Kommentar: Likhet for loven?

Lørdag var vi vitne til et forsmedelig tap mot ”den bråkete naboen” fra City. Nøyaktig hva som gikk galt ønsker jeg ikke å spekulere i her. Men at United manglet en viktig faktor i angrepet, om der hersker der liten tvil. Denne faktoren kunne vært Wayne Rooney. Jeg understreker kunne. For lite er vel så sjarmløst som hule bortforklaringer og tomme floskler i en stund som denne. Til det har vi rett og slett en for god tropp. Og for mye å kjempe om videre.

Kraftspissen var henvist til tribunen. Og der satt han, i slips og treningsjakke, mens lagkameratene slet med å finne nettmaskene ute på Wembley-matta. Grunnen kjenner vi alle. Han hadde sagt noe stygt i bortekampen mot West Ham. Noe ganske forferdelig faktisk. Og det til et kamera etter å ha scoret et mål. Eller rettere sagt, han hadde scoret tre mål. Som følge at dette så FA seg nødt til å suspendere spissen i to kamper. At Rooney hadde bedt om unnskyldning, ja det falt for døve ører hos de høye herrer i FA. Et eksempel skulle statueres, og Rooney måtte ofres til hundene.

Søndag ettermiddag møttes Arsenal og Liverpool på Emirates. Mye sto på spill. Spesielt for hjemmelaget som faktisk kan vinne noe denne sesongen. Med hele åtte minutter tillegg i tiden ble det delt ut to straffespark, ett til hvert av lagene. Liverpool fikk sitt tildelt så sent som i det 102. spilleminuttet. Mon tro hva denne tiden kalles? Kuyt gjør ingen feil fra krittmerket, og kampen ender 1-1.

På sidelinjen utspiller det seg et heftig munnhuggeri mellom de to lagenes managere. De er tilsynelatende uenige om hvorvidt Liverpool skulle hatt straffespark. Enden på visa er at Daglish kommer med to bemerkninger rettet mot Wenger som verken ville falt i god jord i dåp eller begravelse. Kameraet befinner seg rett bak ryggen til Arsenal-manageren, og det er ikke til å unngå at Daglish må ha sett det. Likevel lirer han av seg de styggeste gloser myntet på franskmannen. Faktisk hadde den ene av dem tilsvarende ordlyd som det Rooney nå har måttet sone for.

I etterkant av oppgjøret gjør Liverpool-manageren lite for å unnskylde språkbruken. Dette var selvsagt en privat samtale mellom de to lags managere, må vite. Og hva som ble sagt, det har ingen andre noe med. Ifølge Kenneth Daglish.

Problemet er bare det at en hver som så dette oppgjøret fikk med seg hva som ble sagt. Gamle, små barn, herrene i FA, ja nær sagt alle. Som manager for en av de større klubbene i England burde Daglish ha vist bedre dømmekraft enn hva han gjorde denne ettermiddagen. Han er tross alt et forbilde for en bråte mennesker der ute. Men han ble het i toppen og glemte seg. Han bannet. Ikke inn i et kamera. Men likevel fullt ut med et kamera på en armlengdes avstand.

Og med likhet for loven, ja da skal mannen dømmes.