– Vi må bygge for fremtiden, ikke neste sesong. Her er min drøm

Av: Kjetil Nævisdal

Det tok seks sesonger og fire trenere før fansen og klubben forstod at det ikke finnes snarveier til suksess.

Etter å ha investert kortsiktig, planløst og uten noen bakenforliggende filosofi har klubben kastet bort et halvt tiår og milliarder av kroner.

Tilbake sitter vi med en stall som har blitt avkledd. Avkledd i kvalitet. Avkledd i mentalitet, avkledd på overgangsmarkedet, avkledd sportslig. Avkledd på alle andre måter enn økonomisk. AS United går så det suser. Eierne våre velter seg i penger og bruker supporternes betalingsvilje for å dekke egne lån.

Og selv om man vanskelig kan argumentere for at klubben ikke har backet trenerne økonomisk på overgangsmarkedet er det en høyst reell frykt for at Glazers ikke har noen sportslige motiver, utenom nødvendige resultater for å opprettholde pengeflyten inn i klubben. Jeg ser på Arsenal med frykt.

Dersom Glazers sikter seg inn på en topp-fire plassering og mediokre investeringer fremfor sportslig suksess spiller det ingen rolle hvem som trener klubben.

Solskjær, Pochettino, Blanc, Mourinho. Fotball er et lagspill, og når vi møter lag med elleve spillere med høyere kvalitet -City, Liverpool, Barcelona, vil man som regel tape – uansett hvor RUND ballen faktisk er.

Akkurat DET scenarioet er bekmørkt.

Men det finnes håp.

Håp selv om Glazers «kun» gir Solskjær 150 millioner i potten. Men da må vi selge noen profiler.

I løpet av de gode 30 årene jeg har fulgt united har vi hele tiden hatt ett mantra:

«Ingen er større enn klubben».

Det gjelder også Pogba.

Eller De Gea.

Eller Lukaku.

De er ikke uerstattelige. Faktisk vil jeg si at det kanskje kan være en fordel å gjøre nettopp det; erstatte dem. Men først vil jeg innom noen perspektiver, og begrunne dem i nylig fotballhistorisk empiri.

Stikkordet er TID.

Solskjær var aldri en ansettelse som skulle kulminere i suksess og titler neste sesong.

Kanskje håpet vi romantikere på det, men slik blir det neppe. Og indikasjonene på nettopp det kom med vår verste resultatrekke på over femti år. Ekstra ille føltes det når vi ikke bare falt fra bar mark ned i en dal, nei, vi svevde på en sky av oppblåste prestasjoner og sjarmerende resultater.

Men denne dalen vi landet i var helt nødvendig.

Der nede ligger nemlig plassen vi skal bygge fundamentene til et nytt gigantisk fjell vi kan klatre. Ingen store byggverk starter i tredje etasje. Da vil det falle sammen, og både Luis van Gaal, Moyes og Mourinho fikk alle føle hvordan det var å treffe kjelleren uten trapp derfra. Og kun fra denne dalen kunne fansen, Woodward, og tilogmed kanskje Solskjær se den faktiske avstand opp til toppen, slik at fundamentet kan bygges riktig.

Det virker litt umulig akkurat nå.

Bølgedalene vi har opplevd som fans har flatet ut på en langrunn sandstrand uten annet enn forblåste sletter foran oss. Men håpet er der, og det er fullt mulig. Vi trenger ikke se til verken andre ligaer, eller fjern historie for bevisene på det.

Manchester City var et høyst middelmådig topp fire lag, men med tid, penger, og riktig bruk av ressurser og langsiktig planlegging klarte de å bygge noe stort.

Liverpool fulgte denne modellen ganske tett, og selv om de enda ikke har vunnet noe, vil jeg tro at fansen gjerne takker ja til ligagull-jakt frem til siste serierunde og semifinaler og finaler i CL i løpet av sesongen, fremfor europaligaspill og mikke-mus trofeer.

De smaker kanskje godt, disse FA og Ligacup-trofeene, men det er mager kost som metter lite. Ihvertfall for giganter som Manchester United og Liverpool.

Til de som tviler på Solskjær, til dere som ligger under en regntung sky og ikke ser sola:

Pep Guardiola, helten fra Barcelona, geniærklært vinner, lengende i moderne fotballhistorie, fikk et tomt sjekkhefte, flere års planlegging, kjente fjes fra sin tid i Barcelona rundt seg, og alle han pekte på, samt en hel sommer med forberedelser; og likevel tapte han 4-0 mot Everton. Ikke glem det. Guardiola’s City endte sin første sesong på tredjeplass.

Hvordan gikk det med Liverpool i sin første sesong under Klopp? Åttendeplass. Ikke glem det heller.

Perspektiv og realisme er kanskje de to største stikkordene vi bør tilkjennegi oss. Før vi kan gjøre noe med et problem må vi identifisere det.

Det virker som om man trodde laget Ferguson vant PL med i sin avskjedssesong var noe magisk og flott. Men dessverre var det en overprestasjon, og år senere er det ganske klart at spillerstallen har begrensinger ingen trenere kan fikse.

Derfor må vi begynne bevegelsen mot toppen på riktig måte.

La oss lære å krabbe før vi starten spurten mot Liverpool og City. La målestokken være Tottenham, Arsenal og Chelsea neste sesong. SIKT mot toppen, men la oss konsentrere oss om å passere hindrene på veien dit først.

Dersom jeg sikter mot toppen, ser jeg for meg en lang tur opp. Tre-fire år. Kanskje fem.

Vi må dele opp sommerens kjøp og salg opp deretter.

Kjøpene bør rettes for hva som kreves helt der oppe på toppen. Mens salgene bør rettes mot hva som skjer neste sesong, og hva slags miljø vi trenger rundt kjøpene og spillerne som kommer inn.

Trenger vi stjerner som Pogba, Lukaku og De Gea, med hodene og en halv fot i andre klubber, feite kontrakter og mentale egenskaper som produserer resultater i annenhver kamp?

Eller trenger vi en tøff kjerne med riktig fokus og knallhardt arbeid som mantra, selv om de toppene Pogba, De Gea og Lukaku gir oss i kvalitet, ikke er der?

Skal jeg være konkret snakker jeg om kontraktsforlengelsene til Jones, Smalling og Young. Tre spillere som definitivt ikke vil vinne Manchester United ligaen.

Men det skal de heller ikke gjøre.

De skal være bærebjelken og rettesnoren for det nye laget Solskjær skal bygge. Ikke i tekniske ferdigheter og ren kvalitet, men i mentalitet, i miljø og riktig arbeidsfokus. At prestasjonen skal være der i hvert eneste minutt med drakten på, og hver dag på trening.

Jeg tror nemlig at de 22 spillerne som kreves for å vinne Premier League ikke eksisterer i klubben i dag.

Jeg tror vi har 7-8 stykker som kan ha en fremtid her på sikt. Shaw, Lindelof, McTominay, Dalot, Tuanzebe og Greenwood. Muligens et par til som Martial og Fred.

Implikasjonene dette medfører tilsier at vi kanskje gjør rett i å forlenge kontrakter med «deadwood» spillere, og selger stjerner. Rett og slett fordi vi;

A: Fjerner dårlig mentalitet og et kontraproduktivt arbeidsmiljø

B: Skaffer midler til å hente de riktige spillerne for fremtiden

C: lager en vinnerkultur i garderoben på sikt

Jeg tror ikke det er nødvendig å snakke om sportsdirektør, Woodward og Glazers. Enten eksisterer det en langsiktig plan og målsetning om å bli best igjen, eller så gjør det ikke det.

Dersom Glazers ønsker å melke gullkalven United er, får vi ikke gjort så mye med det, sportsdirektør eller ei. Woodward vil garantert handle spillere som passer målsetningen, og ansettelsen av Solskjær.

Jeg tror det eksisterer en myte om at Woodward er en slags idiot uten sportslige kvaliteter eller innsikt i egne begrensninger. Jeg har høyere tanker om ham, rett og slett fordi vi ikke er tjent med å splitte fansen. Vi får ikke forandret utfallet uansett.

Denne sommeren blir fansen statister, så får vi en fasit i august. Så kan vi protestere, kjøpe grønne skjerf eller nekte å gå på kamp da, om nødvendig.

450 millioner til spillerkjøp…

Jeg skal drømme litt:

Skulle jeg satt meg ned med Solskjær og Woodward som sportsdirektør ville jeg foreslått en langsiktig plan der vi tar sikte på å handle seks spillere i sommer, så fire til neste sommer, en i januar 2021 og fire spillere i sommeren 2021 også. Totalt sett 15 signeringer over de neste fem overgangsvinduene.

Jeg ville solgt Lukaku, Pogba og De Gea for å frigjøre midler til å handle riktig de neste årene.

Lukaku ville jeg erstattet med Greenwood. Han er ingen Lukaku neste sesong, -men jeg tror han er en langt bedre spiller sesongen 2021/22.

Det samme med David De Gea, som jeg ville erstattet med Henderson. En allerede god keeper, som kan bli fantastisk om et par sesonger.

Husk at vi bygger for fremtiden, ikke neste sesong.

Vi bør sitte igjen med nærmere 300 millioner euro. Da vil jeg foreslå å kjøpe en rutinert stopper som kan gi Lindelof, Bailly og Tuanzebe akkurat det de trenger for å utvikle seg de neste årene; Koulibaly. Om han koster 75 eller 100 millioner betyr ikke noe. Vi har pengene. Fra EGET SALG, om Glazers ikke vil bla opp.

Dalot trenger også en mentor. Mer rutine i forsvaret, i Meunier. Han er selværklært United-fan, og akkurat hva vi trenger for å få inn rutine, riktig moral og en mentor for Dalot de neste sesongene. Han vil ikke koste mer enn 20-25 millioner. Maks.

Pogba må erstattes. Bruno Fernandes er den mest spennende offensive midtbanespillere der ute. Bla opp hva det koster. 100 millioner. Han kan være bedre enn Pogba om tre-fire år. For oss kan han kanskje være bedre allerede neste år.

Midtbanen må styrkes mer. Det er en rekke gode alternativer der ute. Rice, Neves, Ndombele. Kjøp to av dem. Betal hva det koster. Gi dem gode signeringsbonuser fremfor høy lønn. Vi står i særstilling til å rydde opp i lønnsutgiftene når vi selger stjerner og bytter ut troppen. Det må gjøres.

Selv om Solskjær kun får 150 millioner, kan vi sitte med 450 etter salg, og plukke alt som er ledig etter ønske, ikke pris. Og det er akkurat hva vi trenger.

Så over til angrepet.

Jeg nevnte at Greenwood må inn. Problemet mitt er at verken Rashford eller Martial er gode vinger. Jeg tror de begge er best som niere, men kan bekle kanten. Derfor vil jeg hente inn Lozano, enda en hardarbeidene ving som er god på begge sider, også united-fan, og vil gi oss enda mer av denne gode mentaliteten.

Han har utkjøpsklausul på ca 30 millioner pund, ønsker seg hit, og i en alder av 23 kan han være en nøkkelspiller i prosjekt Solskjær.

Sommerens andre store signering ved siden av Koulibaly bør være Sancho. Britisk, ren vingtype. Koster mye, men vi har RÅD. Får vi han ikke nå, inngå intensjonsavtale og hent ham neste sommer! Enkelt og greit.

Vi planlegger for fremtiden, ikke neste sesong, husker du?

En angrepsrekke bestående av Rashford, Greenwood, Sancho, Martial og Lozano vil kanskje ikke utrette mirakler neste sesong, kanskje ikke sesongen etter heller, men om 2-4 år kan vi meget vel ha den beste angrepsrekka i verden.

Oppsummert ønsker jeg meg De Gea, Pogba, Lukaku, Rojo, Darmian, Valencia, Herrera og Mata denne sommeren(Herrera tvunget) ut i sommer. Åtte ut.

Kjøp av Koulibaly, Meunier, Lozano, Sancho, Fernandes og en eller to midtbanespillere til, sammen med Greenwood og Tuanzebe inn. Kanskje Fosu-Mensah også. Åtte inn.

Sommeren deretter vil jeg tenke på å bli kvitt spillere som Matic, Young, Jones, Smalling og eventuelt Fred, Pereira og Martial dersom de ikke tar steget opp i sesongen som kommer nå.

Hente opp Angel Gomes, Chong, Garner alt etter som hvordan de gjør det. Her trenger vi sannsynligvis ikke bruke voldsomme penger på overgangsmarkedet. Handle smart, kanskje en nøkkelsignering.

Sommeren før 21/22 blir for å gjøre de endelige justeringene. Da må vi luke ut de siste spillerne som enten har kommet inn og ikke lykkes, eller bare ikke passer i laget, og kjøpe de siste nøkkelspillerne, og bruke det som trengs!

Derfra ut handler det om å utfordre de beste i Europa, utvikle oss videre og stadig fornye oss for å holde tritt.

Enkelt, ikke sant?

Det er sikkert bare drømmer og utopi fra en sofasynser. Men jeg tror det er veien å gå. I grove trekk.

Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no leserbrev som en del av nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til [email protected]. Oppgi fullt navn og helst alder, og fortell gjerne når, hvordan eller hvorfor du ble fan. Vi tar selvsagt også gjerne i mot reisebrev.