Kenny Morgans 1939-2012:
Telefonen ringer og displayet røper at det er fra et velkjent Manchester-nummer. På en søndag ettermiddag?
– Hi Lars, it is Sandy Busby here. I am afraid I have some terrible bad news.
Hjertet dunker.
– Go on, Sandy…
Så forteller han det. At Ken Morgans er gått bort, 73 år gammel. Alt skjedde veldig fort. Han ble sendt til sykehuset lørdag kveld, og søndag, 18. november, døde han.
– Jeg snakket med ham for bare noen dager siden. Han gledet seg til supporter-treffet med den skandinaviske supporterklubben i februar, forteller Sandy Busby videre.
Da jeg for noen uker siden spurte Ken Morgans om han ville være med på supportertreffet, trengte han ikke betenkningstid i det hele tatt. Men han hadde to ønsker – som ikke var vanskelige å godkjenne. Å bo på hotellet ved siden av Old Trafford, og at konen Stephanie kunne få være med.
Steph, som han kalte henne, og Ken (som han foretrakk framfor Kenny) var uatskillelige. De ble kjærester allerede som 16-åringer. Begge husker den vonde, mørke dagen 6. februar 1958. Som 18-åring var Ken Morgans den yngste i hele 17-mannstroppen som Matt Busby tok med til Beograd. En ung, rask og spennende høyreving som så ut til å passe perfekt inn i laget som Busby bygde opp. Han spilte da United avanserte til semifinalen i Europacupen dagen før det grusomme skjedde på rullebanen i München.
Unge Ken var den siste som ble reddet, og historien om hvordan han overlevde er kanskje den mest spesielle av dem alle. I krasjet ble Morgans slynget mange meter bak i flyet der bagasjen var stuet. 18-åringen besvimte, og i kaoset og vrakrestene var det ingen som så gutten. Ikke før på natten da noen tyver gikk gjennom bagasjen for å stjele. Overraskelsen var stor da de fant den bevisstløse gutten.
– Det er ingen som helst tvil om at jeg hadde frosset i hjel om de ikke hadde funnet meg, fortalte han stille, da han snakket om flyulykken.
Ken Morgans var «heldig». De fysiske skadene begrenset seg til en kraftig hjernerystelse, men de sjelelige arrene satt langt dypere. Spilleren Kenny Morgans ble aldri den samme. Han fikk bare fire kamper til etter 1957/58, og flyttet snart tilbake til hjembyen Swansea.
– Jeg vet ikke helt… Jeg mistet vel rett og slett gløden for fotball. Etter München var fotball for meg plutselig ikke så viktig mer, var hans forklaring da vi snakket om karrieren hans.
Det var i hjembyen hans, Swansea. Vi satt i den vesle, men hyggelige stuen.
– Se her, dette kan du få, sa han og tok fram et fotografi av «The Last Line Up» – tatt før kampen Røde Stjerne Beograd i -58. Foran et fullsatt stadion ser vi Ken Morgans nummer fire fra venstre. En ung mann med livet foran seg som ser ut som han tenker.
(Minneordet fortsetter under bildet av «the last lineup»)
– Kom, la meg vise deg Swansea.
Gjestfriheten til Ken og Steph ville ingen ende ta. Etter lunch som de absolutt insisterte på å spandere, viste de meg rundt. Huset der Wales’ største forfatter og dikter, Dylan Thomas, vokste opp, og det langt flottere huset ved seafronten hvor Bonnie Tyler bor. Pluss Vetch Field, Ken Morgans hjemmebane da han spilte for Swansea City etter United.
Ken Morgans var fra Wales og han var stolt av det.
– Så du Giggsy? Så du straffesparket? Det er en god waliser, smilte han da jeg snakket med ham etter Champions League-finalen i 2008.
Ken Morgans var en av de personene som man er oppriktig glad for å ha blitt kjent med. Flere ganger møtte jeg han og hans kone. Også i Norge.
– Vis oss den vakre domkirken, sa de jeg traff dem i Stavanger.
Noen ganger ringte vi og pratet. Rett og slett bare for å høre hvordan det sto til. Ken (og Steph) var den type mennesker som brydde seg om andre. Det har alltid kommet julekort. Da min far døde, kom det langt kondolansekort. (Ved en skjebnens ironi døde Ken Morgans på dagen tre år etter). Etter 22. juli i fjor kom enda et kondolansekort. «We felt we had to write, so say how sorry we are for the terrible tragedy in your beautiful country.”
Den siste gangen vi møtte hverandre var på ex-spillernes æresmiddag for Sir Alex sent i september.
– Jeg gleder meg til supportertreffet med dere i februar.
Det var noe av det siste han sa. Nå er han igjen sammen med lagkameratene som døde i München.
Hvil i fred, Ken. Verden vil savne deg.
Les også: Kenny Morgans er død
