– Han kjempet som om han heller ville dø av utmattelse enn å tape

21. april 1999: Ryan Giggs hadde like før slutt reddet 1-1 for United mot Juventus på hjemmebane, og trengte dermed et svært godt resultat i Torino for å kunne kvalifisere seg til Champions League-finalen.

Det så ikke akkurat enkelt ut da Juventus tidlig gikk opp i 2-0 på Stadio delle Alpi.

Roy Keane headet inn reduseringen og ga United håp, men så fikk iren det gule kortet som sørget for at han ville miste en eventuell finale – et hardt slag for United.

United utlignet rett etterpå med en Yorke-stupheading etter et Beckham-innlegg, og plutselig lå United an til å gå videre på bortemål.

Mot slutten av kampen fikk også Paul Scholes et gult kort som ville sette ham ut av finalen, før Andy Cole noen minutter før slutt satte inn 3-2-målet for United som sendte United til Barcelona.

Roy Keane fikk mye av æren for snuoperasjonen, etter å ha spilt en meget god kamp.

– Jeg trodde ikke jeg kunne sette en fotballspiller høyere enn jeg allerede gjorde med iren, men han steg enda høyere i min oppfatning på Stadio delle Alpi, skrev Sir Alex Ferguson om Keane i selvbiografien Managing my life.

– Fra det minuttet han fikk det gule kortet, og var ute av finalen, så så han ut til å fordoble sin innsats for å få laget dit. Det var den mest ettertrykkelige oppvisningen av uselviskhet jeg har sett på en fotballbane. Han dekket hvert gress-strå, og kjempet som om han heller ville dø av utmattelse enn å tape, og inspirerte alle rundt seg. Jeg følte det var en ære å bli assosiert med en slik spiller.