– Playstation var ikke noe for Juan – det var kun fotballen

De fleste har fått med seg at Juan Mata var en av initiativtakerne bak veldedighetsorganisasjonen «Common Goal», der Eric Cantona og Casey Stoney er blant medlemmene. Mange leser også hans blogg eller har sett videoklipp med Mata som stiller opp for fans.

United-Supporteren ønsket å vite mer om personen Juan Mata, og fikk et intervju med faren til United-spilleren, Juan Manuel Mata senior, der agenten José Martinez fungerte som tolk.

Vi traff de to på Tapeo & Wine, restauranten til Mata junior og senior som ligger i Deansgate i hjertet av Manchester. Mens gjestene koste seg med god tapas, fikk Supporterklubbens utsendte en drøy times langt intervju i restaurantens møterom.

Snart 31-årige Juan Mata har vunnet nesten alt som er å vinne som fotballspiller. VM, EM (junior, U21 og A-landslag), FA-cup, ligacup, Champions League, Europa League. You name it, Mata har medaljen. Eller?

– Nei, han har ikke vunnet alt. Han har ikke vunnet Premier League med Manchester United, sier pappa Mata med et smil.

Han er ikke grådig, snarere tvert imot virker han umåtelig takknemlig for alt sønnen har oppnådd og vunnet.

Likevel; sulten etter å vinne mer sitter der fortsatt, og det er lett å forstå at både far og sønn hadde sett et ligagull med United som den ultimate prikken over i’en.

En prikk som virket veldig fjernt unna da United-spilleren ble født 28. april 1988 i Burgos, en by med rundt 200.000 innbyggere der faren spilte for byens fotballag på liganivå to i Spania.

Mata senior var en kjapp, teknisk venstreving og med han sentral på laget rykket Real Burgos opp i La Liga i mai 1991 da lille Juan nettopp hadde fylt tre år. Mata senior og Burgos fikk en sterk niendeplass i debutsesongen i toppdivisjonen, noe som førte til at pappa Mata ble lokket til Oviedo sommeren 1992 og dermed flyttet familien dit.

Mens Oviedos nye nummer elleve briljerte på venstrevingen fikk klubben først en godkjent 16.-plassering og fulgte deretter opp med en imponerende niendeplass de to påfølgende årene i La Liga. Med en pappa som spilte fotballkamper mot storheter som Barcelona og Real Madrid, falt ikke eplet langt fra stammen. Juan fikk snart fotballen som sitt favorittleketøy.

– Han sparket en ball omtrent fra han lærte seg å gå, humrer pappa Mata og fortsetter:

– Han hadde med seg ballen hvor som helst. Han sparket fotball inne i huset, i hagen, i gaten, absolutt overalt. Playstation var ikke noe for Juan. Det var kun fotballen som gjaldt. Han kunne se fotball på TV, men var altfor rastløs og urolig til å se en hel kamp. Han så kanskje en halv­time, men deretter måtte han ut og spille fotball selv. Da han var åtte år gammel begynte han å spille organisert fotball for en liten klubb i Oviedo og da han var tolv år gikk han over til byens storlag, Real Oviedo.

Forsøkte å veilede

Real Oviedo, der faren altså hadde flere sesonger i La Liga, ble Juans favorittlag. Selv i dag er det ifølge faren klubben som ligger United-spillerens hjerte nærmest.

I 2012 gikk han da også inn med økonomisk støtte til sitt favorittlag som da spilte på liganivå tre og var på konkursens rand. Pappa Mata var stolt tilskuer da sønnen begynte å spille aldersbestemt for laget han selv hadde representert, men var av typen som ikke gikk inn og brydde seg under trening og kamper.

– Jeg trente ham litt, men ikke mye. Jeg forsøkte å komme med oppmuntringer og lære ham små ting, men var aldri blant dem som sto ved sidelinjen og skrek og kjeftet hverken på spillere eller dommeren. Jeg forsøkte å veilede Juan på en fornuftig måte, ikke typen «gjør det! Ikke gjør det!», sier Mata senior høylytt mens han gestikulerer sånn bare mennesker fra Syd-Europa kan.

Lille Juan kunne imidlertid mer enn å spille fotball. Han hadde det vi på norsk beskriver som balltalent og svenskene kaller «bollsinne». Spesielt tennis og bordtennis var noe han behersket meget bra.

Fotballen, skal vi tro Mata senior rett, var imidlertid idretten som alltid kom først.

– Jeg så tidlig at han hadde talent for egentlig all sport. Han var god på nesten alt med ball, men han likte å spille på et lag. Det å være en del av et lag betydde mer enn å være individualist.

– Da han var elleve eller tolv år gammel forstod vi at det var fotball han burde satse på. Da han var 13, 14 år gammel begynte storklubbene Barcelona og Real Madrid å forhøre seg om Juan, og like før han fylte 15 år kom han inn i Real Madrid sitt akademi.

Det var jubel hjemme i «Casa Mata» da unge Mata fikk kontrakt med fotballgiganten som sikret klubbens 29. ligamesterskap bare et par uker etter at Mata kom til klubben.

Alt var imidlertid ikke fryd og gammen. Fra Oviedo langt oppe i nord til den spanske hovedstaden er det nesten 400 kilometer, og det føltes om mulig enda lenger for den nye akademistudenten som lengtet hjem til familie og venner i Oviedo.

– Familien brukte å besøke Juan i helgene når laget hans spilte kamp. Hver søndag kveld måtte imidlertid vi dra tilbake til Oviedo. Det var tøft og sårt for ham da vi dro og Juan var alene igjen i Madrid. Sånt er hardt for en ungdom i den alderen, men han hadde ønske om å bli proff og forstod at det å komme inn i Real Madrid sitt akademi var en stor mulighet for ham.

– Jeg, som tidligere fotballspiller og som hadde flyttet litt rundt, hadde nok litt mer forståelse for hva Juan var tvunget til å gå gjennom, og ikke minst hvorfor han måtte gjøre det for å nå sitt mål, enn hans mor, bestemor og søster.

– Vurderte Juan på noe tidspunkt å slutte i Real fordi han hadde hjemlengsel?

– Nei. Det var åpenbart hardt for ham og vi i familien forstod at han lengtet til oss, men jeg kan ikke huske at Juan var i dårlig humør eller ble deprimert.

Spanderer ferie på vennene

Selv om Juan Mata har premiehyllen full, er pappaen mye mer stolt av hvordan sønnen er som person og menneske. En god gutt med stor omtanke og omsorg for andre, forteller faren.

– Han var et snilt barn. Han skapte aldri vanskeligheter eller trøbbel for foreldrene sine. Det du ser av Juan nå som voksen er på mange måter den samme person han var som liten og ungdom. Det var ikke noe vondt i ham. Han var pliktoppfyllende på skolen og fikk bra karakterer. Han har beholdt sine gamle venner og tar dem med på ferie hvert år.

– Vi har alle vært unge. Røyket eller drakk Juan?

– Jeg tror han aldri har røyket, men han kunne ta seg et glass vin. Hele venneflokken hans var imidlertid sunne idrettsmennesker og derfor var det aldri noe problem.

På skolen ble Juan Mata valgt til elevrådsformann, et verv han tok på seg med største alvor, men også med ydmykhet.

– Klassekameratene valgte ham. Han var en ledertype, men på samme tid en varm person. Juan var også veldig glad i musikk. Det er en stor musikkskole i Spania med høye opptakskrav ikke bare musikalsk, men også akademisk. Juan scoret høyt på den testen, forteller Mata senior på en beskjeden måte.

Tok universitetseksamen

Det ble imidlertid ingen musikk­karriere på Juan Mata, fotballen ble hans levebrød. Han forstod kanskje tidlig at han kunne tjene penger som fotballspiller, men han ønsket likevel å ha en utdannelse å kunne falle tilbake på.

– Som 18-åring fikk han proff­kontrakt med Real Madrid. Det gjorde det umulig for ham å møte fysisk opp på et universitet, men han studerte hjemmefra. Han studerte flere fag, men tok til slutt universitetseksamen i markedsføring og sportsvitenskap.

– Hvis Juan ikke hadde blitt fotballspiller, hva tror du han hadde jobbet med nå?

– Antakeligvis noe med veldedighet å gjøre. Noe samfunnsnyttig. Juans søster jobber innen dette feltet, og jeg tipper at også han hadde valgt den veien.

I januar 2018 ble Manchester United-spilleren invitert til «World Economic Forum» i Davos for å fortelle om sitt veldedighetsprosjekt «Common Goal».

Her var Mata i godt selskap for med på deltakerlisten var tetsjiktet av noen av verdenslederne som eksempelvis Angela Merkel, Theresa May, Emmanuel Macron, Bill ­Gates, Koffi Annan og Norges statsminister Erna Solberg.

– Det er nok mitt stolteste øye­blikk. Jeg har sett Juan vinne omtrent alt som er i fotball, men da jeg så dette tenkte jeg «Gode Gud, dette er større og viktigere». Fotballspillere blir ofte sett på som helter for det de gjør på banen, men kongressen i Davos handlet om så mye mer – og å se Juan få legge fram «Common Goal» i det selskapet gjorde meg stolt.

– Så vidt meg bekjent var det første gang i historien en fotballspiller var invitert til den årlige «World Economic Forum»-kongressen.

Hedret av dronningen

Nettopp «Common Goal» var nøkkelen til æresbevisningen som Mata ble tildelt av Dronning Sofia av Spania i januar i år.

Mata selv sa blant annet:

– Jeg er veldig stolt over å motta denne viktige prisen på vegne av alle Common Goal-medlemmer. Prisen anerkjenner ideen vi satte ut i live: En bevegelse innen proffotballen som er til for å hjelpe andre mennesker.

Mata senior var selv til stede under utdelingen og setter den opplevelsen som god nummer to bak Davos-kongressen.

– Det var også et meget stolt øyeblikk. Det er faktisk en av de viktigste prisene i Spania. Det var et bevis på at Dronningen og kongehuset verdsetter det Juan har gjort for andre mennesker, veldedighet og for sporten. Forskjellen var at dette var for Spania, mens Davos-kongressen var global og for hele verden.

– Er det noe fra barndommen som har ført til at Juan er så interessert i andre menneskers velferd?

– Nei, egentlig ikke. Slikt faller seg naturlig for Juan. Han har alltid vært omtenksom og vist stor empati med sine venner og med søsteren sin. Han har alltid vært en fighter og stått opp for rettferdighet. Hvis han oppfatter noe som galt eller urettferdig så akter han å kjempe mot det selv om andre kanskje kan hevde at det er umulig å endre på.

Tre ganger VM-vinner

Ifølge Transfermarkt.com har Juan Mata 45 aldersbestemte landskamper for Spania. Mata senior minnes vel den første av dem alle.

– Det var på Tenerife for Spania U15. Jeg var på tribunen. Jeg har sett alle hans landskamper, forteller pappaen.

I juli 2006 ble Mata EM-vinner for Spania U19 da Skottland ble slått 2-1 i finalen i Poznan, Polen. Yngst på banen i finalen var Juan Mata som hadde fylt 18 år 28. april det året. Fem år senere ble han EM-vinner igjen, da med Spanias U21-landslag.

Med Ander Herrera og David de Gea som lagkompiser vant Mata & Co. finalen mot Sveits 2-0 i Århus.

Ett år senere vant han EM for tredje gang og da med Spanias A-landslag som slo Italia 4-0 i finalen i Kiev. På et meget sterkt lag med konkurranse fra blant andre Iniesta, Xavi, Fabregas, Busquets og Silva, fikk Mata riktignok bare ett innhopp på to minutter i hele turneringen.

Det var til gjengjeld i finalen, og han takket for tilliten ved å sette punktum med 4-0-scoringen. Nok et stort øyeblikk for pappa Mata.

– Da han vant U21 i 2011 fikk han prisen «Golden Player» som bevis på at han var turneringens beste spiller. Så vidt jeg vet er Juan den eneste spanske spiller som har vunnet EM for U19, U21 og A-landslag. Ikke en gang toppspillere som Busquets og Ramos har gjort, opplyser Mata senior.

VM-medaljen gjevest

På A-landslaget fikk Mata for første gang prøve seg som 20-åring i mars 2008 da han fikk spille den siste halvtimen i VM-kvalifiseringsseieren 1-0 mot Tyrkia. Han fikk ytterligere syv landskamper de neste to årene og selv om Mata fortsatt spilte på U23 og U21-landslaget, tok landslags­trener Vicente del Bosque med 22-årige Mata til VM i Sør-Afrika.

Han fikk sjansen i en av kampene under mesterskapet, som innhopper i 2-0-seieren mot Honduras. Da Spania kom til VM-finalen i Johannesburg satt Mata som ubenyttet reserve og så sitt lag vinne 1-0 etter ekstraomganger mot Nederland foran 85 000 tilskuere. Selv om sønnen fikk bare én kamp i turneringen, setter faren VM-triumfen øverst blant det sønnen har oppnådd som fotballspiller.

– Det faktum at Juan ble verdens­mester og fikk medalje var veldig, veldig stort. Juan var yngst eller nest yngst i hele den spanske troppen (Javi Martinez var 96 dager yngre, red.anm.). Hyllesten som landslaget fikk da de kom hjem til Spania med VM-trofeet er et minne jeg aldri glemmer. Champions League-­finalen med Chelsea mot Bayern München i 2012 var stort på en litt annen måte fordi da var han en av nøkkelspillerne og spilte finalen. (Chelsea vant etter straffer, men Mata brente sin straffe, red.anm.).

Pappa Mata har flyttet med sønnen dit han har spilt fra Valencia via London og nå Manchester. Sammen driver de restauranten Tapeo & Wine på Deansgate i Manchester. Selv om Juan Mata kunne tenkt seg litt mer sol enn det Manchester kan by på, stortrives han ifølge faren med livet i «Cottonpolis».

– Spesielt liker han å rusle rundt i Northern Quarter. Der kikker han i vinylsjappene, går på kafé og forsøker å leve og opptre som en helt vanlig person. Han liker seg godt fordi menneskene i Man­­chester er så høflige og respekterer privatlivets sfære. Juan har forresten alltid vært musikk­interessert, men han leser også mye og er oppslukt av god litteratur. Juan er glad i kultur og liker å besøke museer. Da han bodde i London dro han rundt på sight­seeing for å bli bedre kjent med byen og historien der.

Tilbake til Spania

I slutten av april fyller Mata 31 år. Riktignok spilte han sin (foreløpig) siste landskamp i november 2016 (mot England), men han håper å levere på øverste nivå som klubbspiller noen sesonger til.

Når han har sparket til fotballen for siste gang blir det trolig flyttelass tilbake til Spania.

– Jeg tror ikke det blir Oviedo. Der regnet det mer enn i Manchester, sier Mata senior og ler høyt.

– Juan er glad i solen, så kanskje det blir Alicante.

Han liker kanskje å slikke sol, men det hindrer ikke Mata å prøve ut litt forskjellig når han er på sommerferie. Som den person han er velger ikke Mata de reisemålene som Premier League-stjerner flest reiser til. I fjor gikk han på fotvandring i Colombias jungel og sommeren 2017 oppsøkte han tåke og regn på Island.

– Han liker å prøve ut ulike steder. Se og oppleve noe nytt. Island likte han godt og han har også feriert i Sverige der samboeren hans er fra.

Fortsatt har Uniteds midtbanespiller nok med sin aktive karriere, og har ikke begynt på noe trenerkurs slik som mange spillere gjør når de har bikket 30 år.

– Før snakket han aldri om hva han skulle gjøre etter karrieren, men i det siste har han plutselig begynt å nevne det så jeg tror nok at han har begynt å tenke litt på en karriere etter fotballen. Personlig tror jeg Juan vil egne seg bedre i en administrativ rolle enn som fotballtrener, kanskje som fotballdirektør, sier Mata senior.

– Etter å ha vunnet nesten alt; har han forandret seg som person?

– På ingen måte. Han er akkurat den samme. Men det er viktig å få frem at Juan selv føler at han ikke har vunnet alt fordi han har et brennende ønske om å vinne Premier League – eller Champions League – med United.

Det lyder som musikk i ørene på enhver United-supporter. Nettopp fansen betyr mye for Juan Mata, som er blitt bevist mange ganger på ulike mobil-klipp der han har møtt supportere i ulike sammenhenger.

– Juan prøver alltid å stille opp for fansen. Skriver autografer og blir med på bilder. Han identifiserer seg med supporterne. Uansett hvilken klubb han spiller for, er han veldig bevisst på at det er fansen han spiller for. Når han er her i restauranten prater han med fansen som er der. Ikke bare tre, fire ord, men han tar seg virkelig tid. Det faller naturlig for ham. Det er bare sånn han er.

Juan Mata – en annerledes fotballspiller.