Overgår virkeligheten fantasien?

Av: Kim Hansen

For lenge siden. I en galakse langt, langt borte….

Dette er introen fra en av verdens mest kjente sci-fi serier. En fantastisk og spektakulær serie. Men ren fantasi altså. Men akkurat i disse dager ser det nesten ut til at virkeligheten overgår fantasien. Ansettelsen av vår egen Ole Gunnar Solskjær tror jeg de aller fleste ikke kunne forestille i sine villeste fantasier. For egen del så begynner jeg etterhvert å bli blå opp igjennom armene av all klypinga jeg har gjort for å sjekke at jeg ikke drømmer eller fantaserer.

Jeg har utarbeidet en egen teori om at sparkingen av JM og den påfølgende ansettelsen av OGS er timet og tilrettelagt for at Sunny skal få en best mulig start som sjef. Jeg tror JM var ferdig uansett utfall av kampen mot Liverpool. Stemmer min teori så er det kanskje litt kynisk og kaldt av styret. Men fy f.. for en effekt det ga.

I 1989 gjorde jeg «opprør» mot mine 4 eldre brødre. 2 av disse holdt med Arsenal, mens de 2 andre holdt Liverpool. Disse 4 stakkarene kjempet for å få meg til å holde med ett av deres lag. Men lille Hansen hadde lyst å gå en helt annen vei. Jeg var 11 år og veien var staket ut, og for en vei det har vært. Fra en liten krøttersti, som utvidet seg til 6 felts Autobahn for så igjen bli en sliten kommunal vei full av huller og mangler.

Så får vi se hvordan veien blir videre herfra.

Jeg har etterhvert jobbet under mange ulike sjefer i mange forskjellige yrker. Jeg kan for min egen del si at jeg har ikke hatt noen problemer med å stille opp å ta i et ekstra tak for de sjefene jeg har kommet godt overens med. Under sjefene i den andre enden av skalaen slo det selvfølgelig motsatt ut. Ble bare til at man gikk og så på klokka som da gikk altfor sakte. Jeg ville fortest mulig hjem. Man biter tenna sammen og gjør det man må. Hverken mer eller mindre. Tror dere som leser dette skjønner hvor jeg vil med dette.

Nå virker det som vi har en sjef som gutta gjerne jobber litt overtid for uten å surmule, men heller tar i et ekstra tak. For det trengs virkelig!

SAF viste oss flere ganger hva som er mulig om alle drar i samme retning. Vi hadde ikke 25 stjernespillere i stallen under SAF men sannelig så ble det noen trofeer allikevel.

Jeg fikk en tur til vår kjente og kjære hjemmebane i bursdagsgave for noen uker siden. Det blir mot Bournemouth om et par dager. JM var sjef da jeg fikk gaven og jeg fryktet dårlig resultat og kaotiske tilstander i klubben da. Det har nå snudd 180°. Nå gleder jeg meg sånn at jeg ikke kan slutte å vibrere. Måtte det aldri ta slutt.

Jeg ønsker alle dere United-supportere der ute en riktig god jul og et fabelaktig godt nytt år.