José Mourinho står foran fem dager som kan bli avgjørende for ham som United-manager, men er det egentlig rett å bedømme United-manageren etter de to storkampene mot Juventus og Manchester City?
Eller burde vi heller justere forventningene?
Det er faktisk vanskelig å finne to kamper på rad som er tøffere enn en tur til Torino og deretter kamp på Etihad.
Annonse
Det er nemlig slik at uansett om man liker det eller ikke så er det City som setter standarden i England. I Europa har Juventus funnet tilbake til sitt toppnivå, og sammen med Barcelona og Real Madrid er det laget man bør måle seg mot der.
Og la oss være ærlige.
Juventus dominerte stort på Old Trafford forrige måned. Til tross for at det kun endte 1-0 så kan man egentlig ikke forvente at Mourinho skal få til et mirakel i Italia.
Samtidig ser man hvordan City, spesielt på hjemmebane, kjører over lag i Premier League. Det vil ikke være et sjokk om United taper der søndag.
Det er det som er den ærlige, men brutale sannheten om hvor United akkurat nå befinner seg.
Så kan man se for seg hvordan knivene slipes og kastes i retning Mourinho – enda skarpere enn før – om Cristiano Ronaldo og Juve knuser dem i Torino før Pep Guardiolas menn gjør det samme tilbake i Manchester.
Personlig så synes jeg likevel ikke at det vil være rettferdig.
Det vil være å dømme United opp mot fortiden og ikke slik de fremstår nå for tiden.
Annonse
HANDLER DET OM TID? Det spør Stuart Mathieson i sin spalte på united.no.
Både fans og kritikere bør nullstille forventningene sine.
I alle fall midlertidig.
Ja, det vil være en innrømmelse i at United har sunket på rangstigen, men nei, det er ikke det samme som å heve det hvite flagget og fastslå at United aldri vil nå sitt tidligere toppnivå igjen.
For meg handler det mer om å gi Mourinho realistiske forventninger som han så kan bruke til å nærme seg det gamle nivået.
Det er også små tegn på bedring.
Mourinho så ut til å være på vei ut for en måned siden etter 3-1-tapet borte mot West Ham og den påfølgende kjedelige 0-0-kampen mot Valencia på Old Trafford.
Så snudde han det på sensasjonelt vis i 3-2-seieren mot Newcastle, og fikk med et briljant 2-2-resultat på Stamford Bridge mot Chelsea, hvor de også bare var sekunder fra seier. Deretter har de vunnet mot Everton og Bournemouth – som begge var i god form før møtet med United.
Jeg ville vært mer bekymret for fremtiden om United hadde tapt disse to siste kampene enn om de taper mot Juventus og City.
Annonse
SEIEREN ER VÅR: United-gutta etter det fortjente 2-1-målet på overtid mot Bournemouth.
Så skal det sies at United ikke virker å være villige til å bli med på leken før dommeren blåser i gang til 2. omgangene nå for tiden, men om Mourinho skulle klare å få orden på det så kan kanskje gjenopplivingen av United få litt ordentlig fart.
Så er det fortsatt litt snodig å se at Mourinho sliter med å få ut det beste av de spillerne han faktisk har kjøpt. I stedet er det de to gutta han har vært knallhard mot, Luke Shaw og Anthony Martial, som har utmerket seg mest.
Begge ble hentet av Louis van Gaal.
Samtidig så sliter Romelu Lukaku, Eric Bailly, Fred, Alexis Sánchez og nå faktisk også Nemanja Matic.
En liten trøst er det at Victor Lindelöf, i alle fall i de siste kampene, går mot den strømmen.
BRA OKTOBER: Victor Lindelöf har fremstått med mer selvtillit og som en bedre spiller den siste måneden.
Men det er snodig.
Og som jeg har sagt før – det er kanskje derfor Mourinhos argument om å investere mer ikke blir lyttet sterkere til i styrerommet eller i Florida. Ville du gitt penger til noen som ikke akkurat kan vise til altfor solide kjøp?
Det får meg til å tenke på en annen ganske så ukomfortabel observasjon.
Mange fans og kritikere har klaget på alle pengene City for eksempel har brukt for å bygge sitt lag, men United viste styrke da de kjempet side om side med City for å vinne kampen om Alexis Sánchez.
Med det i tankene: Hvor var United da en forsvarsspiller som Aymeric Laporte ble tilgjengelig fra Club Athletic?
En bookmaker hos England mottok så mange spill på Leroy Sane til United denne uka at oddsen sank drastisk. Akkurat den kom fra intet, men hvorfor var ikke Sane på Uniteds liste da han ble hentet fra Schalke i 2016?
Annonse
Hvorfor var ikke Kevin de Bruyne aktuell da han var strålende for Wolfsburg?
Det virket også som få så potensialet i Raheem Sterling, og det var latter da overgangssummen ble kjent.
Da Sir Alex Ferguson var manager mente han at David Silva var for lett for Premier League, og at Sergio Agúero var for grådig.
DEN BESTE: Men Sir Alex Ferguson gjorde av og til også noen vurderinger som kanskje burde vært annerledes.
Alt handler om vurderinger – og så å utvikle de spillerne man faktisk har bestemt seg for å kjøpe.
Tidligere pleide United å treffe med det meste, men de siste årene har de ikke lykkes i samme grad. Alternativet er at de rett og slett ikke evner å få ut det beste av de valgene de faktisk har gjort.
Derfor tar det også tid å nærme seg gammel storhet.
Men: Når man ser hvordan Mourinho har lykkes med Shaw og Martial så kan det hende at han etter hvert får ut det beste fra de Woodward har hentet til ham.
Kanskje det rett og slett handler om tid.
United reiser tirsdag til Torino, på dagen 32 år etter at Sir Alex Ferguson ble United-manager i 1986. Glem ikke hvor lang tid han brukte på å gjenskape jubelårene United aldri glemmer.
Ferguson-æraen sørger for at United, helt rett, sammenlikner seg med verdens beste og største lag. På den tiden ville det vært forventet at United faktisk slo både Juventus og City. United var på nivå med de beste.
Som United-reporter i lokalavisen Manchester Evening News har han gått fra ukentlige telefonsamtaler med Sir Alex, til å dekke klubben tett også etter at skotten ga seg.
I oktober 2017 avsluttet han imidlertid samarbeidet med Manchester Evening News. Det gjorde han etter 23 trofeer på 22 år som avisens United-korrespondent, en jobb han hadde helt siden FA-cupfinalen i 1995.
