Til angrep på angrepsrekka

Nok en kamp vi «måtte vinne», nok en kamp vi ikke vinner.

Det ble poengdeling på Old Trafford mot WBA på lørdag, en kamp United hadde mye ball uten å komme til de store sjansene.

Hørt det før?

Lite overraskende var det en humørsyk José Mourinho som snakket med pressen etter kampslutt, og portugiseren sparte ikke på kruttet i sin dom over angrepsrekka til United, i følge The Telegraph.

– Jeg mener at i fotball, spesielt med lag som ønsker å vinne ting, så trenger man kontinuitet. For lag som ønsker å ligge i topp 10 så holder det med glimt av talent og sluttprodukt, men ikke på dette nivået.

Mourinho fortsatte så tiraden sin med å ramse opp navnene på de han mente leverte til godkjent over 90 minutter, og det var samtlige bortsett fra de offensive spillerne.

David De Gea ble ikke nevnt, men til gjengjeld sto han stort sett i ro denne ettermiddagen på Old Trafford.

– (…) Dette er som déjà vu. Scorer du et mål mot disse lagene vinner du ikke 1-0. Det blir to, tre, fire mål. Kampbildet forandres totalt. Her er vi ikke gode nok. Vi har gode perioder, men så er det noen spillere som forsvinner og så ser du de ikke på ti minutter. Det er alltid de samme spillerne, de som er foran og skal dra lasset. Det er veldig skuffende.

Videre peker Mourinho på forskjellen mellom ballinnehav og mål – og virker nesten flau over det faktum at på papiret kan United forveksles med et defensivt lag på hjemmebane, som bare venter på den éne muligheten.

– Du ser selv hvor mange mål Rashford, Lingard, Martial og Mkhitaryan har mellom seg denne sesongen. Bare se selv. Zlatan og Mata er de som skiller seg ut.

Slik har de kritiserte gjort det så langt denne sesongen:

Henrikh Mkhitaryan: 27 kamper, åtte mål

Anthony Martial: 29 kamper, syv mål

Marcus Rashford: 38 kamper, syv mål

Jesse Lingard: 27 kamper, fem mål

Mourinho vs BBC

BBCs utsendte reporter for dagen spurte Mourinho om lagene hadde «nullet hverandre ut» denne ettermiddagen på Old Trafford.

Det skulle han kanskje ikke ha gjort, for det endte med denne noe ubehagelige ordvekslingen:

Har sjefen et poeng her? Og hvem er det som har størst tendens til å «forsvinne» i slike kamper?