Smakebit Solskjær-intervju av Josimar
Det jeg tenkte, nå som jeg nå får litt tid med deg, er at jeg har lest masse intervjuer med deg, masse portretter, og det de aller fleste handler om er hvor berømt du er, hvor godt du kjenner Ferguson, hvor hyggelig det er å være hjemme her med familien og så videre. Men om noen hadde spurt meg om hva slags fotballfilosofi Ole Gunnar Solskjær står for, så vet jeg ikke om jeg har et klart svar på det. Kan du selv forklare hva slags fotballfilosofi treneren Ole Gunnar Solskjær står for?
Så du treningen i dag så er det et godt eksempel på min fotballfilosofi. De skal spille så mye fotball som mulig. Spillere som stoler på egne ferdigheter. Det er viktig at de tar sine egne valg, som vi gjør selvfølgelig gjennom en del øvelser, vi vil jo guide de til å ta de valgene som vi vil ha. Men etter mine 15 år i United, og faktisk min tid i Molde når jeg var her under Åge, og i min tid i Clausenengen, så har jeg alltid vært en del av et lag og en klubb som har spilt teknisk, offensiv fotball, som går hurtig i angrep når det er mulig, men som prøver å ha ballen i laget når kontringsmuligheten er borte. Det er jo noe av det som er fascinerende med United. Rent taktisk har de utviklet seg veldig de siste 10-20 årene, men samtidig ligger det en grunntanke med hurtig angrepsspill, raske pasninger, utnyttelse av rom nokså direkte, dette ligger fortsatt i bunnen uansett hva de gjør. Er det noe lignende du tenker å bygge opp i Molde?Ja, selvfølgelig, dersom du kan gå rett på mål uten å ta åtte pasninger eller ti pasninger, om du kan slå en pasning og spissen din kan gå rett på keeperen, da tar du jo den. Men det er ikke alltid det går. Det er ikke alltid lag, i hvert fall når de spiller mot oss, lar oss få gjøre det mer. Så da er vi nødt til å lære oss en annen måte å bryte ned lag på. Du kan gjøre det med pasninger og bevegelse, tørre å risikere å ta feil, eller du kan slå langt og satse på andreballer, men det liker ikke jeg. Det blir litt mer 50/50-fotball?
Nei, det liker jeg ikke. Jeg er ikke en sånn type trener som har lyst til å spille på prosenter. I hvor stor grad må du tilpasse spillestilen din til det spillermaterialet som er tilgjengelig? Jobben min er jo mye å få hentet inn spillere som spiller på den måten jeg har lyst til å spille på. Og har du sett på de jeg har hentet inn så passer de fleste inn i den stilen. Det er teknisk bra spillere, de har fart, de har personlighet og tør å holde på ballen. Jeg så min beste kamp noen sinne live forrige uke når vi var i Spania og vi så Spania mot Venezuela. Måten de brøt ned de på, og rett og slett ødela de på. Det var ikke noe stress, altså, «der er en åpning du MÅ jo slå igjennom!» – neida, de slår tre-fire-fem-seks-sju-åtte pasninger til, og så åpner det seg igjen. De er så pasningssikre, så teknisk gode, at den helt klare og tydelige pasningen ikke blir slått, fordi du vet at det kommer en bedre åpning snart uansett.
Det blir nesten en form for tyrefekting?
Det blir det. Når de scorer etter 43 trekk, da reiste jeg meg opp og jublet godt. Vi satt oppe på tribunen der, og når du får se en sånn kamp live, jeg var der med hele laget mitt, og jeg tenkte: Det var verdt kanskje 20 økter og 10 møter, bare for dem å se den kampen og se at det går an.
Men rent taktisk, når det gjelder formasjoner og sånne ting, der har du noen trenere som nesten setter opp formasjonen etter motstanderen – som Kjetil Rekdal litt borti gata her – og så har du noen som helt dogmatiske og gjør nesten det samme uansett motstander. Hvordan er du? Jeg vil ha et fleksibelt lag, fleksible spillere. 4-4-2 liker jeg ikke. Altså den tradisjonelle, taktiske 4-4-2 uten vinkler, den har jeg ikke spesielt sansen for. Men så plutselig så spiller du mot et lag der du kanskje er nødt til å spille ballen over midten og opp på de spissene. Men jeg har modellert meg litt på United-måten å spille på, det har jeg. Altså, det er jo 4-4-2, men med en spydspiss og en som faller ned i rommet bak. En ving som springer opp og ned hele tiden, som Giggsy gjorde, en som går litt mer inn og ut, som Becks gjorde. Offensive sidebacker, men det som er viktig da er at du har midtbanespillere som ser dette her, når backene dine går så kan en sitte. Men 4-4-2 der alle skal stå i sine posisjoner, det er ikke meg, jeg vil ha mye roteringer i midtbaneleddet. Plutselig kan Jo Inge Berget, som kanskje er han som spiller bak spissen, bli sittende fordi begge de to på midten har gått på løp. I fjor hadde vi spesielt mye suksess med det, med Makhtar [Thioune], Magne [Hoseth], Magnus [Wolff Eikrem] og Daniel [Berg Hestad], de fire. Når tre av de spilte så roterte vi hele tiden, og Magnus som kanskje startet bak spissen endte plutselig opp som defensiv midtbane og som kanskje slo en del pasninger når de to andre gikk. Vi skal prøve å være vanskelige å spille mot. Du gir jo motstanderen veldig mange problemer på den måten. Det er akkurat det. Jeg kunne jo sagt på en litt annen måte at fotballfilosofien min er at du skal løse de problemene det andre laget gir deg, og så skal du gi de problemer andre veien.
Hva tenker du om balansen mellom det å ha sterke individer i laget og det å ha et velfungerende kollektiv?
Jeg tror ikke de to er så vidt forskjellige, egentlig. For jeg har jo vært en del av et lag selv der det var veldig, veldig mange sterke individualister, sterke personligheter, som også føyer seg og som gjør den jobben du må gjøre i et lag. Laget går foran enkeltspilleren, uansett. Hvis jeg har en superstjerne, hvis jeg hadde fått Wayne Rooney til å spille her, så måtte han jobba like mye han som resten. Ja, for det er jo en del trenere som behandler alle nokså likt, men så har du andre, for eksempel Erik Hamrén, som sier rett ut i pressen at han behandler alle helt ulikt. Ja, det gjør jeg også. Jeg behandler de ulikt, du er nødt til å gjøre det. Jeg kan ikke behandle to forskjellige guttunger som har vokst opp med forskjellig bakgrunn på den samme måten. Vi har afrikanere her, vi har svensker, vi har nordmenn, vi har brasilianere, det er forskjellige kulturer, og jobben min er å få det beste ut av hver enkelt, sammensatt i et lag. Altså, når Ferguson satt meg på benken eller kjefta på meg, da visste jeg at «nå skal jeg vise han, jeg skal vise deg», mens enkelte spillere tok han bare armen rundt skulderen på de. Wes Brown, John O’Shea, Ryan Giggs, alle de guttene der ble ikke behandlet likt, og der har jeg sett på den beste av alle. Ferguson hadde 25 landslagsspillere i 25 år, han holdt flesteparten happy og på tå og hev. Men når det gjeldet det med det fotballfaglige, det rent taktiske, tenker du annerledes på det nå enn du gjorde da du var spiller?
Helt klart. Altså, du trodde at du visste så veldig mye da du var spiller, da du var 30 og hadde spilt 50 landskamper – eller hva det nå var jeg hadde på den tiden. Men så ser du når du blir fotballtrener, da ser du hvor mye mer komplekst det er enn da jeg bare tenkte på min egen rolle i det fotballaget.
For det har jo blitt sagt og skrevet veldig mye om at du satt mye på benken og analyserte ting. Hvor korrekt er det bildet som har blitt malt av det?
Jeg analyserte nok ikke hele kampene, det gjorde jeg nok ikke. Jeg måtte jo tenke på meg selv, når jeg kom inn, hvor kunne jeg gjøre mest ugagn for motstanderen og mest riktig for oss. Så ja, jeg satt å studerte fotballkamper, men jeg analyserte ikke spissene deres for å si det sånn. Thierry Henry kunne gjøre hva han ville for min del, det tok Jaap Stam seg av, jeg ville heller se på hva stopperne og backene gjorde feil.
Du kan altså lese HELE Solskjær-intervjuet og andre historier i neste Josimar, og som medlem i Supporterklubben kan du bli abonnement billigere enn andre.
Ønsker du å melde deg inn så kan du gjøre det via denne lenken.
