Etter Liverpools tap mot Southampton begynte Jürgen Klopp av en eller annen grunn å snakke om straffesparkene United har fått under Ole Gunnar Solskjær.
– Så hører jeg nå at United har hatt flere straffer de siste to årene enn jeg har hatt på fem og et halvt år i England. Jeg aner ikke om det er min feil, eller hvordan det kan skje, sa Klopp ifølge BBC.
Solskjær lo bort hele tematikken på del to av pressekonferansen før City-kampen, og kom muligens med en ørliten referanse til Rafa Benitez’ kjente «fact»-tirade da han ble spurt om hva han tenkte om Klopps påstand.
Annonse
– «And that’s a fact!». Det vil vel sannsynligvis være svaret mitt på det – at det er fakta at vi har fått flere straffespark enn dem.
Den formuleringen høres jo ikke helt tilfeldig ut, for de som husker hvordan Benitez leste opp mange påstander om Ferguson fra en papirlapp, og gjentatte ganger presiserte at han snakket om «facts», spesielt ikke med tanken på at Solskjær selv humret etter å ha sagt det (nederst i saken kan dere se at engelsk tabloidpresse tok Benitez-referansen).
– Jeg vet ikke hvor mange straffespark de har hatt. Jeg teller ikke hvor mange straffespark de har hatt, så om de ønsker å bruke tid på å bekymre seg for hvor mange ganger vi blir felt i boksen… jeg bruker ikke tid på det.
Solskjær fikk videre spørsmål om kommentarene om straffespark fra både Klopp og Mourinho handler om at disse managerne kjenner presset.
– Jeg kan ikke snakke på vegne av andre managere om hvorfor de sier ting som det. Jeg følte det virket i fjor til semifinalen i FA-cupen, for da snakket Frank [Lampard] om det, og vi hadde et soleklart straffespark som vi skulle hatt, som vi ikke fikk. Så kanskje det er en måte å påvirke dommere på. Jeg vet ikke. Men jeg bekymrer meg ikke for det. Når de feller spillerne våre, så er det straffespark når det er inni boksen.
STRAFFESPARK: Bruno Fernandes scorer mot Aston Villa på det korrekt idømte straffesparket.
Slik beskrev for øvrig Steven Gerrard Rafa Benitez’ «fact»-pressekonferanse i selvbiografien sin:
– Det så ut til å bli en normal pressekonferanse, men så tok han ut et stykke papir fra lommen, åpnet det opp på bordet, og begynte å lese opp den ene «faktaopplysningen» etter den andre. Rafa sa «fakta… fakta… fakta…» hele tiden, og jeg kunne ikke tro hva jeg hørte. Jeg holdt meg fast i sofaen, kjørte fingrene inn i sofaarmen, og følte meg flau på hans vegne. (…) Rafa hørtes forvirret, bitter og paranoid ut. Han dummet seg ut. Det var en katastrofe. Jeg kunne ikke forstå Rafas tankegang om å ønske å ta Ferguson, en mester i psykologisk spill, når vi satt der så rolig på toppen av tabellen tidlig i det nye året. På England-samling fortalte alle Manchester United-spillerne meg at Fergie bare lo av Rafa, og sa «Jeg har ham. Jeg har ham.»
