester ble bare verre og verre, men et par ord som «backheel» og «pitch invasion» ble oppfattet før alt ble svart.
Bokstavelig talt.
United var nede, Leeds ligamestere og Liverpool vant FA-cupen.
Det var en tung tid å være United-supporter, men avisen tok feil.
Klubben døde ikke …
Samholdet ble faktisk enda sterkere
Gutten på knapt 14 år var undertegnede i 1974. Det kan være greit å børste støv av det gamle minnet en sjelden gang som en påminnelse om hvor langt nede klubben i våre hjerter en gang var.
Selvfølgelig skal ikke listen for United ligge der den lå for flere tiår siden, men supportere av den generasjonen og de som ble hektet på 1980-tallet enes ofte i at ørkenvandringen og de dystre årene har fungert som god ballast i et langt liv som supporter.
Det kan være på sin plass å minne om hva ordene supporter og fan stammer fra.
Det var da kjærlighetsbåndet til klubben ble knyttet, og på uforklarlig vis ble båndet sterkere i motgangens time. På samme måte som samholdet ble enda bedre.
Det rådet en opplevelse av oss mot dem, enten det var i skolegården, i gata eller på løkka der vi sparket fotball.
«Dem» var selvfølgelig alle som ikke holdt med United. Det var mye Leeds og Liverpool den gangen, som med sine trofeer lokket skandinaviske fotballfans. Det var mange United-tilhengere som fantaserte om å få oppleve å se ligapokalen på Old Trafford.
Bare én eneste gang, så skulle vi aldri mer be om noe.
Joda, vi skulle få vårt ønske oppfylt. Vi fikk ligagullet vi hadde drømt om i årevis. I lykkerus skålte og drakk vi i seierens sødme, men det skulle komme mer.
Mye mer!
VENTETIDEN VAR OVER: Steve Bruce og Gary Pallister med ligapokalen som United-fansen hadde ventet på i 26 lange år.
Vi fikk oppleve flere ligatriumfer enn vår fatteevne.
Vi erobret Europa, vant Champions League som igjen førte oss til VM og jammen vant vi ikke der også. Vi plantet United-flagget på fotballens Mount Everest.
«World champions twice, one more than England, world champions twice», er det ikke sånn sangen går? Manchester United hadde vunnet alt som var å vinne og nå kunne vi ikke være lykkeligere.
Eller …?
Noe hadde skjedd langs den fantastiske reisen som Sir Alex Ferguson lot oss få være med på. Enkelte fikk mer enn de tålte.
– Mange av oss ble bortskjemte
Noen ble matlei, mens andre ble grådige. Visse begynte å slite med apati, mens mange ble bortskjemte og ba om indrefilet hver dag, og da krybben ble tom begynte hestene å bites.
Det er der vi er i dag.
Vi registrerer med forbløffelse at det er United-supportere som nærmest skjeller ut andre United-supportere i kommentarfeltet på united.no.
For å si det hardt og brutalt: Supportere som dere har vi ikke bruk for!
Ikke skal det mye til heller. Grunnen kan være så enkel som at supporterne har ulikt syn på hvem som bør være manager, hvem som bør spille midtstopper til helgen eller hva som er riktig løsning for veien videre.
Som et medlem sa: «Jeg hører mer negativitet om laget jeg elsker fra United-supportere enn jeg gjør fra Liverpool-fans.»
Det er et tankekors.
Så har du dem som er blitt likeglade. Supportere der følelser, pasjon og lidenskap for United er som fordunstet.
TØFFE TIDER: José Mourinho har hatt en tøff tid som United-manager denne sesongen.
En lege ville kanskje ha forklart det med at United-DNA-et er rammet av mutasjoner. Det har skjedd endringer i DNA-et som har fått store negative konsekvenser.
Uansett er det trist. Det er nedslående å møte United-supportere som forteller at dagens fotballkamp nesten gikk dem hus forbi.
Nettopp en religion er hva Manchester United er blitt karakterisert som av mange.
Det kan være på sin plass å minne om hva ordene «supporter» og «fan» stammer fra. Supporter kommer av support som igjen betyr «støtte» med «beskytter» og «opprettholder» som synonymer.
«Fan» er forkortet av fanatic som beskriver en person som har ekstrem og ukritisk entusiasme til for eksempel et fotballag eller en religion.
Nettopp en religion er hva Manchester United er blitt karakterisert som av mange.
På grunn av fellesskapet, på grunn av den enorme fanbasen som er spredt til hver avkrok av verden, og på grunn av det hellige aspektet som respekt for klubbens rikholdige historie med alt fra Busby Babes med München-tragedien, bombingen av Old Trafford til suksessen under Ferguson, bare for å nevne noe.
Jommen sa jeg smør.
Det er ikke mye hellig når United-supportere håner «fellow Reds» fordi de har en annen oppfatning enn dem selv, og ikke er det mye fellesskap heller.
STØTTEN ER VIKTIGERE ENN NOEN GANG: United-fansen er trofaste og følger laget overalt, men mange sin tålmodighet har blitt satt på prøve denne sesongen.
Vi ønsker alle å se United vinne og underholde hver eneste fotballkamp, men det fungerer ikke sånn. Ingen vinner hver kamp. United har dessverre ikke noe hevd på Premier League-pokalen, selv om vi oppstemte og i seiersrus for noen år siden sang «We’ve got our trophy back».
Ingen leverer heller på topp nivå i hver kamp, enten spilleren heter Ronaldo, Messi eller Paul Pogba.
Som 1960-tallshelten Paddy Crerand har fortalt: «Folk glemmer at også Charlton, Law og Best spilte dårlige kamper».
Det å være supporter av Manchester United handler om så mye mer enn deg selv og TV-en to timer i uka.
Det er som et ekteskap
Trofasthet i gode og onde dager. Det kan sammenlignes med et ekteskap. Det er ikke solskinn hver dag. Livet fungerer ikke sånn.
Det er mange regnværsdager og noen ganger kommer det noen skikkelige stormkast også. Som supporter og fan så holder man ut disse regnværsdagene. Man gir ikke opp bare fordi favorittspilleren blir solgt eller fordi det kommer inn en manager man ikke liker.
Det å være supporter omfavner så utrolig mye mer enn de 90 minuttene med fotball.
NORSK TRIO: Ole Gunnar Solskjær, Henning Berg og Ronny Johnsen bidro sterkt til at United ble ekstret populære i Norge.
Som vennskap, felleskap og korpsånden med likesinnede. Tenk deg forresten om:
Hvor mange i din omgangs- og vennekrets har du ikke fått som følge av Manchester United? Det er ikke få! Manchester United er fellesnevneren og limet i forholdet. Det er derfor vi også fortsetter å reise til Manchester så snart lommebok, arbeidsgiver og situasjonen på «hjemmebane» gir grønt lys til det.
Hvor mange i din omgangs- og vennekrets har du ikke fått som følge av Manchester United?
Noen reiser kanskje ikke like mye som før, men det er supportere som for lengst har «opptjent sine striper» og har ikke sluttet å støtte laget av den grunn.
Ingen må misforstå og tolke denne leder som en tiggerferd for å få medlemmer til Supporterklubben.
Likevel er det på sin plass å fortelle at Supporterklubbens «all time high» medlemstall var 44 520, rekorden ble satt etter det 20. ligagullet i 2013.
Tolv måneder senere da David Moyes hadde prøvet og feilet og førsteplassen var forvandlet til nummer syv, var medlemstallet 42 004. En nedgang på litt over fem prosent.
NEDTUR: David Moyes og Manchester United ble ingen lykkelig kombinasjon.
Det er egentlig veldig trist lesning. Det betyr at hvis du går inn i et rom fylt med hundre ukjente United-supportere, vil fem av dem forsvinne når medgang og trofeer opphører.
For å si det hardt og brutalt: Supportere som dere har vi ikke bruk for!
Det er også supportere, også i Skandinavia, som ga seg da Glazer kjøpte klubben i 2005. Det er vel knapt noen United-supporter som var glad over overtakelsen, bare så det er sagt. Ingen kritikk mot de som valgte det standpunktet, men prisen de som hoppet av har måttet betale for sin prinsippfasthet er at de har gått glipp av veldig mye moro.
Dere gikk rett og slett glipp av festen!
Selv om mange av de som ble hektet på 1970-og 80-tallet mener at de tunge årene var fin ballast, betyr ikke det at de som ble glade i Manchester United fra 1993 til 2013 er noen dårligere supportere.
Det er et privilegium å støtte United. Manchester United er en spesiell klubb.
Ingen er medgangssupporter før det motsatte er bevist. Det er lov å være skuffet og oppgitt etter en kamp, men man gir ikke opp av den grunn.
Man svikter ikke laget man har valgt. Eller sagt på en annen måte: Laget valgte deg!
Vi som har United er rett og slett heldige fordi det dreier seg om så mye mer enn pokaler. Det er et privilegium å støtte United. Manchester United er en spesiell klubb. Det er derfor også så mange andre lags supportere misliker oss.
La det forbli med dem. Stå sammen, tenk hva U-NI-TED egentlig betyr.
