Her kan du lese noe av det som fremkommer i britiske aviser etter at United nok en gang kom bakfra og avgjorde til egen fordel – denne gang på bortebane mot Europas kanskje aller beste fotballag:
Independent:
MIGUEL DELANEY: Hva skyldtes dette resultatet: at Juve sløste med så mange muligheter, at Szczesny ga bort sjanser på motsatt side av banen? Og var United heldige, eller fikk de bare nok en gang belønning for aldri å gi opp?
Hva forteller mest – de 85 minuttene da Juventus burde ha avgjort dette, eller de siste fem minuttene da United faktisk gikk hen og vant det hele?
Annonse
Manchester United do just enough against Juventus with a win that raises many more questions than answers.
Vi må nesten zoome ut i søken på svaret, for engangstilfeller kan avfeies som flaks. Når det derimot skjer stadig vekk, er det en indikasjon på noe iboende, noe mer dyptliggende.
Og, samtidig som det stemmer at resultatet her kunne blitt langt verre enn det ble på Old Trafford dersom Juve hadde utnyttet sjansene sine mellom Cristiano Ronaldo-målet og Juan Matas utlikning, føles det også riktig å si at José Mourinhos mannskap aldri ble fullstendig utklasset av italienerne, slik de ble det på Old Trafford.
Skrøpeligheten fra sesongens to første måneder er borte. Den har blitt erstattet av utholdenhet og motstandsdyktighet. United har generert en rytme som ennå ikke gir så mye spillemessig uttelling, men den er taktfast nok til å gi resultater. LES MER HER.
DAVID McDONNELL: Manchester United sto for et bemerkelsesverdig comeback da de på en eller annen måte skaffet seg 2-1 over Juventus og blåste nytt liv inn i sin Champions League-sesong.
Da Cristiano Ronaldo på briljant vis satte ballen i mål midtveis i 2. omgang, virket det å gå mot et sikkert nederlag. Marouane Fellainis inntreden så imidlertid ut til å endre alt. Trekket med å sette belgieren inn i angrepet skapte kaos og fikk hjemmelagets forsvar til å gå fullstendig opp i limingen.
1. Kritiser så mye dere vil, men Fellaini-taktikken fungerer
Annonse
Mourinho tydde nok en gang til sin ofte benyttede taktikk, noe som satte Juve fullstendig ut. De klarte bare ikke å takle det. De er ikke vant til slikt. Ingen er det. Hvem, i så fall? Mens Fergie-time lever videre, er også Fellaini-time til for å nytes.
2. Nemanja Matic er problemet Mourinho ikke ønsker å løse
Man mistenker at Matic er førstemann på listen når Mourinho foretar sine laguttak, men nå kan tiden nærme seg da United-sjefen revurderer denne praksisen. Ikke sånn å forstå at serberen var spesielt dårlig her, men han virket omtrent like begrenset som han har gjort det i mesteparten av sesongen – hvor han for øvrig kan være fornøyd med stort sett å ha sluppet unna de verste kritikerne.
3. Anthony Martials disiplinerte spill vil glede manageren
Kanskje Martial kan bli den første sjefen setter opp på laget sitt? Franskmannens scoringsrekke med fem mål på fem kamper ble riktignok ikke forlenget her, men det var heller ikke sannsynlig at han ville komme til så mange sjanser. For Mourinho var det langt viktigere å se ham innfri sine defensive plikter, og de utførte Martial riktig så bra.
4. Paul Pogba spilte mindre rolle
Pogba var tilbake i Torino og utvilsomt ivrig etter å vise sin forrige klubb hva den har savnet. Isteden ble det motsatt, der Juve viste franskmannen hva han kunne ha vært med på om han ikke hadde hoppet overbord. Han var ikke spesielt svak her, bare passiv. LES MER HER.
MARTIN SAMUEL: Dette var ikke Camp Nou, og så visst ikke en scoring for de store høydepunktene, lik den Cristiano Ronaldo hadde scoret tidligere. Likevel var nok den sene scoringen, den som sendte Manchester United på god vei mot Champions Leagues utslagsfase, nydelig nok for José Mourinho.
Another famous night in Turin for United: Mourinho's side stun Juventus with late turnaround inspired by Mata free-kick.
Mourinho kom hit med en plan og lyktes. Bortsett fra et øyeblikks Ronaldo-magi, klarte ikke Juventus å finne en vei igjennom. Og mens United utvilsomt hadde hellet på sin side idet italienerne misbrukte muligheter og to ganger traff aluminiumen, måtte det enorm innsats til for å holde seg innen rekkevidde av hjemmelaget. Så, fra det gjensto fem minutter, sørget United for en god gammeldags «smash and grab». LES MER HER.
SAMUEL LUCKHURST: Dette var en voksen forestilling på en stor scene. Ikke til å undres over at Mourinho valgte å melke øyeblikket idet dommer Ovidiu Haţegan blåste av det dramatiske oppgjøret.
For andre gang på en måned sto innbytter Juan Mata frem med et øyeblikks magi fra en fast situasjon. Spanjolens sene utlikning var hans åttende frisparkscoring, og denne skal det mye til for å overgå. Akkurat som i det dramatiske comebacket mot Newcastle i forrige måned, skrudde han ballen nydelig inn mellom stengene og dro laget sitt tilbake i kampen.
Der og da ville Mourinho gladelig tatt med seg det ene poenget, men så, med et sent selvmål, forærte Leonardo Bonucci ham den ultimate suvenir fra dette Torino-oppholdet.
De Gea har i den senere tid fått oppfylt et av sine ønsker – kontinuitet i bakre ledd med Victor Lindelöf og Chris Smalling. Og selv om vi må helt tilbake til 19. september for å finne trioens siste «clean sheet», betyr ikke det noe. Dette ble en kveld å minnes, også for dem. LES MER HER.