– Gi oss identiteten tilbake

Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no leserbrev som del av nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til [email protected]. Oppgi fullt navn og helst alder, og fortell gjerne når, hvordan eller hvorfor du ble fan. Vi tar selvsagt også gjerne i mot reisebrev.

Mitt navn er Kjetil Nævisdal, og jeg har vært rød djevel siden Schmeichel signerte på nittitallet. Dette er mitt andre innlegg.

Jeg har vært der gjennom Fergies trenerkarriere. Og, sammen med dere, har jeg vitnet fallet under Moyes og Louis van Gaal.

Sommeren 2016 signerte vi en ambisiøs trener, som nærmest garanterer titler.

Men til hvilken pris?

La oss ta en kikk på historikken bak Mourinho:

Mourinho er en av de største profilene innen fotball. Kanskje DEN største trenerprofilen internasjonalt, med tanke på hvor mange klubber han har lykkes med. Jeg tror de fleste kjenner hans meritter. De trenger ingen introduksjon …eller gjør de det? En kjapp oppsummering, for de uten Arne Scheies klisterhjerne:

• Han vant liga, cup, europaliga og Champions League med Porto
• Han vant liga, cup, og FA-cup under to perioder med Chelsea
• Han vant liga, cup og Champions League med Inter
• Han vant liga og cup med Real Madrid

Imponerende? Absolutt. Det er mange trofeer, og spesielt imponerende er det å ta lag som Porto og Inter til topps!

Men la meg spørre, har medaljen en bakside?

• Han fikk sparken i Chelsea i 2007 etter å ha utfordret Abramovich kort tid etter fadesen mot Rosenborg, og tok med seg en fallskjerm på nesten 20 millioner pund. Da var dette ekstremt mye penger i fotball.
• Da han vant Champions League med Inter i 2010 var det omtrent bare Inter som feiret. Aldri før hadde verden sett så kjedelig og kynisk fotball vinne en turnering, og mange trakk frem Hellas sin triumf i EM som en sammenligning. 

Men en taktisk triumf? Utvilsomt.

• Etter å aldri lykkes å vinne CL i Real Madrid, havnet han på kant med President Perez, han fryste ut klubblegenden Casillas, tvang igjennom en avslutning av sin kontrakt med klubben, og etterlot seg en splittet garderobe.
• Han fikk sparken fra Chelsea i 2015 etter svært dårlige resultater, og dype splittelser i garderoben, mye bråk i mediene etter offentlig uthengelse av klubblege Eva Caneiro, og gjentatte disputter med dommerstanden.
• Han har aldri klart å fullføre en god tredjesesong i sin trenerkarriere i noen av klubbene han har ledet.
• Han har misbrukt/solgt en rekke verdensklassespillere. Nevner Bonucci, Robben, De Bruyne,Salah og Etò som noen.
• Han har vært i sentrum for en rekke kontroverser, som med nevnte Casillas, med Caneiro, og for utenomsportslige situasjoner, som da han stakk daværende hjelpetrener Tito Vilanova i øyet, før han snudde seg smilende.

Det er liten tvil om at Mourinho er en turbulent trener med mange opp- og nedturer. Spesielt er historien bak en av tidenes største trener-rivaliseringer, nemlig nåværende sjef for the noisy neighbours, Pep Guardiola. De har møttes et utall ganger bak roret i flere klubber. Mest kjent er de allikevel for tiden da de ledet henholdsvis Barcelona og Real Madrid.

Jeg har selv fulgt spansk fotball tett de siste ti årene, og har sett de fleste oppgjørende til Barcelona og samtlige utgaver av El Clasico.

Det er liten tvil om at det er høy temperatur, og Mourinho var i sin tid læregutt under Guardiola i nevnte Barcelona.

Resten er historie, som man sier. Og uten å nevne Arne Scheie for ofte, så kan jeg gi et kort sammendrag av «striden» mellom disse:

• De har møttes totalt 19 ganger
• 11 av disse var mellom Real Madrid og Barcelona
• 3 av disse som trenere i Manchester klubbene, der Pep har vunnet to og en endte uavgjort
• Totalt sett har Pep vunnet 9 av oppgjørene, Mourinho 3, og 7 har endt uavgjort

Så fordelen ligger historisk sett hos Guardiola, og denne trenden ser ut til å fortsette, dessverre.
Men nok historie! De ivrigste har nok allerede fått med seg dette, så la meg gå videre til nåtiden, og dagens situasjon, samt litt synsing om fremtiden.

Slik det ser ut i skrivende stund, ligger City rekordmange 15 poeng foran oss på tabellen. De virker utilnærmelige, og nettopp det kommer jeg tilbake til litt senere i innlegget. De «gode» nyhetene er at vi ligger på andreplass på tabellen, og derfra og nedover er det tett som hagl ned til Arsenal på sjette plass. Med seier i hengekampen vil de kun ligge fem poeng bak. Helt åpent altså.

Varsellampene lyser

Etter de siste oppgjørene med cupfadesen mot Bristol, og to begredelige uavgjortkamper mot Leicester og Burnley kan vi se antydningene av splid blant fansen vedrørende Mourinhos fremtid, og det ryktes at styret i klubben deler bekymringene i forhold til å tilby ham en ny kontrakt på nåværende tidspunkt. Er Mourinho rett mann?

Historisk sett har det gått dårlig med managere som mister fansen i sine respektive klubber, så spørsmålet kan like gjerne være, klarer Mourinho å snu fansen? Vi kunne for første gang på en god stund oppleve tendenser til buing etter at sluttsignalet gikk mot Burnley på Old Trafford. Det er det nærmeste man kommer en varsellampe for enhver trener.

Før jeg presenterer mine egne meninger, skal jeg kort oppsummere litt av det som typisk blir sagt om Mourinho, og også av Mourinho selv.

Fansen «pro Mou»:

• Mourinho sikret oss to titler i fjor
• Mourinho overtok en elendig spillergruppe
• Vi ligger på andreplass, som er en bedring fra sjetteplassen vi endte på i fjor
• Han fikk ikke de spillerne han ønsket i sommer
• Han må få tid
• Vi kan ikke slå City uansett
• Vi har hatt dårlig uttelling på sjansene
• Spillerne er for dårlige
• Det er smart å parkere bussen mot Topp 4-lag

Mourinho selv har brukt disse kommentarene i høst:

• Han fikk ikke spillerne han ønsker
• Han trenger mer penger
• Pep får de spillerne han ønsker
• Dommerne er urettferdige
• Vi har hatt uflaks
• Troppen er for dårlig
• Han overtok en elendig spillergruppe

Det er vel en ganske klar rød tråd her, nemlig at de som forsvarer Mourinho og ønsker ham som fortsatt trener i klubben bruker stort sett samme argumentasjon og retorikk som han selv gjør. Det er på ingen måte overraskende. Og for all del, selv om jeg er uenig i mye, er jeg også enig i en del av punktene. La meg først få av veien de punktene som er urimelige.

«Vi har hatt dårlig uttelling på sjansene», og «Vi har hatt uflaks»

Dette er ikke sant. Vi er blant topp seks lagene som har høyest uttelling, og færrest misbrukte sjanser i høst.

«Dommerne er urettferdige»

Særlig i ly av Mourinhos stadige bortvisninger for affærer andre mangere slipper unna, kan man jo si seg noe enig, men sesongen defineres definitivt ikke av særdomming mot oss. Dette er et typisk supporterstigma når det bikker imot. Dommerne tar, og gir, slik det bestandig har vært.

Mye potensial i spillergruppen

Mange hevder at spillergruppen Mourinho overtok var «elendig». Dette mener jeg er helt feil. I dårlig form, uten selvtillit, og preget av grusom taktisk tilnærming til kamper ja, men elendig var den definitivt ikke! Det bor masse potensiale i mange av spillerne!

Fansen elsker å sammenligne oss med City. Og i år er den sammenligningen svært brutal. Det som er spesielt, er at Mourinho selv også stadig refererer City og Guardiola i sine pressekonferanser og intervjuer.
Spesielt ett tema er gjennomgående, og det er at Pep «har fått de pengene han trenger», mens vi «ikke får de spillerne vi ønsker».

Jeg leser dette som to ting, nemlig et stikk til styret/eierne i United, og samtidig en hersketeknikk for å bortforklare årets resultater. Men er det rettferdig?
Jeg misliker sterkt å sammenligne oss med City, eller noen andre for den saks skyld. Vi må konsentrere oss om vårt egen klubb, vårt eget lag, og vårt eget spill. Vi kan ikke hele tiden bry oss om hva andre holder på med. Men siden det er et ankerpunkt for mange vil jeg raskt nevne noen fakta.

Forskjell: 50 millioner pund

Verdens ledende verdivurdering innen fotball, «Transfermarkt», verdsetter spillerverdien til Manchester City til 566 millioner pund.

Hva med United? 533 millioner. Forskjellen er nemlig ikke så vanvittig som mange kanskje tror, og Mourinho inkludert, skal ha det til.

Men la oss se på overgangene siden de to manager-gigantene ankom Premier League. Guardiola har brukt 365 millioner pund, og solgt for 78 millioner. Total ut på kjøp er altså 287 millioner pund. Mourinho på sin side har kjøpt for 291 millioner pund, og solgt for 53.

Totalt ut på kjøp 237 millioner pund. Forskjellen er altså 50 millioner. Men hvor mye penger ER det egentlig i dagens marked? Svaret er vel omtrentlig en god spiller.

Så basert på økonomi vurderes klubbene ganske like i kvalitet, selv om man selvsagt ikke kan trekke noen sportslige konklusjoner ut av dette. Men hva KAN man trekke ut av dette?

Jeg vil ihvertfall si, at for en manager som sitter på verdens beste keeper, to av verdens største angrepstalenter, som har brukt nesten tre milliarder kroner, og hatt 18 måneder bak roret, ikke kan nevne økonomi og overganger når man skal bortforklare dårlige resultater mot Bristol, Leicester og Burnley. Når det gjelder City, er det slik at vi kan bruke 50 millioner pund, og fremstå som et helt annet lag? Neppe. Men har det noe med kjøp og salg å gjøre? Nei!

Mourinho sikret oss to titler i år. Og jeg må selv innrømme at titler smaker veldig søtt, og i etterpåklokskapens navn reflekterte jeg ekstra mye rundt dette i mai i fjor, dagen etter finalen mot Ajax.

Hvorfor var det så godt å vinne Europas Mikke Mus-trofé? Bortsett fra at Louis van Gaal sikret oss en cuptittel på tampen av sin regjeringstid; var det fordi vi ikke hadde vunnet en ordentlig tittel på lenge, eller kanskje fordi vi befant oss på en særdeles desillusjonerende sjetteplass i ligaen, og sikret oss spill i Champions League i tolvte time? Og hvordan fremsto United for nøytrale i den finalen?

Var det underholdende angrepsfotball?

Jeg skal ikke kritisere Mourinho for taktikken i den kampen, på ingen måte. Fra et taktisk perspektiv var det en fantastisk gjennomført kamp. Vi utjevnet Ajax sine styrker, spilte på våre egne, og vant kampen uten unødig høy puls. Og nettopp derfor forstår jeg hvorfor så mange trykker Mourinho til sitt bryst. Han skaper resultater. Nesten bestandig. Og resultater er på mange måter det fotball handler om.

Men så var det tilbake til denne medaljens bakside.

Mourinho har altså aldri lyktes i sin tredjesesong i en klubb. Og vi kan vel heve over enhver tvil at noen ligatittel kan vi drømme lenge om. Skal han på magisk vis hente hjem en Champions League-pokal for å redde nok en grå sesong? Vi må dessverre helt tilbake til 2009/10 sesongen for å finne sist gang Mourinho hentet det aller gjeveste klubbtrofeet, i Inter. Han har faktisk aldri vunnet det med de antatt bedre klubbene sine, Chelsea og Real Madrid.

Taler det til vår fordel, at vi i så måte må sies å være en underdog? Jeg håper selvsagt det, men fornuften sier noe helt annet. Hvorfor?

Fordi et Europa i 2009 var dominert av noen få store lag som plukket all den modne frukten nærmest uten konkurranse, og veien til finale kunne gjøres unna forholdsvis billig. Slik er det ikke i dag, og alt tyder på at man møter lag fra høyeste kaliber allerede i kvartfinalene. Man må altså spille over evne i fem kamper for å gå til topps. Jeg kan alltids håpe, men Norsk Tipping sanker ingen penger fra min lommebok på at det skal skje. Så god råd har jeg ikke.

Hva står vi igjen med? Topp fire. I en sesong der eksperter, supportere, og oss i united.no alle kikket med sultent blikk på Mourinhos stolte tradisjoner med å ta ligagull i sin andre sesong som trener. Han har nemlig gjort det FEM ganger før. Fem. Nå brytes den statistikken. Og for de som tror at topp fire blir en spasertur i parken, må nok justere forventningene deretter. Tottenham, Chelsea, Arsenal og Liverpool er ingen kasteballer.

La meg så stille noen åpne kritiske spørsmål:

• Hvorfor tror noen at Mourinho nå skal lykkes i sin tredjesesong, eller langt mindre bli i klubben utover de tre årene?
• Hvorfor bor Mourinho fremdeles i London, hvis han mener han har en fremtid som trener i United?
• Hvorfor er det nesten bestandig slik at offensive spillere, gjerne playmakere, mislykkes under Mourinho, mens forsvarsspillere blomstrer?
• Hvordan kan en trener forsvare å bruke 3 milliarder og 18 måneder i en klubb, og fremdeles ikke har noen klar startellever, klar formasjon eller klar taktikk?
• Hvordan kan man som supporter godta at man parkerer bussen mot Liverpool og jubler for et heldig poeng?
• Hvordan kan man som supporter godta at man aldri engang prøver å vinne kampen mot erkerival City på Old Trafford når de leder ligaen med 8 poeng?
• Hvordan kan man forvente at troppen skal ha selvtillit når treneren sier stallen er for dårlig i nesten alle intervjuer?
• Hvorfor ansettes fotballens desidert mest pragmatiske, defensive og kyniske trener som manager i angrepsklubben United?

I skyggen av Pep

Så til kjernen i saken. Jeg tror Mourinho forsvinner til PSG til sommeren. Uansett om vi tar trofeer, havner i topp fire, eller ikke. Mourinho har havnet i skyggen til Pep nok en gang, og det stikker nok svært dypt. Så dypt at han bruker nesten alle pressekonferanser til å klage på deres pengebruk, og samtidig hevder at han har fått for lite selv.

Mourinho er ingen klubbmanager, han har ingen lojalitet overfor andre enn seg selv, og han bryr seg kun om å høste egen heder og ære. Hele karrieren hans har utelukkende handlet om det, og det er ingenting som tyder på at ting har forandret seg nå. Hvorfor er så mange så begeistret for denne mannen? Var det ikke slik at ingen var større en klubben?

Da spør jeg, hvorfor godtar vi at en manager ønsker å hive seg på kjøpefesten, når han selv ikke evner å få maksimalt ut av stallen han har? Skal han få oss til å tro at en spillergruppe verd over fem milliarder ikke er bra nok til å komfortabelt dominere lag som Bristol og Leicester – og Burnley på hjemmebane? At det ikke er nok til i det minste forsøke å spille fotball mot lag som Arsenal, City, og Liverpool? Har vi sunket så dypt som supportere at vi anser oss som underlegne mot våre argeste rivaler med selveste Mourinho som trener og nesten 3 milliarder kroner brukt?

Jeg syntes vi må kunne forvente at en trener faktisk backer dagens tropp, bruker dem på best mulig måte, og når han da ser at vi fremdeles er for dårlige, ja da skal jeg gladelig kaste meg på kjøpebølgen. Men det er for lettvint å si at man skal bruke 3 milliarder til. Da kan jeg like godt reise til Manchester og trene United selv, for hva er vitsen med trenere, dersom vi ikke stiller krav til deres evne til å motivere spillere, engasjere dem til å yte og kjempe for laget. Det mangler nemlig i dagens tropp.

Vi taper ikke kamper (spiller uavgjort) fordi vi mangler kvalitet, vi gjør det fordi vi mangler konsentrasjon, fokus, form og selvtillit. Disse tingene MÅ manageren ta ansvar for! Det er vanlig at 3-4 spillere i en tropp på 25 mann er ute av form. Men hos oss virker det å være motsatt. Hos oss er det høyst 3-4 spillere som ER i form. Er det bare meg som stiller spørsmålstegn til coachingen? Skal Mourinho lure oss alle til å tro at troppen vår til 5 millarder ikke er nok til å bygge et bra lag? Kanskje ikke verdens beste lag, nei. Kanskje ikke så bra som City, nei, men det er ihvertfall nok til å KJEMPE! Vi må ikke slutte å kjempe!

-Er det bare meg som lurer på hvorfor vi parkerer bussen mot nesten alle lag så fort vi får ettmålsledelse? Faktisk ser vi stadig at vi ikke spiller fotball før vi ligger under!

• Er det bare meg som lurer på hvorfor vi snart har brukt like mange formasjoner, lag og taktikker som det er kamper denne sesongen?
• Er det bare meg som lurer på hvorfor Zlatan og Rojo, fullstendig ute av kampform, starter kamper når de burde spilt for B-laget kanskje en måned til?

Avslutningsvis har jeg ingen illusjoner om at dagens tropp kan hamle opp mot City, men det er det nok ingen tropp i verden som kan. Vi må slutte å bruke City som noen målestokk, og konsentrere oss om eget lag, og hva vi kan få til. Jeg tror også vi trenger noen nye signeringer i sommer.

Det fungerer ikke

Vi trenger en playmaker, en nummer ti, dersom Mkhitaryan ikke våkner. Og vi skriker etter en lederskikkelse på banen. Men aller mest trenger vi en trener som kan hente det beste ut av troppen. Selv om vi realisitisk sett klarer å hente to verdensklassespillere, må troppen fungere. Og det gjør det ikke under Mourinho. Ikke på langt nær. Det er nemlig ikke noen genistrek å få et lag til fem milliarder på andreplass i ligaen.

Noen supportere spør meg om jeg «ønsker å ende opp som Liverpool», (ref. et lag som angriper ukritisk og taper masse poeng på dårlig organisering og dårlig forsvarsspill).

La det være sagt at jeg tror eksempelvis Jürgen Klopp ville vært et helt annet beist med Uniteds finansielle muskler og tiltrekningskraft bak seg. Liverpool mister historisk sett som regel sin beste spiller i nærmest alle sommervinduer. Det ville aldri skjedd i United, med unntak av noen overgrep fra Real Madrid. Det kan ikke sammenlignes.

Jeg ønsker i en ideell verden at United-managere skal få tid til å bygge lag. Men jeg syntes ikke Mourinho er en United-manager selv om han har den tittelen. Og «heldigvis» tror jeg han forsvinner. Når det skjer håper jeg styret har lært, og ansetter en yngre, sulten og offensiv trener som kan gi oss identiteten tilbake. Det kan koste oss noen trofeer, men vi blir aldri noe nytt Liverpool. Så lenge det skjer snart!

Dagens andreplass er en forbedring, ja. Men ikke fortell meg at Mourinho er den eneste treneren som kunne forbedret Manchester United med 300 millioner pund i baklomma. Det er høyst snever tankegang.

Tenk heller på hva slags lag man ønsker å heie på, hva slags lag man ønsker å se på tv’en fire timer i uka, hva slags kamper man vil oppleve når man bruker ti tusen på å reise til Old Trafford for å se heltene sine. Jeg ville ihvertfall følt meg svindlet etter tapet for City nå sist.

Tenk på det.