«En kontrakt på tre år virker heller for kort enn for lang»

Dette er lederartikkelen fra forrige utgave av medlemsbladet vårt, United-Supporteren. Bli medlem her!

Herfra går det kun én vei – oppover!

Mot slutten av sesongen så man bare fram til én ting. At elendigheten skulle ta slutt og at vi kunne begynne å se fram til neste sesong.

I en sesong der vi mistet en av våre desidert beste spillere på absolutt verste måte – i skam – blir en sjetteplass nesten som en parentes å regne. Joda, Manchester United rykket ned i 1974, og nedrykk ble det også to ganger i de harde trettiårene. Det er også riktig at United i årenes løp titt og ofte har havnet lenger ned enn sjetteplass.

Likevel: For mange vil 2021/22-sesongen huskes som den verste «i manns minne». Bunnen er nådd. Herfra kan det bare gå en vei – oppover! Kalkulatoren forteller at det skilte 35 poeng opp til ligamesteren. 35! Vi må tilbake til 1979 (38 poeng når to poeng er omregnet til tre poeng for seier) for å finne sist United var lenger unna toppen. Solskjærs fjorårssesong med «bare» tolv føles som et fjernt minne.

Men for å ta det positive først (det er uansett fort gjort):

1) United slapp ydmykelsen av å delta i Europa Conference League der potensielle motstandere kunne vært Differdange, Vikingur og Bala Town. United klarte altså sjetteplassen, noe vi strengt tatt kanskje ikke fortjente. 58 poeng og null plussmål er den svakeste sjetteplassen i Premier League siden Aston Villas 56 poeng i 2004, og vi må helt tilbake til 1990 for å finne en sesong hvor United hadde færre poeng.

2) Utviklingen og gjennombruddet til Anthony Elanga (stort, eksklusivt intervju med 20-åringen finner dere her).

3) Triumfen i FA Youth Cup av Uniteds herlige gjeng med lovende og sprudlende juniorer.

4) Fansen! United-supporternes ukuelige støtte til tross for at spillerne sviktet.

Det var vel det som var å melde av positivt. Nei, forresten. Én siste ting: Liverpool tok ikke til det kjedsommelig omtalte kvadrupel. Vår magiske og historiske Treble fra 1999 får skinne videre.

Utover det var det ikke mye å rope hurra for i en sesong som startet så lovende. 19. september lå United på delt førsteplass med Chelsea og Liverpool med 13 av 15 mulige poeng, men nedturen skulle snart komme. Bare to måneder etter nevnte tabelltopp valgte de høye herrer på Old Trafford å sparke Ole Gunnar Solskjær som manager, fire måneder etter at de hadde gitt han en gullkantet kontrakt til juni 2024.

Hva skulle United nå gjøre etter fire sparkede managere på litt over syv år? Løsningen var å gå for en midlertidig manager ut sesongen. Rudi Garcia var på to intervjuer på Old Trafford, men fotballdirektør John Murtough lot seg imponere mer av Ralf Rangnick. Også teknisk direktør Darren Fletcher likte tyskeren. Rangnick kom på ingen måte til noe dekket bord, men vil uansett bli husket som en flopp. En flopp og en ripe i lakken for Murtough, mannen som ansatte tyskeren.

Ble United bedre under Rangnick? Nei! En petimeter vil kanskje peke på at Uniteds poengsnitt under tyskeren ble 1,45 per kamp mot Solskjærs 1,42 i hans siste sesong. Det er imidlertid knapt nok av akademisk interesse. United fremsto ikke bedre under Rangnick enn Solskjær, og gegenpress ble snart til gegendepress. Med Rangnick ved roret ble det stopp i første hinder i Champions League, og i FA-cupen snublet United på hjemmebane mot et Championship-lag. Klubben ga altså Rangnick en kontrakt der han skulle være manager i seks måneder og deretter gå over i en slags rådgiverstilling i to år. En merkelig og diffus stillingsbeskrivelse, i hvert fall når det viste seg at klubben ikke var interessert i råd fra rådgiveren da en permanent manager skulle ansettes. Det endte da også med at han fratrådte denne bisarre konsulentrollen.

Spillerne skal heller ikke ha blitt spesielt imponert av Rangnicks håndplukkede støtteapparat; trenerne Chris Armas og Ewan Sharp, samt idrettspsykologen Sascha Lense. Det er blitt sagt at det minnet om mytteri av spillerne i Solskjærs siste kamp. Hvis det var mytteri, er vel regelrett streik et passende ord for hvordan spillerne agerte i de siste kampene under Rangnick, med blant annet seks strake bortetap i ligaen. Rangnick kostet mer enn han smakte, og ansettelsen føyer seg inn i den lange rekken med feil som er begått av Old Traffords hierarki siden mai 2013.

Erik ten Hags jobb med å få det gamle lokomotivet, ikke bare på rett spor, men også i full damp synes gigantisk. Ja, oppgaven ser enda vanskeligere ut enn den var for noen av de andre managerne som har prøvd seg etter Sir Alex Ferguson. La gå, sett i ettertid var jobben til David Moyes omtrent umulig tatt i betraktning av hvilke sko han forsøkte å fylle. Men han arvet tross alt et lag! Et lag som hadde seilet inn til ligagull, et lag med selvtillit og harmoni. Selvtillit og harmoni virker dessverre ikke-eksisterende i dagens Manchester United-garderobe.

Med andre ord er det ikke bare det rent sportslige Ten Hag må få orden på, en jobb som i seg selv virker massiv. Han må også fungere som en samlende kraft som får tilbake lagmoralen og lagånden der alle kjemper for alle. Gjenskape følelsen av hva United egentlig står for. I gamle dager fikk lagkaptein Bryan Robson manager Fergusons velsignelse til å arrangere teambonding-kvelder for spillerne. Nå kan ikke spillerne møtes til fuktige grillkvelder hos lagkapteinen eller samles for noen øl (Cantona drakk forresten champagne) på Bulls Head i Hale Barns. Den tiden er ugjenkallelig forbi. Nå må Ten Hag finne andre verktøy for at laget skal bli mer samlende.

Om ikke annet var Rangnick flink med ord. Hans metafor om at United trenger en åpen hjerteoperasjon var betegnende. Som supporter blir man litt skremt når fotballdirektør Murtough snakker om at Ten Hag skal maksimere potensialet til eksisterende spillere og at det er et «enormt potensial i eksisterende tropp». Greit nok at United ikke trenger ti nye spillere som Rangnick sa, men for å komme tilbake i tetsjiktet må United gjøre betydelige investeringer i troppen. Pluss at mange må vekk. Det er altfor mange «gratispassasjerer» i dagens tropp, som sitter på fete lønninger uten at det betaler seg ute på gresset. Så er det selvfølgelig viktig at United treffer med spillerkjøpene, kanskje viktigere enn noen gang før.

Hverken David Moyes, Louis van Gaal, José Mourinho eller Ole Gunnar Solskjær fikk lov å fullføre kontrakten. Det må Ten Hag få gjøre og en kontrakt på tre år virker heller for kort enn for lang med tanke på den enorme oppgaven Ten Hag står foran.

Ellers er det bemerkelsesverdig hvor mange sentrale personer som har sluttet i United bare i månedene etter Solskjærs exit.

Adm.dir. Ed Woodwards fratredelse var varslet, men ingen hadde ventet at trenertrioen Michael Carrick, Kieran McKenna og Martyn Pert skulle gi seg. Det samme med de to sjefsspeiderne Jim Lawlor og Marcel Bout. Nevnte Armas, Sharp og Lense slutter også, ingen overraskelse der imidlertid. Mike Phelan, Solskjærs assistent, blir ikke en del av trenerteamet til Ten Hag, men i skrivende stund er det ikke bestemt om Phelan får en annen rolle i klubben. U23-trener Neil Ryan hadde i mai sin siste arbeidsdag på Carrington etter 19 år som akademitrener. Kommunikasjonssjef Charlie Brooks gikk nylig av etter bare tre år på Old Trafford, mens pressesjef Karen Shotbolt hadde sin siste arbeidsdag på ligaavslutningen etter 22 år i klubben. Arbeidsleder Patrick Coyle har varslet sin avgang. Det samme har Hemen Tseayo, ansvarlig for bedrifts­finans. Matt Judge, sjefsforhandler ved spilleroverganger, har også meldt oppsigelse etter ti år i klubben. Foreløpig sistemann ut ble altså Rangnick. Ikke bare som manager, men også som rådgiver.

LES OGSÅ: 50 ansettelser på ni år – mer enn halvparten er borte

Ser vi en klubb i oppløsning eller er det befriende utrenskning? Tiden vil vise, men toppsjefen Richard Arnold forsøker å berolige med at de mange endringene vil gjøre klubben bedre på sikt. Vi håper han har rett …

Heldigvis er noe fortsatt ved gamle innenfor portene på Carrington. Klubblegenden Kath Phipps, som hadde Sir Matt Busby som sin første sjef, sitter fortsatt smilende i resepsjonen. Akademiets «grand old man» Tony Whelan er også fortsatt i United, 32 år etter at han begynte. Han kan du forresten lese et stort, eksklusivt intervju med her. Enjoy!