«Et tegn på at Ten Hags United er på vei til å bli veldig bra»

Her er United.no-journalist Anders Fladstads kampkommentar etter 2-0-seieren mot Burnley i ligacupen.

En gjennomkjøring som bugner om gode fremtidsutsikter

Jeg så på denne kampen som et potensielt bananskall.

Burnley har blitt en mostander som nesten har gjort det til sin vane å gjøre det vanskelig for United – selv om United har vunnet tre av de siste fem.

Det var flere ting som bekymret meg i opptakten til kampen.

Hvor klare er egentlig spillerne som kom langt i VM?

Hvor mye skal vi legge i prestasjonene til de spillerne som var med til Spania og som fikk sjansen fra start i kveld?

Hvordan ville samspillet og relasjonene sitte nå etter over en måned uten tellende kamp, hvor mange spillere har vært borte og spredt i så langt tid?

Svaret på de overnevnte spørsmål er ganske klart. Det hadde svært liten betydning.

Snarere tvert i mot var dette en strålende gjennomkjøring inn mot den andre delen av sesongen og for meg et tegn på at det er svært mye som er på god vei til å bli veldig bra med Ten Hags United.

Alle undertegnedes bekymringer ble besvart av en gjennomprofesjonell kamp av Ten Hags mannskap.

Selv om Burnley kom til noen farligheter etter feil fra United så fikk jeg en ro over det jeg så som gjorde at jeg etter 1-0-scoringen egentlig aldri var bekymret for hvordan kampen skulle ende.

Så er det samtidig viktig å ta motstanderen med i betraktningen. Det er divisjonsforskjell på lagene, men likevel en motstander som har opplevd mange oppturer etter nedrykket fra Premier League.

Burnley leder tross alt Championship, noe som potensielt kunne være ekkelt for Ten Hag og United.

VM har ikke satt stjernene tilbake

Da lagoppstillingen ble offentliggjort og vi fikk se at hele fem spillere som nylig kom tilbake til Carrington for trening startet tenkte jeg umiddelbart at det kanskje var i overkant.

Ten Hag har likevel full kontroll over hva de fem har gjort mellom sin siste kamp og frem til kveldens kamp.

Etter noen litt rustne åpningsminutter hvor Casemiro og Bruno Fernandes gjorde hver sin enkle feil og virket litt usynkroniserte innledningsvis, viste flesteparten av dem  at det ikke har gjort noe med kun én trening med laget.

Malacia forsøkte å komme rundt på venstresiden ved flere anledninger, men ble sjelden brukt i den offensive delen av spillet, mens defensivt hadde nederlenderen, etter en god start mot Manuel Benson, sin fulle hyre utover i kampen og klarte ikke å finne ut av belgierens spillestil. Den eneste av de fem som ikke klarte å prege kampen i noen særlig grad.

Marcus Rashford, Christian Eriksen, Bruno Fernandes og Casemiro derimot.

De ser ikke ut til å ha tatt noe som helst skade i å ha vært nede i Qatar i en snau måned.

Marcus Rashford hadde utgangsposisjon ute til høyre, en posisjon angrepsspilleren tidligere har uttalt at han trives dårlig i, men etter snaue timen fikk vi se den lekne Rashford som vi ble kjent med godt tilbake i tid.

Evnen til å føre ballen i den hastigheten over en så lang distanse som han gjør før han banket inn 2-0 er ikke annet enn ellevilt å se på.

Da han ble flyttet over til venstre like etter 2-0-scoringen var det igjen en enda mer effektiv Rashford. Ten Hag skal få bra hodebry om han skal matche Rashford og Garnacho i den samme posisjonen.

Eriksen henter ball dypt, spiller sine lagkamerater gode og når han til og med nå kommer fra dypet og bredsider ballen i mål på åpen kasse fra under fem meter, da er det vanskelig å komme på flere ord for å beskrive danskens ferdigheter.

Bruno Fernandes med alt det han tilbyr når han er påskrudd. Taklinger, fighting, kjefting og en ekte leder. I tillegg til den vanvittige pasningsfoten som gjør han til en uunnværlig spiller for dette laget. En aldeles utsøkt pasning som satte opp Wan-Bissaka sin assist til Eriksen.

Og ikke minst;

Casemiro med stoisk ro i uvant posisjon som midtstopper, en skulle nesten tro at det var det som var brassens naturlige posisjon. I det moderne spillet er det mange ulike måter å løse midtstopperrollen på. Casemiro løser kampen nesten plettfritt med sin gode spilleforståelse og evnen til å spille seg ut av trøbbel.

Ten Hags «mentalitymonster» strør også rundt seg med pasninger som løser opp situasjoner vi vet at flere av de andre United-spillerne ville slitt med å kopiere og har god kontroll sett bort fra en stor feil helt mot slutten av kampen hvor han bommer i oppspillsfasen og er nære ved å gi Burnley et gratis-mål.

Wan-Bissaka kanskje ikke helt ute likevel?

Aaron Wan-Bissaka har ikke fått mer enn fem minutters spilletid i tellende kamp tidligere denne sesongen.

At Ten Hag virker å ikke ha plass til Aaron Wan-Bissaka i sine planer for United virker opplyst og vedtatt.

I så måte var kveldens kamp viktig i form av å vise seg frem for potensielle nye klubber.

Og å vise seg frem gjorde Aaron Wan-Bissaka.

Etter noen smårustne åpningsminutter og mye pes fra Ten Hag på sidelinja leverte backen en strålende første omgang.

Defensivt var 25-åringen tett oppe i situasjonene og hadde kontroll de gangene han ble utfordret av Burnleys Gudmundsson.

Når han i tillegg leverer en av sesongens målgivende pasninger så langt med en volley som sendte Eriksen på blank må og det «Rett fra fryseboksen», som Kasper Wikestad om Wan-Bissaka under kommenteringen av 1-0-målet.

Wan-Bissaka var heller ikke veldig interessert i å være med i noen storslått feiring sammen med resten av laget, noe som for meg tolkes som at han ikke er fornøyd med hvordan tingenes tilstand er for ham selv etter den assisten.

Dette var også noe helt annet enn det som ble vist på de 125 minuttene i de to kampene i Spania, hvor vi fikk se en veldig usikker og utrygg Wan-Bissaka som det nesten kunne se ut som om ikke ønsket å være på banen.