Vi vet at mange av dere har herlige historier – og ofte også bilder – av møter med både United-spillere og managere – fra gamle tider og nyere tider. Vi ønsker å høre om det, og tror dette vil være godt lesestoff for alle United-fans.
Derfor håper vi at du kan sende oss et bilde av ditt møte med en United-personlighet, og også fortelle hvordan det var.
Du kan sende mail til [email protected]for å bidra med din historie.
Mitt møte med: Manchester, Old Trafford, Carrington og hele A-stallen.
Av: Kenneth Eide
Torsdag 23. August 2012 boardet jeg et fly fra Istanbul til Manchester med 18 heldige vinnere av Turskish Airlines Fans United Trip. Dagen før kom vi flyvende fra hele verden til Istanbul og ble sjekket inn på SAS hotellet ved Ataturk flyplass.
De tre beste dagene i mitt liv ventet meg.
Dette skulle bli mitt første møte med drømmenes teater. Jeg hadde vunnet en Facebook konkurranse i forbindelse feiringen av ligagull 19. Da vi landet i Manchester ventet guiden vår med en plakat hvor det stod «Winners of Turkish Airlines Fans United Trip». Utenfor flyplassen sto en buss merket med samme. Vi ble kjørt direkte til Hilton Hotel i Deansgate. Inne på hotellrommet lå en hjemmetrøye og en goodiebag fra Manchester United midt i sengen. Utsikten fra hotellrommet var helt magisk. Langt i det fjerne så man Old Trafford. Fikk frysninger av tanken på at jeg skulle se sesongens første hjemmekamp om to dager. Det var bare å komme seg i seng. Fredag kunne ikke komme fort nok.
Fredag morgen ventet turens høydepunkt. Vi skulle få komme inn i det aller helligste, Carrington Training Ground. Møte alle spillerne, ta bilde sammen med dem og se på deler av treningen.
På bussturen fra Hilton til Carrington var det mange som satt med sommerfugler i magen.
Vi skulle få møte heltene våre, man merket at dette var ikke noe som skjedde hvem som helst.
Praten gikk i hvor utrolig heldig vi var som hadde vunnet denne turen. Mange av oss forstod fortsatt ikke at det var mulig å vinne en tur som dette via Facebook.
Annonse
Når vi kom til Carrington ble alle fratatt kameraer og mobiler. Ingen skulle ha mulighet til å ta egne bilder i det aller helligste. Dette var spesielt. Vi ble ført inn i treningshallen av guiden vår og plassert på benker med streng beskjed om å sitte her og vente! Spillerne kommer snart. På den andre siden av hallen var mange av spillerne i gang med dagens styrkeøkt.
Vi satt på benkene og måpte i det som må ha vært den lengste halvtimen i vårt liv. 30 meter fra oss satt Rooney, Young, Nani, Welbeck og Van Persie på spinning syklene. Rio, Vidic, Kagawa, Berbatov og Carrick løftet vekter i den andre delen av hallen.
Etter x antall bilder bryter Mike Phelan ut “all right lads, sign some autographs and get out on the field.”
Jeg får kjapt ønsket Evra, Young, og Van Persie lykke til på lørdag, samtidig som de signerer trøyen min. Får signaturen til Cleverley og Vidic på skjorta før jeg går bort til Rio. Han blir jeg stående å prate med. Jeg klarer nesten ikke å tro at dette er virkelig. Jeg står inne på Carrington og slår av en prat med Rio Ferdinand. Det hele er over på ett blunk og spillerne er borte før jeg rekker å få flere autografer. Jeg står igjen og ser på årets hjemmetrøye signert av seks spillere. Denne skal jeg beholde resten av mitt liv.
Etterhvert går vi ut og får se på gutta trene en halvtime før vi blir eskortert inn i bussen igjen.
Turen videre er omvisning på Old Trafford. Inne på Red Café blir jeg intervjuet av MUTV om hva jeg har opplevd så langt på turen. Sliter nesten med å sette ord på hvor magisk opplevelsen har vært så langt.
Turen inn til Old Trafford dagen etter er vi alle i ekstase. De fleste av oss har aldri vært på Old Trafford før og vet ikke hva som venter oss. Brølet når Van Persie scorer sitt første mål på Old Trafford kommer jeg aldri til å glemme. United vant 3-2 og jeg reiste hjem til Norge via Istanbul i gledesrus.
Bestilte ny tur til Manchester dagen etter jeg kom hjem.
