– Uniteds forsvar kan bygges rundt Lindelöf

Sesongen er over og vi, som sikkert de fleste av dere også, ønsker å se fremover. Men før vi legger denne sesongen helt bak oss har redaksjonen levert inn sine personlige kåringer for 2018/2019-sesongen. 

Hvem er sesongens spiller? Hvilken scoring er den beste? Og hvilke saker syns redaksjonen selv er de beste?

Redaksjonen svarer på dette og mer: 

Sesongens spiller

Eivind: Victor Lindelöf. For meg står det mellom svensken og Luke Shaw. Sistnevnte har løftet seg, men Lindelöf har vært imponerende over lang tid som den beste brikken i et porøst forsvar.

Bjarte: Victor Lindelöf. En av uhyre få, kanskje den eneste, som kan beskrives som stabil etter en noe trøblete start. Det sikreste kortet i forsvaret og en som Uniteds svakeste lagdel kan bygges rundt.

Sindre: Det er fryktelig jevnt mellom Victor Lindelöf og Luke Shaw, men jeg går for sistnevnte. I en turbulent sesong hvor man ofte har stilt spørsmålstegn ved spilleres innsats, motivasjon og glede over å spille i rødt, er han en av få som har levert jevnt og alltid gitt alt. 

Håkon: Victor Lindelöf har etter min mening vært vår beste spiller. Luke Shaw har levert en svært oppløftende sesong, men jeg synes svensken har vært vår beste denne gangen. Er sannsynligvis et åpenbart førstevalg også neste sesong – i et forsvar som forhåpentligvis har fått tilførsel av nytt blod.

Dag: Jeg klarer ikke helt å bli enig med meg selv. Luke Shaw er egentlig en soleklar vinner, som positiv både før og etter at Solskjær kom inn. Samtidig sitter de siste minnene av tabbene mot Wolves og Huddersfield litt for friskt i til at jeg er helt komfortabel med det. Victor Lindelöf har vært solid, og personlig vil jeg også nevne at Marcus Rashford faktisk levert både før og etter managerbyttet – selv om han halvskadet mistet det meste helt på tampen.

Sebastian: Luke Shaw har vært den mest stabile gjennom hele sesongen, og er derfor sesongens spiller hos meg også. Samtidig føles det litt rart å gi sesongens spiller til en som har vært en del av et forsvar som har sluppet inn 30 mål mer enn både Liverpool og City – uten at Shaw skal lastes for så mange av dem. Paul Pogba har både flest mål og assist, og bør sånn sett nevnes, selv om det har vært flere bunner enn topper denne sesongen.

Sesongens mål

Eivind: Jeg er svak for langskudd med Beckham-skru, så det blir suseren til Andreas Pereira mot Southampton.

Bjarte: Den beste enkeltprestasjonen er det Andreas Pereira som har stått for med sitt langskudd mot Southampton, men jeg velger meg Anthony Martials mål mot Cardiff i Solskjærs første kamp som United-manager. Nydelig spill og et bevis på hvor enkelt det faktisk kan gjøres når man spiller med selvtillit. Muligens er jeg litt farget av at jeg satt på tribunen den dagen, men scoringen var faktisk enda vakrere på TV.

Sindre: Anthony Martial mot Cardiff. Fire spillere er involvert og det går kjapt. Et pasningsspill som broderer seg gjennom et Cardiff-forsvar som ikke henger med, toppes av en kjølig og enkel avslutning i lengste hjørne. Vakkert.

Håkon: Anthony Martials mål mot Cardiff. For et spill. Det var en kamp som tydeliggjorde en del forskjeller mellom Mourinhos United og Solskjærs United, og dette målet illustrerte det på briljant vis.

Sebastian: Pereira og Martial sine er de to vakreste. Personlig elsker jeg også kontringen borte mot Arsenal i fjerde runde i FA-cupen. Luke Shaw bryter og fosser framover, sender ballen gjennom til Lukaku som bruker farten sin før han serverer Lingard som enkelt setter ballen i mål. En strålende kontring mot et topp seks-lag som jeg håper å se mer av under Solskjær.

Sesongens kamp

Eivind: Alt annet enn 3-1-seieren i Paris blir for dumt. Snuoperasjonene mot Newcastle (3-2) og Juventus (2-1) nærmest.

Bjarte: Snakker vi ren kvalitet er det bortekampen mot Cardiff. Snakker vi om det mest utrolige øyeblikket er det naturligvis 3-1-seieren mot PSG, men snakker vi om sesongens mest ubegripelige resultat er det snuoperasjonen i Torino mot Juventus. Må jeg velge ett blir det Cardiff-kampen fordi det var en kamp der United spilte slik vi ønsker å se laget fremstå.

Sindre: Vanskelig å gå for noe annet enn kampen mot Paris Saint-Germain på Parc des Princes. Personlig syns jeg også at 2-0-seieren mot Chelsea i FA-cupen smakte meget godt.

Håkon: Paris-mirakelet er selvsagt sesongens kamp. Bortekampene mot Juventus, Cardiff, Arsenal (FA-cupen), og Chelsea (FA-cupen) fortjener også å nevnes.

Dag: PSG borte er øyeblikket vi aldri glemmer, 5-1 i Solskjær-debuten vil også sitte i lenge, snuoperasjonen mot Newcastle fikk meg til å banne av ren glede, men akkurat nå sitter bortekampene mot Arsenal og Chelsea i FA-cupen under Solskjær som to ekstremt gode minner over hva til og med dette United-laget kunne levere mot to rivaler.

Sebastian: PSG. Champions League. Parc des Princes. VAR. Rashford. 3-1. Ferdig snakket.

Sesongens øyeblikk

Eivind: Da Damir Skomina gjorde pekte på straffemerket med en godt timet kunstpause i Paris. Kraften av sjokket gjør det større enn selve scoringen.

Bjarte: Jeg ble stående å vente i halvannen time for å slippe inn på stadion i forkant av Juventus – United i Torino. Da det attpåtil begynte å regne, kjøpte en eksepsjonelt hyggelig italiener en paraply til meg og i løpet av en halvtime var jeg invitert til å legge sommerferien til Genoa og hotellet hans. Gratis! Minutter etter møtte jeg Andy Mitten som nettopp hadde blitt fortalt at faren hans hadde gått bort. Det var en slik ekstrem følelsesmessig kontrast at jeg aldri vil glemme det øyeblikket.

Sindre: De sekundene hvor alle United-supportere holder pusten og venter på at Rashford skal ta straffen mot Buffon. Mitt øyeblikk er utvilsomt at ballen treffer nettmaskene bak den italienske keeper-legenden.

Håkon: Jeg var på jobb da José Mourinho fikk sparken, og jeg snakket med kollega Anders Zerener siden han hadde spurt om jeg kunne sitte noen minutter lenger på jobb den dagen siden han kanskje ble sen på grunn av United We Podkast-innspilling. Det passet ikke helt 100%, men jeg sa at jeg fint kunne gjøre det om Mourinho plutselig fikk sparken – noe som egentlig ikke var seriøst ment, men bare var ment som en fiffig måte å skrive «hvis det er travelt» på. Men akkurat da tikket meldingen om Mourinhos avgang inn, slik at jeg plutselig måtte legge til «SOM NÅ» rett etter å ha sendt den forrige. Til tross for at resultatene og stemningen i klubben gjorde det til en naturlig avgjørelse, så kom det likevel ganske uventet, og plutselig ble den dagen litt annerledes enn jeg først hadde sett for meg. Enda mer spesielt ble det naturligvis da ryktene om Solskjær begynte å dukke opp.

Utenom dette er det selvsagt vanskelig å komme utenom øyeblikket da det viste seg at Marouane Fellaini hadde vært hos frisøren – det er kanskje det mest rystende som har skjedd i Manchester Uniteds nyere historie om vi ser bort fra den gangen Louis van Gaal bestemte seg for å la Phil Jones ta hjørnespark.

Dag: Alt som skjedde fra det sekundet jeg skjønte at Ole Gunnar Solskjær kunne bli United-manager til og med mirakelet i Paris.

Sebastian: På grunn av jubelen så husker jeg ikke alt i detalj. Derfor må det nesten bare bli minuttene fra Skomina viste VAR-tegnet til Marcus Rashford klinte ballen i mål fra elleve meter i Paris.

Sesongens akademispiller

Eivind: Mason Greenwood. 17 år. 30 scoringer og 12 målgivende pasninger for U18-, U19- og U23-laget.

Bjarte: Mason Greenwood. Ferdig diskutert. Moden for førstelagstroppen.

Sindre: Mason Greenwood. Ingen over, ingen ved siden av.

Håkon: Mason Greenwood og James Garner har vært de to desidert mest imponerende spillerne. Jeg vil også nevne at jeg synes at Dylan Levitt har hatt en oppløftende sesong, og at jeg er veldig spent på hvordan han vil gjøre det neste sesong.

Greenwood og prisen hans. 

Dag: Greenwood er åpenbar, men vil også trekke frem James Garner. Det er noe ved ham som gjør at jeg blir mindre overrasket om han faktisk lykkes enn om for eksempel Chong eller Gomes gjør det. Så er jeg også personlig spent på utviklingen til Ethan Laird.

Sebastian: Mason Greenwood. For en spiller han kan bli.

Sesongens sitat

Eivind: Denne fortjener José Mourinho:

– Do you know what was the result? Three-nil. Do you know what this means (holder opp tre fingre)? Three-nil but it also means three Premier Leagues and I won more alone than the other 19 managers together. Three for me and two for them. Respect, respect, respect.

Bjarte: Kan jeg strekke denne kategorien til noen uker før sesongen begynte, blir det da Sir Alex Ferguson snakket om behandlingen han hadde fått etter hjerneblødningen. Det var emosjonelt å se:

– Just a quick message, first of all to thank the medical staff at Macclesfield, Salford Royal and Alexandra hospitals. Believe me, without those people, who gave me such great care, I would not be sitting here today. So thank you from me and my family, thank you very much.

Sindre: Det må nok bli Arne Scheie om Solskjærs permanente ansettelse:

– Dette hever seg over om du er Manchester United-supporter. Interesserer du deg for fotball er dette stort for deg, uansett hvor i verden du er fra og hvilket lag du holder med. Det er uvirkelig. Det er så stort at jeg nesten ikke finner ord.

Håkon: Ole Gunnar Solskjær: – I want my team to be the hardest working team in the league.

Solskjær har sendt et tydelig signal om et ønske om forandring på et område hvor vi litt for lenge har vært svakere enn de aller beste. Om vi på sikt klarer å bli best, eller i alle fall å matche Liverpool og City på løpskraft og energi, så kan vi bli best igjen. Dette blir en stor omstilling, og jeg tviler på at vi allerede neste sesong vil se det fullstendige resultatet av endringene som blir gjort – og akkurat her hjelper det nok ikke å miste Herrera – men det er en viktig målsetning.

Dag: – Manchester United is in my heart and it’s brilliant to be coming back in this role. I’m really looking forward to working with the very talented squad we have, the staff and everyone at the club.

Selv om ingen av oss aner noe om hvordan dette ender, og det er mange grunner til å være skeptisk, så var det helt vanvittig at Ole Gunnar Solskjær ble United-manager.

Sebastian: Henger meg på Dag her. Solskjærs første intervju som United-manager er noe vi norske United-fans aldri kommer til å glemme.

Sesongens sak

Eivind: US-intervjuet til Lars Morten med Øivind og Brita Solskjær. Foreldrene til Ole Gunnar gir aldri intervjuer, men gjorde et unntak for United-Supporteren. Nært, ærlig og velskrevet. Vil også trekke fram reportasjen til Bjarte om Andrei Kanchelskis – et av de bedre portrettene jeg har lest av en tidligere United-spiller.

Bjarte: Jeg må velge to. Den ene blir «Football, Bloody Hell» som var en hyllest til «The Treble»-sesongen. Delvis fordi saken frembringer så mange gode minner og var en fryd å jobbe med, men også fordi det det ligger ekstremt mye arbeid bak så mange av de nye detaljene som kommer frem i saken. Den andre er Krigen om Fred. Et førsteklasses eksempel fra Eivind på at godt gravearbeid aldri går av moten og som igjen viser US på sitt aller beste.

Sindre: Eivind og Bjartes artikkel: Bak kulissene: Slik var Solskjærs tre første måneder. Innsiktsfull, lærerik og meget godt skrevet. En must-read fra united.no i år, etter min mening.

Håkon: Det er umulig å la være å nevne saken om Solskjærs tre første måneder, en bak kulissene-innsiktsartikkel som var et resultat av et imponerende arbeid. Ellers var US-intervjuet med Solskjærs foreldre sannsynligvis det triveligste vi har hatt på trykk som jeg kan komme på.

Dag: Fandokumentaren vår 100% United. Fotball er følelser og vi er en Supporterklubb. Jeg vet godt at det ikke er alles «cup of tea», men redaksjonelt så dør vi den dagen vi ikke tør å prøve nye ting og hva er en Supporterklubb om vi ikke tør å prøve ting som faktisk involverer supporterne selv. Vi er så mye mer enn David de Gea, Paul Pogba og Marcus Rashford. Her får vi seks helt normale fans som på hver sin måte speiler den hverdagen de fleste av oss som er veldig opptatt av United faktisk lever i. Vi ser dem forbannet, i ekstase og motløse. Vi ser dem akkurat som veldig mange av oss selv er, selv om folk selvsagt har forskjellige måter å vise sin glede og frustrasjon på. Som ansvarlig redaktør er jeg stolt over at vi faktisk klarte å produsere dette samtidig som vi har levert alt annet som vi har gjort i 2019.

Sebastian: Bjartes sak om Manchester Uniteds nøkkelpersoner: Slik gjorde de United størst. Et godt stykke arbeid, der man får et innblikk i hvordan United har blitt verdens mest innbringende fotballklubb, selv uten de store resultatene de siste årene.