Bedre sent enn aldri

Det har vært etterlyst i disse spalter tidligere, og endelig kom nyheten om at Manchester United etter 143 år for første gang har ansatt en fotballdirektør.

John Murtough er navnet, og samtidig utnevnte klubben Darren Fletcher til teknisk direktør.

Dette er gode nyheter. Det er et signal om at United har strukturen på plass og en langsiktig strategi, samtidig som det må være lov å forvente konkrete resultater ganske omgående.

Man kan gjerne si at United for lengst burde anskaffet en fotballdirektør. Det er sikkert flere grunner til at det ikke har skjedd tidligere. José Mourinho skal ha vært imot det da han var manager på Old Trafford, angivelig fordi han fryktet at hans autoritet ville blitt underminert. Men Mourinho var manager i bare to og et halvt år og derfor blir det feil å legge all skyld på portugiseren.

Sir Alex Ferguson hadde så mye makt og var til de grader «hands on» i alt som dreide seg om spillerrekruttering at det egentlig ikke var behov for en fotballdirektør mens han var manager. Spesielt ikke når samarbeidet mellom Ferguson og tidligere adm.dir. David Gill fungerte så bra som det gjorde.

Old Traffords administrative toppledelse burde imidlertid ha vært forutseende nok til å ha begynt å sondere terrenget allerede under Fergusons regjeringstid, og da Sir Alex varslet sin avgang våren 2013 burde klubben prompte iverksatt jobben med å finne en fotballdirektør.

Mens den ene klubben etter den andre forstod verdien av en fotballdirektør, sov United i timen.

Men bedre sent enn aldri. Dette er ikke tid for å klage på åtte års forsømmelse, men heller rose klubben for at denne viktige rollen endelig er på plass bak glassfasaden på The Theatre of Dreams.

Når Ole Gunnar Solskjær, på spørsmål om hvordan de to fotballdirektørene vil bistå han på overgangsmarkedet, sier at «selve prosessen rundt spillerrekruttering kommer til å fortsette på samme måte som tidligere», velger vi å tolke det som et meget diplomatisk svar.

Murtough og Fletcher vil ganske sikkert bistå mye. Noe av selve poenget med å ansette en fotballdirektør i Manchester United, har vært for å gi fotballfaglig tyngde i prosessen med å hente inn spillere. Nevnte Gill hadde bare en beskjeden fortid som fotballspiller selv, kun på lavt amatørnivå, men var likevel en fotballmann til fingertuppene. Dagens administrative toppsjef Ed Woodward har imidlertid aldri vært det. Heller ikke Matt Judge, Woodwards høyre hånd, er regnet som en fotballmann. Begge har finans og økonomiutdannelse og en fortid som investeringsrådgiver. Fortjent eller ufortjent, det er noe som er blitt brukt mot dem, spesielt når overganger har strandet. «De er egentlig ikke fra fotballverdenen», har Patrice Evra sagt om dem.

Nettopp Evra var et av flere tips bookmakerne en stund hadde som kandidat til å bli Manchester Uniteds første fotballdirektør. Det samme var tre av Evras tidligere lagkamerater i United; Rio Ferdinand, Edwin van der Sar og Darren Fletcher. Ja, også assistentmanager Mike Phelan og klubblegenden Bryan Robson var en stund navn som ble kastet opp i hatten i tillegg til eksterne forslag som eksempelvis Ralf Rangnick (tidligere bl.a. Red Bull Leipzig).

I stedet landet klubben, sikkert til overraskelse på mange, på John Murtough. La gå, Murtough har ingen aktiv fotballbakgrunn å snakke om. Ikke i den forstand som Michael Zorc, Marc Overmars, Hasan Salihamidzic eller Txiki Begiristain, for å ta fire eksempler på fotballdirektører i henholdsvis Borussia Dortmund, Ajax, Bayern München og Manchester City.

Men, akkurat som tilfellet Gill, er Murtough en fotballmann, for å bruke det uttrykket.

Han har 24 år bak seg innen fotballen. Han høster stor respekt i Manchester United, der han har jobbet siden november 2013. Det var daværende manager David Moyes som hentet Murtough. De to kjente hverandre godt fra tiden i Everton. Murtoughs første jobb der var som ansvarlig for sportsvitenskap. Han var viktig for Everton-­akademiet og avanserte til «sjef for prestasjoner» før han fikk Premier League som arbeidsgiver med tittelen «Head of Elite Performance», og ble deretter altså headhuntet til United av Moyes.

I United har han jobbet som utvilklingssjef, et viktig bindeledd mellom akademi og førstelag. Det sies om Murtough at han aldri har vært typen som «blåser sin egen trompet», for å direkteoversette et herlig engelsk uttrykk, men skal ha vært meget sentral i gjenoppbyggingen og forbedringen av Manchester Uniteds berømte akademi. Han skal også ha vært en av pådriverne for, og lagt alt til rette for, oppstarten av klubbens kvinnelag.

Hvem vet? Kanskje Murtough viser seg å bli den beste og viktigste signeringen David Moyes gjorde for United.

Det hersker neppe noen tvil om at klubben vurderte og evaluerte flere gode kandidater til en så viktig rolle. Det er sikkert god begrunnelse for at ledelsen likevel gikk for Murtough.

Hans gode arbeid gjennom åtte år i klubben har ikke gått upåaktet hen. Han kjenner altså klubben godt. Når han har vært en nøkkelperson både ved å få fart på akademiet igjen og ved å sette Manchester Uniteds kvinnelag på kartet, er det tydelig at han må ha gjort noe riktig, for å si det mildt.

Murtough blir kalt en «fixer», en handlingens mann som får ting gjort. En indikasjon på det fikk vi bare dager etter at han tiltrådte sin nye stilling, da Hannibal Mejbri, Anthony Elanga og Teden Mengi alle skrev ny kontrakt.

Murtough har også vært viktig i prosessen med å endre policy ved spiller­rekruttering. Tiden da Manchester United signerer store verdensstjerner er neppe over, men det er lett å se en rød tråd gjennom rekruttering av unge, spennende (ofte ikke-britiske) talenter som Hannibal Mejbri, Alvaro Fernandez, Dillon Hoogewerf – og Isak Hansen-Aarøren.

Man kan si at United nå tenker evolusjon snarere enn revolusjon. Det ligger en bevisst handling bak å hente inn uslepne diamanter som slipes og poleres til de forhåpentligvis skinner under flomlysene på Drømmenes Teater. En viktig mann i denne prosessen er altså John Murtough.

Også Darren Fletcher hadde sikkert skarp konkurranse for sin stilling. Fletcher var imidlertid en kandidat som visste alt om Manchester United. Han har tatt trenerutdannelse, kjenner fotballen fra grasrot og akademi til toppnivå, har et vell av erfaring som spiller, er ydmyk og hardtarbeidende. Han var allerede en del av den Sir Alex Ferguson-inspirerte kulturen som Ole Gunnar Solskjær er i ferd med å skape.

Fletcher er forhåpentligvis en ideell makker for Murough å støtte seg til. Det Murtough skulle mangle av taktisk og teknisk innsikt har Fletcher i fullt monn.

Bare tiden kan vise om United har truffet blink med valget av Murtough, men akkurat her og nå virker kombinasjonen Murtough/Fletcher som perfekt match.

Sannsynligvis betyr Murtoughs og Fletchers inntreden at Woodward tar et steg tilbake og delegerer en del av ansvaret for overganger til hovedsakelig Murtough. Dømt ut fra selve tittelen, og sammenlignet med andre fotballklubber, må man kunne anta at Murtough blir en sentral person ved for eksempelvis spilleroverganger og kontraktsfornyelser – med god assistanse av Fletcher.

Det sies at transfermarkedet er en notorisk vanskelig fotball­bane å briljere på. Motstanderen kan være uforutsigbar, sleip, egoistisk og stygg. Det er en bransje det er en fordel å kjenne alle triks i boka.

Murtough er kanskje ikke helt der ennå, men han har alle forutsetninger for å bli en av de beste i klassen.

Og uansett er det grunn til å glede seg over at Manchester United etter lang tids venting har ansatt hva som regnes å være den kanskje viktigste administrative stillingen i en fotballklubb.

Denne saken sto på trykk i United-Supporteren.