«Takk for den, Victor!»

Her er Michael Tørres kampkommentar fra seieren over Aston Villa.

Takk for den, Victor!

En sterk seier over et lag som ikke hadde tapt på sine siste ti.

Og for å ta noe av det siste fra kampen først:

Victor Lindelöf: Du er en reddende engel!

Alle så vel det skuddet til Douglas Luiz i mål, ti minutter før slutt.

Men Lindelöf ville det annerledes, der han hadde kommet seg til streken og på et eller annet vis fikk stoppet ballen fra å gå i mål med hodet.

Så kan det være at et potensielt mål hadde blitt avblåst for offside, men ikke vet jeg.

Uansett en herlig involvering, i en kamp hvor Lindelöf generelt sett var en av – om ikke den – aller beste.

Med Raphaël Varane og Lisandro Martinez ute, har Lindelöf vist seg å være en mann vi kan stole på når den faste midtstopperduoen er ute – spesielt i tospann med Luke Shaw.

Se høydepunktene under:

Ten Hag traff med inngangen

Erik ten Hag valgte å benke Aaron Wan-Bissaka og Antony for Tyrell Malacia og Marcel Sabitzer.

Mange rynket på nesen av det, inkludert undertegnede, men det viste seg å være to bytter Ten Hag lyktes med fra start.

Nå er det vanskelig å si hvordan AWB og Antony hadde prestert om de spilte fra start, men både Malacia og Sabitzer gjorde i alle fall jobben sin, spesielt i presspillet – i likhet med resten av laget.

Aston Villas forsvar sto høyt fra start, noe Manchester United klarte å utnytte flere ganger.

Rashford var (heldigvis, kan man si) i offside da han tidlig kom alene med Emiliano Martinez og skjøt til side for mål.

Deretter ble samme mann spilt alene gjennom av Fernandes, men avslutningen fikk akkurat ikke nok plass mellom beina til Martinez til at målvakten fikk avverget.

Om ikke det var nok var også Sabitzer nære på før kvarteret var spilt, etter en litt heldig pasning fra Rashford. 

Denne gangen gikk avslutningen over, men starten viste i alle fall at dette var en kamp vi var på fra start, og at Ten Hag hadde truffet med inngangen til kampen.

Livsviktig Malacia-takling

Av de to endringene Ten Hag gjorde fra forrige kamp, var det nok spesielt det at Malacia fikk sjansen som kom mest overraskende på.

Nederlenderen har hatt noen fryktelige tabber etter å ha kommet inn som innbytter den siste tiden, men 36 minutter ut i denne kampen viste han i alle fall litt av hvilke kvaliteter som bor i ham.

Livsfarlige Watkins var på vei til å fyre av, men ble stoppet av Malacia i siste sekund, som kom inn med en susende takling som selv Wan-Bissaka ville vært stolt av.

Og kun minutter etter at han stoppet Watkins fra å potensielt sende Villa i ledelsen, var det i stedet på motsatt side vi skulle høre nettsus.

Fernandes-scoring mot favorittmotstanderen

Bruno var ikke mannen som sto for de fleste av Uniteds største sjanser, men han var uansett på rett sted til rett tid da han dukket opp på returen fra Rashfords skudd og satte inn kampens eneste scoring.

Keeperspillet til Martinez var ikke nødvendigvis veldig imponerende, da Rashfords avslutning ikke var særlig hardt, hvor Villa-keeperen sendte den ut i farlig rom.

Fernandes var uansett god, og kanskje noe heldig, da han sendte ballen i nettet, til tross for at vinkelen var vanskelig og Villa hadde et par mann i mellom Fernandes og streken.

En forløsende scoring, og en fortjent scoring, til United like før pause.

Det var også Fernandes sin 7. scoring mot Aston Villa i karrieren, på åtte kamper.

Portugiseren har ikke scoret flere mål mot noen annen motstander.

Glimrende Casemiro 

Han har hatt noen kamper i det siste hvor ting har vært litt halvveis, Casemiro, med litt for mange enkle feil – og hvor han ikke har vært det defensive skjoldet vi har blitt vant med å se.

Mot Villa var imidlertid brasilianeren tilbake på sitt aller beste. 

Taklingene satt, og ikke en eneste motspiller skulle forbi. 

Kunne også kronet en strålende kamp med scoring, men avslutningen i den første omgangen gikk i tverrliggeren.

Casemiros hovedansvarsområde er uansett ikke å score målene.

Her var han den spilleren som vi har lært oss å kjenne etter overgangen i fjor sommer.