«Nå vet hele verden at Manchester United er tilbake»

Fotball skal være øyeblikk, følelser, og et Old Trafford som løfter fram et Manchester United-lag som reiser seg fra asken og slår tilbake med nærmest uslåelig tro og selvtillit.

Det er sjelden et samlet Stretford End makter å mobilisere samtlige supportere samtidig. Men etter at comebacket mot Barcelona var et faktum, var det bare knyttnever å se.

På tribunen smilte Sir Alex Ferguson bredt. Bruno Fernandes stormet i motsatt retning av målscoreren for å dele øyeblikket med de nærmeste supporterne. Ved det andre hjørneflagget jublet de to lysluggene med lagkameratene hakk i hæl. I teknisk sone sto Erik ten Hag tilsynelatende behersket etter et kort, men eksplosivt gledesutbrudd.

– Hele Europa følger med. Dette er som et Champions League-oppgjør, hadde han sagt før gigantoppgjøret.

Og nå vet hele verden at Manchester United er tilbake. Den gjeveste finalen går sin gang uten United, men de har slått den spanske serielederen fortjent over to kamper.

For dette handlet mer om si «We’re back!» til resten av Europa, enn å ta seg videre til åttedelsfinalen i Europa League.

Det kan ikke være tvil om at dette er et nytt statement fra Ten Hag, som har slått Pep Guardiola, Jürgen Klopp, Mikel Arteta, Antonio Conte og nå også Xavi. Det lå en forventning om at United skulle slå ut Barcelona etter 2-2-kampen på Camp Nou, men det sier mest av alt om hvilke steg dette laget har tatt under nederlenderen. Når var Manchester United sist favoritter mot Spanias beste lag?

Derfor må jeg og mange andre spise ordene våre. De fleste applauderte ansettelsen av Ten Hag, men ingen hadde sett for seg laget skulle klatre så mange trinn på nivåstigen på så kort tid. Spesielt ikke etter sesongåpningen mot Brighton og Brentford, og et Ronaldo-sirkus som leverte alt annet en god underholdning.  Vi var forberedte på enda en mellomsesong, men på seks måneder har håp blitt forvandlet til tro.

Søndag kan markere det definitive vendepunktet i narrativet om Manchester United post-Ferguson. Løfter Ten Hag ligacup-pokalen på Wembley, skal du være ganske kravstor om du ikke er enig i at klubben omsider har truffet blink på femte forsøk.

Spørsmålet er om alle dukker opp med kremgult hår på Wembley?

For i United-garderoben var det nok heller matchvinner Antony som styrte showet enn sindige Ten Hag.

Billig og klønete

Før avspark på Old Trafford, snakket Robin van Persie om hvor imponert han ble av hvor rolige United-spillerne hadde vært foran 100 000 tilskuere på Camp Nou.

Det var utvilsomt noe modent med måten de slo tilbake på eget gress også.

Hadde United spilt med den intensiteten og det presset de leverte de første ti minuttene hele førsteomgangen, hadde Barcelona vært ute av Europa League i pausen.

Laget gikk rett i strupen på spanjolene på Ten Hags ordre, til United-fansens store begeistring. Bruno Fernandes kunne sendt Old Trafford til himmels etter bare tre minutter, men ble stoppet av leggen til Marc-André ter Stegen.

Men etter ti minutter forsvant trykket. Åtte minutter senere hadde Robert Lewandowski sendt Barcelona i ledelsen via hansken til David de Gea.

Straffesparket var billig, men klønete av Fernandes. Stolpe inn for spanjolene.

Det haglet med franske gloser mot Clément Turpin fra tribunen. Ikke bare på grunn av straffesparket, men også fordi verken Marcus Rashford eller Luke Shaw hadde fått frisparkene de mente de hadde krav på.

Men det var ikke bare dommeren, gjerne kalt «scouse» med tilhørende adjektiver av Stretford End, som var under pari.

Da Rashford hoppet over ballen, var ikke Weghorst der. Da Wan-Bissaka traff med sklitaklingene, trillet ballen til en Barcelona-spiller. Fred traff ikke medspillerne uansett hvor mye tid han fikk.

Det fløt derimot bra for Barcelona, som dominerte i større grad enn de noen gang gjorde på Camp Nou. Mye av grunnen heter Frenkie de Jong.

Rett før pause kopierte De Gea keeperkollegaene på Anfield med en fryktelig feilpasning, men ble reddet av en liggende Casemiro.

Eksperimentet med Jadon Sancho som tier måtte avsluttes.

Antonys comeback

Igjen gjorde endringene til Ten Hag underverker.

At det var Fred som skulle skape balanse i regnskapet var det neppe mange på Old Trafford som hadde satt penger på i pausen, uten at det la noen demper på jubelbrølet fra tribunen.

Og for en gangs skyld var det De Jong som var involvert med minustegn.

Selvtilliten tok umiddelbart bolig i de elleve United-spillerne igjen.

Høyrekant Antony var så mye involvert at han tillot seg å showe, og Rashford var aktivert igjen.

Men det var førstnevnte som stjal showet.

Verken Alejandro Garnacho eller Fred traff med sine forsøk, men det gjorde Antony. En «trademark»-banan fra brasilianeren som elsker å bøye dem inn.

At det ikke var med høyrefoten denne gangen heller er det neppe mange som bryr seg om i morgen, når åttedelsfinalene skal trekkes.

Resten av kampen ble en kamp mot klokka og revansjelystne spanjoler.

Og Manchester United besto, mye takket være Ten Hags grep og Raphaël Varanes redning på strek på overtid.