Det var ikke så lett å finne så mange lyspunkter etter lørdagens tap mot West Ham.
Vi var ikke særlig fornøyde, og det er liten trøst å finne i avisene. Her er en oppsummering av hva noen av de engelske journalistene skriver om 1-3-tapet i Øst-London.
José Mourinho er fortsatt mer opptatt av hva motstanderen kan gjøre mot Manchester United heller enn hva United kan gjøre med motstanderen.
Annonse
Den underdog-mentaliteten passet ikke klubben under dystre David Moyes, og gjør det heller ikke under en mann som har vunnet Champions League to ganger. Sir Alex Fergusons mest berømte og konsise peptalk var «gutter, det er Tottenham». José, det er West Ham.
Mourinho kommer aldri til å forandre seg. Det som ble tapt i positiviteten i starten av måneden, var hvordan han hadde skreddersydd laget til å håndtere rambukken Chris Wood. Burnley var ideelle motstandere, mens et gjenoppvåknende West Ham kunne lukte frykt, og straffet Mourinhos konservative tilnærming.
Det var en fornærmelse mot Uniteds prinsipper, og Mourinhos ledelse utvikler Moyes- og Van Gaal-aktige trekk.
United var, for å være ærlig, altfor enkle å slå, og de mistet trua for raskt. De var altfor negative, noe som startet i øyeblikket lagoppstillingen ble levert inn – med en stoppertrio med Scott McTominay på høyresiden, Nemanja Matic og Marouane Fellaini på midtbanen og Alexis Sánchez ikke en gang i troppen.
Annonse
De så ut som, og det var, et eneste rot. Hvor var kreativiteten? Hvor var hurtigheten? Hvor var motivasjonen, lederskapet og kampplanen?
Mourinhos frustrasjon over laget sitt var åpenbar, men han må se på seg selv.
Det som må være verst med dette er at Mourinho ser ut til at han ikke bare har null idé om hvordan han ønsker at laget skal spille, men at han heller ikke vet hva det laget skal være.
En uke som kan definere Mourinho-æraen. Det har vært litt av noen sju dager i United – «verdens største klubb» har feilet i å slå Wolves, Derby og West Ham; Pogba har mistet sin «visekapteinsrolle» etter å ha offentlig undergravd egen manager; klippene av Mourinhos kalde ordutveksling med talismanen sin på Carrington; og store navn som har blitt droppet.
Feil tilnærming. Som United har West Ham hatt sine problemer bakover denne sesongen, så Mourinhos avgjørelse om å gå over til tre bak, med Marouane Fellaini og Nemanja Matic som et ekstra skjold foran, var rar.
Beskjeden når ikke gjennom. Mourinho har gang på gang advart stallen sin om hvor viktig det er å matche motstanderens intensitet fra første blås i fløyta.
Hvor er lagets karakter? Patrice Evra satt ved Ed Woodward i direktørboksen. Tidligere denne sommeren sa franskmannen at «for å spille for denne klubben, må du dø for denne klubben». Få på dagens lag ser ut som om de bryr seg så mye.
Alexis Sánchez på tribunen. Mourinho sendte en klar beskjed til sin underpresterende chilener ved å vrake ham helt fra troppen.
