José Mourinho var helt avgjørende for at Chelsea kapret flere stjerner foran nesen på United. Med kjøpet av Romelu Lukaku kan Mourinho sørge for å svinge pendelen i Uniteds favør.
De fleste United-supportere husker både sitatet og nøyaktig hvor de var da Sir Alex Fergusons utbasunerte de berømte og legendariske ordene: «Football, bloody hell».
Det er neppe like mange som husker nøyaktig når det som trolig er Fergusons nest mest berømte sitat falt.
En skulle kanskje tro at Alan Hansen hadde lært leksen etter sin berømte tirade der han fastslo «You can´t win anything with kids».
Annonse
Men det stoppet ikke den tidligere Liverpool-stopperen fra å kritisere Ferguson på ny og i september 2002 fastslo Hansen at Ferguson stod overfor den største utfordringen i sin tid som United-manager.
Manchester United hadde endt ti poeng bak ligamester Arsenal den foregående sesongen og i september lå United midt på tabellen mens Arsenal tronet ubeseiret på topp.
Fergusons svar på kritikken fra Hansen skapte et sitat som er nesten like legendarisk som det som ble servert etter Champions League-triumfen i 1999:
«My greatest challenge was knocking Liverpool right off their fucking perch,» sa Ferguson.
Og la for ordens skyld til:
«And you can print that.»
Mourinho hadde rett, han var spesiell
Annonse
På veien mot å bli Englands mest suksessfulle fotballklubb, måtte Ferguson selv kjempe mot dem som ville vippe hans United ned fra tronen.
Da José Mourinho kom til engelsk fotball omtalte han seg som «A Special One».
Med rette.
For det skulle vise seg at Chelsea, med Mourinho som arkitekten, skulle representere den største trusselen.
FIKK SIN SPYDSPISS: José Mourinho og Manchester United tok innersvingen på Chelsea og henter Romelu Lukaku til Old Trafford
Rivalisering er ikke noe nytt for Manchester United.
Det var Ferguson mot Wenger da Arsenal var Uniteds fremste utfordrer til ligagullet.
Mourinho mot Guardiola er bare det siste kaptittelet i en lang rivalisering mellom United og City, og Manchester United mot Liverpool er så dypt forankret i historien, både mellom lagene og byene, at det er utenkelig at knivingen noen gang vil ta slutt.
Men fakta vil fortelle deg at den virkelige rivaliseringen, både på og utenfor banen de siste 14 årene, har vært mellom United og Chelsea.
Annonse
Siden Roman Abramovich overtok klubben med den fasjonable postkoden SW6 1HS, har Chelsea representert den største trusselen mot impertiet som Sir Alex Ferguson bygget opp på Old Trafford.
Startet umiddelbart
Premier League-troféet har blitt delt ut 25 ganger siden starten i 1992/93. Mellom seg har United og Chelsea vunnet det hele 18 ganger.
Men siden Abramovich overtok eierskapet i Chelsea har klubben, godt hjulpet av Roman Abramovich sin tilsynelatende bunnløse lommebok, står begge lagene med fem ligatitler hver.
Men kampene som har vært utkjempet på det grønne gresset er én ting.
Det som har skjedd i kulissene en helt annen, og selv om rivaliseringen mellom United og Chelsea ikke alltid har fått mest oppmerksomhet i media, har forholdet mellom de to klubbene til tider slått gnister.
Den selverklærte United-supporteren Peter Kenyon startet på mange måter ballet da han forlot den administrative sjefsposten i United til fordel for tilsvarende stilling i Chelsea i 2003, like etter at Abramovich hadde overtatt Chelsea.
Siden den gang har London-klubben snytt United for flere stjernespillere.
I en tid der United var hemmet av gjeldsbyrden som Glazer-familiens oppkjøp hadde påført klubben, hadde Chelsea økonomiske muskler til å filleriste sine motstandere. Uten Sir Alex Fergusons genialitet hadde United de siste 14 årene stått overfor en nærmest umulig oppgave med å hamle opp med London-klubben.
VINNER: José Mourinho jubler med Matteo darmian etter Europa League-finalen 24. mai.
Det er da unektelig en tanke ironisk for Chelsea at nettopp José Mourinho, manageren som har vunnet tre av de fem Premier League-titlene med Chelsea og på mange måter var hovedarkitekten for den sportslige oppturen for London-klubben, nå kan bli Chelseas verste fiende og Uniteds fremste våpen.
Romelu Lukaku sin overgang til United har, i alle fall for en stakket stund, snudd styrkeforholdet mellom klubbene på hodet.
Belgierens overgang til Manchester United kom overraskende på de fleste, ikke minst Chelsea.
Annonse
Da alle trodde at United var i ferd med å få et gjennombrudd i forhandlingene med Real Madrid for Alvaro Morata, viste det seg at Ed Woodward og José Mourinho i det stille hadde jobbet intenst for å få på plass en overgang for Lukaku i stedet.
Annonse
– VIL DU HA GANGSTERNE HANS PÅ NAKKEN?
Klokken 10.44 på formiddagen 13 mars 2015, tikket det inn en mail som fikk meg til å sette kaffekoppen forsiktig ned på skrivepulten, rette meg opp i kontorstolen og stenge ute resten av verden for en stakket stund.
– «Jimmy is happy with the transcript», lød den korte meldingen fra tidligere United-direktør Jim O´Neills sekretær.
I utgangspunktet en triviell og grei beskjed, men intervjuet med O´Neill, som egentlig skulle handle om Glazer-familiens oppkjøp av United, inneholdt krutt.
Spenstige sitater jeg var sikker på at han ville moderere da han ba om å få teksten til gjennomlesning. Særlig et avsnitt var så spesielt at jeg ba ham spesifikt om å se på det. Den tidligere United-direktøren snakket om John Obi Mikals overgang til United og han sparte ikke på noe.
Avsnittet lød slik:
– Jeg var formann i komitéen som hadde ansvaret for å kontrollere alle større avtaler som klubben inngikk og som også bisto regnskapsavdelingen såvel som revisorene. Vi hadde bare to møter i gruppen den tiden jeg var med i styret og jeg husker dem begge ekstremt godt. På det første møtet kom David Gill gledesstrålende inn døren med en papirbunke i hendene. «Hva skjer», spurte jeg spent. – Alex har funnet den nye Roy Keane. Han er bare 18 år, men et enormt talent, repliserte Gill. – Hvem er denne spilleren?, spurte O ´Neill. – Han spiller i Norge og vi har blitt enige med klubben og spilleren. Han heter John Obi Mikel, svarte Gill. Så rakte han meg dokumentene som jeg signerte. På det neste styremøtet dukket David Gill opp igjen. Denne gangen var han ikke like munter. «Husker du jeg fortalte deg om den nye Roy Keane? Vel, han skal til Chelsea» O´Neill protesterte sporenstreks. – Det kan han ikke. Vi har jo signert kontrakten med ham som gjør ham til United-spiller. Svaret til Gill levnet liten tvil om hva han mente O´ Neill burde gjøre. – Nå kan du velge. Vi du ha Abramovich sine østeuropeiske gangstere på nakken, eller foretrekker du den nigerianske mobben? Er du riktig uheldig må du ta deg av begge to. Lykke til. – Ok, point taken, nikket O´ Neill og signerte de nye dokumentene som denne gangen ga slipp på Mikel som ble Chelsea-spiller.
Mikel er kanskje det fremste eksempelet på spillere som var på vei til United, men som endte i Chelsea.
Men det finnes flere.
PSV hadde solgt både Jaap Stam og Ruud van Nistelrooy til United og var klare til å sende Arjen Robben samme vei.
SNAPPET SPILLERE: – Chelsea snappet flere spillere foran nesen på oss. Vi var nær ved å signere Michael Essien før Chelsea kom på banen, forklarte tidligere styremedlem i Manchester United i et intervju med United-Supporteren
Igjen kom Chelsea på banen i siste liten og gjorde den fotrappe kantspilleren til en av nøkkelspillerne på José Mourinhos første gullag.
O´Neill forklarte også hvor nære Michael Essien var å bli United-spiller, men at Chelsea kuppet overgangen i 12.time da de fikk nyss i Uniteds interesse.
– Det som er det virkelige problemet er at så snart United ønsker å kjøpe en betydningsfull spiller som vil ha stor innvirkning på laget, vil andre topplag, først og fremst Chelsea og City kaste seg på bølgen. Jeg vet det fungerer slik for jeg har opplevd det selv flere ganger, fortalte Jim O´Neill til meg.
De største draktavtalene
Chelsea har ikke bare vært en rival på banen. De har i aller høyeste grad vært det utenfor også.
Ikke bare når gjelder å hente spillere, men også når det gjelder å hente sponsorer og kommersielle samarbeidspartnere.
Deloittes Money League-tabell (basert på 2015/16-sesongen) viste i januar at Manchester United igjen var verdens mest innbringende klubb med inntekter på 515 millioner pund.
VIL BYGGE SITT EGET DYNASTI: José Mourinho har tatt mål av seg til å gjøre United til ENglands beste klubb igjen.
Chelsea, som sportslig sett hadde en fæl sesong, havnet et godt stykke bak med inntekter på 334 millioner pund. Men svakheten med Deloitte sin liste er at den ikke tar høyde for når store sponsoravtaler som skal reforhandles.
Og det var akkurat dette som var tilfellet for Chelsea som neste sesong spiller i Nike-drakter, en avtale som skal være verdt 60 millioner pund i året, og som i Premier League kun er slått av Uniteds adidas-avtale som er verdt 75 millioner pund per sesong.
Chelsea har hatt som en klar målsetting å bli mindre avhengig av Roman Abramovich sine midler og heller generere sine inntekter fra kommersielle avtaler. De er på god vei.
Carlo Ancelotti og Antonio Conte har også vunnet ligaen med Chelsea og Roberto Di Matteo klarte å slå kloa i Champions League-troféet, noe ingen annen Chelsea-manager har klart.
Azzurri-trioen beviste dermed at det er et liv i Chelsea etter José Mourinho.
Nå er det nettopp José Mourinho som skal bevise at Manchester United kan bli et mesterlag uten Sir Alex Ferguson ved roret.
Godt hjulpet av Ed Woodward og Manchester Uniteds solide finanser, la han et godt grunnlag sist sesong.
Siden Sir Alex Ferguson trakk seg tilbake våren 2013 har United brukt over tre og en halv milliard kroner på nye midtbanespillere, inkludert kantspillere.
Klubben har brukt nærmere halvannen milliard kroner på forsvarsspillere.
Men på spissplassen har United var langt mer passive. Anthony Martial ble hentet som spiss, men ble omskolert til ving under Mourinho. Foruten den unge franskmannen kom Zlatan Ibrahimovic gratis, mens Radamel Falcao ikke var noen stor suksess den sesongen han tilbrakte på Old Trafford på lån.
I Romelu Lukaku har Mourinho fått sin spydspiss og han har i samtidig tatt innersvingen på gamleklubben.
Jeg vil anta at begge deler føles meget behagelig for portugiseren.
Måten United har fått i havn Lukaku-avtalen har vært et ypperlig håndverk av først og fremst Ed Woodward, men også Mourinho.
Til tross for at Chelsea er regjerende ligamester har de klart å overbevise belgieren om at Old Trafford er stedet å komme til om han vil vinne troféer.
Det er akkurat som å skru tiden 14 år tilbake, men nå er rollene byttet om, og det er United som er på offensiven.
Og i motsetning til Chelsea, som fremdeles er avhengig av Abramovich om enn i noe mindre grad enn tidligere, har Uniteds ekstremt vellykkede forretningsmodell sørget for at klubben har et økonomisk forsprang på alle sine konkurrenter.
Alt som trengs nå er at Mourinho også leverer ligagullet for United.
Med Romelu Lukaku på plass er det naturlig å tro at det er nettopp det som blir målsetningen denne sesongen.
