Hvilken førjulsgave!

Vi lå utslåtte og slikket våre sår etter tapet for erkerival Liverpool. Et tap som neppe kunne kalles overraskende, men som ikke gjorde mindre vondt av den grunn.

Da nøden var som størst kom imidlertid en førjulsgave som neppe noen United-supporter hadde våget å drømme om. Offentliggjøringen av Ole Gunnar Solskjær som ny manager i Manchester United! Dagene som fulgte var elleville! Så surrealistiske, så sprø, så fantastisk morsomme at de knapt går an å beskrive eller gjenfortelle.

Noen stikkord tar vi likevel med:

Den norske statsministeren Erna Solberg var på tråden til united.no for å snakke om Solskjær og Manchester United.

Supporterklubben opplevde en eksplosiv økning i antall medlemmer.

I gjennomsnitt har det kommet hundre nye per dag siden kristiansunderen ble ansatt. Ja, dagen han ble ansatt var det 100 000 unike brukere innom united.no. Kontoret i Bergen gikk tom for bokstavene K og S og måtte få en hasteleveranse fra England. United-trøye med SOLSKJAER 20 på ryggen ble nemlig igjen en bestselger.

Sist, men ikke minst ville «alle» til Manchester. Alle ønsker å oppleve Manchester United med Ole Gunnar Solskjær som manager. Supporterklubbens 511 sesongkort til hver hjemmekamp ble revet bort, og til tross for at Supporterklubben har klart å skaffe til veie noen ekstra kampbilletter er så å si alle kamper nå utsolgt.

Puh! Det har vært fantastisk gøy og ennå har vi ikke kommet til selve fotballen! Det ble, som alle vet, jackpot på første forsøk med 5-1 i Cardiff. Første ligakamp med fem United-mål siden Sir Alex Fergusons avskjedskamp, 5-5 mot West Bromwich, i 2013. Siden har det bare fortsatt. 2-1 mot Brighton var den syvende strake seieren med Solskjær ved roret. Ingen Manchester United-­manager har noen gang gjen­nom klubbens 141 år historie opp­levd en lignende start.

Noen ord om José Mourinho:

Alt var på ingen måte bare sorgen med portugiseren. Hans første sesong var fantastisk tatt i betraktning hvor langt nede klubben lå da han tok over. Triumf i ligacupen og Europa League, den eneste pokalen United manglet i troféskapet, var umiddelbar suksess og vervingen av Zlatan Ibrahimovic ga oss et løft. Selv mente Mourinho at fjorårets andreplass var hans sterkeste bragd noensinne uansett klubb. Det var noen fine perioder under Mourinho som seks strake ligaseirer i desember 2016, en sesong United spilte 28 kamper uten tap.

Likevel: Denne sesongen fikk en verst mulig start med misnøye og klaging under sommerturen til USA. Mourinho ønsket spillerforsterkninger, men fikk tommel ned. Ed Woodward og Mourinho så åpenbart ikke samme side av saken.

Da alvoret begynte fikk vi noen smeller. Først 2-3 i Brighton, det andre tapet der på tre måneder, og så 0-3 for Tottenham. Etter matchen sto Mourinho, nesten bisart, med steinansikt og applauderte Stretford End i snaut to minutter.

Kanskje var det absolutte bunnpunktet en måned senere med 1-3 for West Ham? Forestillingen minnet om mytteri der spillerne ikke ønsket å vinne for sjefen sin. Det resulterte i hardnakkede rykter om at han ville få sparken hvis det ble tap i neste ligakamp.

Typisk nok reiste United seg da og slo Newcastle 3-2. Etter det haltet United videre. Oppturer og skuffelser kom om hverandre, men noen ekstatisk glede var det ikke å spore hverken blant spillerne, supporterne eller Mourinho selv. Det var kanskje det verste. Oppgittheten, negativiteten og alltid se glasset som halvtomt i stedet for halvfullt. Det må ha smittet over på støtteapparat, vanlig ansatte, og ikke minst spillerne.

José Mourinho er alltid en mann som kommer til å kreve stor plass. Det er for så vidt greit. En manager for Manchester United kan gjerne ta stor plass, men mot slutten virket det som om alt handlet om han og bare han i stedet for Manchester United. Muligens var det mer enn selve resultatene som ble hans endelikt? Fordi folk som Woodward og Richard Arnold er avhengige av å selge merkevaren Manchester United. En merkevare som skal assosieres ikke bare med triumfer, men også med fremgang, respekt og positivitet.

Man kan vel slå fast at Mourinho spesielt denne sesongen ikke gjorde den jobben lett for Woodward, Arnold & Co. Til sist skal det ikke glemmes at harmonien etter hvert forsvant fullstendig mellom manager og i hvert fall noen av spillerne. Merkelig nok var det Mourinhos egne kjøp, som Alexis Sánchez, Fred og Paul Pogba, som ikke var i nærheten av å nå nivået som var forventet av dem, og spesielt mellom Mourinho og Pogba ble det en knute på tråden som det virket umulig å løse opp.

Nå har Woodward feilet med managervalg tre ganger, men det var en genistrek å hente en type som Ole Gunnar Solskjær.

Uniteds styre var tvunget til å ta grep. United måtte rett og slett finne tilbake til seg selv. Tilbake til hva klubben står for både på og utenfor banen, og tilbake til smil og glede. «All the lads and lasses with smiles upon their faces walking down the Warwick Road», som det heter i en sang, forteller om supportere som gleder seg til å gå på kamp.

Nå er vi der igjen. Fans som ser fram til å se et lag som er villige til å ta sjanser framover selv om det av og til kan koste dyrt i form av mål imot. Selve basisingrediensen i «The United way».

På fem og et halvt år var identifiseringen med hva Manchester United står for nesten en saga blott. Woodward & Co. var tvungne til å finne en manager som forstår Manchester United, og er det én ting Solskjær gjør så er det nettopp det.

Han gikk en god skole under Sir Alex Ferguson, først elleve år som spiller og deretter tre og et halvt år som trener. Solskjær så på nært hold hvordan Ferguson bygget relasjoner med samtlige ansatte uansett om det var med styreformannen eller vaske­konen. Budskapet var ingen lenke er sterke enn det svakeste ledd og mantraet var at alle var avhengig av hverandre. Manchester United må være som en enhet U-NI-TED!

Sannsynligvis har Ferguson gitt uttrykk for sine meninger rundt Solskjær-ansettelsen. Det luktet litt Ferguson av det, for å si det sånn.

Noen skeptikere trakk fram Cardiff-oppholdet som argumentasjon. Det gikk ikke noe særlig i Cardiff, det er sant, men det var under helt andre forutsetninger under en omstridt eier for en klubb Solskjær ikke kjente i det hele tatt.

Manchester United derimot kjenner han. Noe av det første Solskjær gjorde var å hente sin gamle kollega Mike Phelan inn i trenerteamet. Nok et smart trekk. Phelan vet også alt om Manchester United etter mange år som spiller og deretter trener inkludert rollen som assistentmanager for Sir Alex.

Michael Carrick kjente også Solskjær fra før, etter at de to spilte sammen i Solskjærs avskjedsesong. Samspillet, kommunikasjonen og gleden vi ser mellom trenerteamet (der også Kieran McKenna er viktig) er som natt og dag sammenlignet med Mourinho og trenerne i hvert fall den siste tiden.

Den egentlige planen er at Solskjær returnerer til Molde FK og fortsetter sin rolle som manager der når den engelske sesongen er over.

Fotballeksperter og supportere har seg imellom diskutert hva som kan regnes som suksess for Solskjær etter at han overtok roret da 21 ligakamper gjenstod? Hva om det ikke går veien i hverken Premier League eller Champions League for United? Kan det likevel kalles suksess? Definitivt!

Det Ole Gunnar Solskjær allerede har klart er å få smilet, positiviteten og energien tilbake. Supporterne gleder seg til å gå på kamp. De ansatte både på Old Trafford og Carrington gleder seg til å gå på jobb. Spillerne får lov til å utfolde seg, til å være seg selv på banen, og får i god United-ånd lov til å ta noen risikoer framover på banen. Solskjær har på glimrende «man management-vis» pumpet dem fulle av selvtillit. Han har på kort tid lært spillerne å igjen blø for drakten. Han gjeninnførte dress-koden, at alle skal gå i United-dress på kamp, slik han selv lærte av Sir Alex. Det handler om respekt og stolthet for klubbmerket, og æren for å få lov til å representere Manchester United.

Når Solskjær har fått spillerne til å forstå dette samtidig som de får lov til å ha det gøy på trening og i kamp kan det uansett kalles suksess.

Og hvem tør forresten si med sikkerhet at dette Askeladd-eventyret tar slutt i mai? Ikke vi i alle fall…