Mine tanker etter 0-0

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ofte ned sine tanker i forbindelse med Uniteds kamper.

Her er hans refleksjoner etter 0-0-kampen mot WBA.

Mine tanker:

Ok, dette var ikke veldig bra.

Det skal sies at jeg sjelden har sett et lag dominere så stort i banespillet som United gjorde, men kun tre store sjanser (Martial, Fellaini, Mkhitaryan) på all den dominansen var for svakt. Det er nok alle enige om.

Jeg skal heller ikke legge noe skyld på WBA. De kom for å forsvare seg. De håpet på en United-feil, en dødball eller litt marginer, noe de ikke fikk, men at de var defensivt orientert burde ikke overraske noen.

Jeg irriterte meg imidlertid over at de fikk lov til å drøye tiden som de gjorde, men det var det Mike Deans ansvar å håndtere, uten at han faktisk gjorde det. Jeg er selv ingen Dean-fan, men samtidig var det ikke han – eller mangelen på å håndtere drøyingen av tid – som hadde skylda for at vi nå står med åtte uavgjorte hjemmekamper på 15 forsøk.

Mer enn halvparten, altså.

Det var også fjerde gang vi var i aksjon etter landslagspause denne sesongen, og vi har fortsatt ikke vunnet (tre uavgjorte, ett tap).

 Så, hvem har skylda?

 Det virker å være det store spørsmålet. I alle fall i sosiale medier.

 De som misliker Jose Mourinho har fått mer skyts, og jeg ser flere. Det er jo altfor dårlig å ikke være inne i topp-4, er det ikke? Og hva var den kritikken etter kampen? Å gå til angrep på egne spillere? Det gjorde jo aldri Sir Alex Ferguson.

For å ta hovedspørsmålet først: Jeg mener det er skivebom å angripe Jose Mourinho.

 I medlemsundersøkelsen vi nylig gjennomførte var det noen som sa at de synes at vi i Supporterklubben var altfor lite kritiske, og kanskje kunne vi vært større kritikere. Det er likevel ikke derfor jeg frikjenner Mourinho. Jeg mener faktisk at han så langt har vist seg som rett mann. 

Derfor blir de videre linjene et forsvar av manageren. Fordi jeg soleklart mener at vi har rett mann på rett plass i Jose Mourinho.

Min mening er at vi stort sett ser ganske så bra ut. Det er stort sett gøy å se United. Vi er stort sett best. Det betyr ikke at alt har vært perfekt, langt i fra, men de store linjene, det viktigste, hvordan vi (stort sett) fremstår spillemessig, hvilke krav som stilles og det samholdet og den viljen som nå er i spillergruppa, det ser mye ut slik jeg ønsker det.

Mot WBA skapte vi kun tre store sjanser, noe jeg allerede har fastslått er for dårlig, men det er ikke normalen.

Selv om vi står med åtte uavgjorte på hjemmebane er normalen at vi har pepret motstandernes mål. Normalen er at vi har skapt en drøss med store sjanser. Så er det fryktelig frustrerende at vi ikke skaper mer mot WBA, og at vi heller da ikke har marginer med oss som gir oss 1-0 på en dårlig dag, slik det ofte var i gode, gamle dager.

 Men jeg understreker – WBA-kampen var ikke normalen.

 Dette United-laget er blant dem som har hatt aller flest avslutninger. Dette United-laget er blant de som har skapt flest store sjanser denne sesongen. Dette United-laget er også det som har misbrukt flest store sjanser. Dette United-laget er blant dem som har truffet stolpene mest. Selv om WBA-kampen ikke var den beste, så har vi egentlig vært mer enn gode nok til å vinne nesten alle de andre uavgjort-kampene vi har spilt på hjemmebane.

Det er det som teller når jeg skal vurdere Jose Mourinho. Det er derfor jeg mener han er rett mann til også å lede United neste sesong. Som jeg skrev: Vi ser gode ut. Stort sett.

Det gjorde vi altfor sjelden under David Moyes eller Louis van Gaal. Eller sagt på en annen måte: Jeg synes ikke toppene var noe bedre under dem, det var også færre av dem, og  bunnivået vårt var i tillegg veldig mye dårligere.

Jeg synes det er galskap i det hele tatt å tenke på at et manager-skifte – igjen – skulle være det rette. Et manager-skifte er ren hazard.

Nå må vi ha littegran tålmodighet. Nå må manageren få bygge sitt lag. Akkurat som Sir Alex Ferguson fikk gjøre det. De fleste av oss husker hvilke grep han tok, hvor sterke krav han stilte og hva effekten av det ble på sikt. 

 Men hvorfor var det ikke bedre mot WBA?

Og hvorfor har vi ikke klart å avgjøre så mange kamper tidligere i sesongen?

 Jeg mener det handler om kvalitet, eller rettere sagt: Mangelen på kvalitet.

 Det er nemlig på tide med en reality-sjekk. Vi har en god stall, fantastisk på sitt beste, men vi har langt i fra en førsteellever fullspekket med spillere som ville gått rett inn på hvilke som helst andre lag.

 Jo, Zlatan på sitt beste ville nok hatt en sjanse i de fleste lag, fordi han gjør det viktigste innen fotballen, å score mål.

Det samme gjelder Henrikh Mkhitaryan og Paul Pogba når de er på sitt beste. Antonio Valencia er også solid og stabil på sin høyreback.

Men ellers?

Jeg tviler på om særlig mange av de andre ville gått rett inn på for eksempel Chelsea eller City, eller for å dra det enda lenger – PSG, Bayern, Real eller Barcelona, som er den målestokken vi egentlig vil tilbake på.

Sannheten er også at Mkhitaryan, som det var for ham i Dortmund, har hatt en trøblete debutsesong i United. Pogba har også vært variabel, og uansett hvor solid Valencia er så har han et relativt begrenset repertoar lengst framme i banen.

 Marcus Rashford er et stortalent, men han er 19 år. Han er ingen Lionel Messi eller Wayne Rooney, som de var det på den samme alder. Da sier det seg selv at det vil variere. Det vil være gale valg, og misbrukte sjanser.

Anthony Martial har skuffet enormt denne sesongen. Akkurat nå fremstår han egentlig ganske så enkel i sitt spill. Det handler om å motta ball i beina, sette fart, og ganske ofte vende inn og avslutte. Legg til at han kunne jobbet atskillig bedre defensivt, at han (nesten) aldri starter før han får en pasning i beina og generelt er for lite målfarlig. 

Jesse Lingard har et par gode kamper bak seg nå, men teknisk sett er han mer begrenset enn flere av de andre.

Michael Carrick har hatt bedre sesonger enn denne, selv om han fortsatt er viktig for dette United-laget.

Eric Bailly har veldig mange kvaliteter, men er fortsatt ganske så fersk. Det vises også i spillet med jevne mellomrom. Chris Smalling er variabel, har klare svakheter med ball og det må stilles spørsmålstegn ved om han noen gang blir den bautaen vi ønsker bakerst. Phil Jones er dessverre altfor mye skadet.

For å nevne noen.

På venstrebacken sliter vi også med å finne rett mann, og bare så det er sagt: Mourinho har satt visse krav. Min tolkning av Luke Shaw-situasjonen er at Shaw ikke har innfridd de kravene. Da støtter jeg manageren hundre prosent i at den eneste veien til å få United tilbake til toppen igjen er å være knallhard i gjennomføringen av disse kravene.

Er de jeg nevnte – Smalling, Lingard, Rashford, Martial, Carrick og flere av de andre sikre kort for en plass i topp-4? Overhodet ikke. Det har vi sett de siste årene. Det ser vi også i år.

Så kan man se på Mourinho, og mene at han må ta sin del av skylda for at enkeltspillerne ikke er enda bedre, kanskje spesielt Mkhitaryan og Pogba, som kan utgjøre forskjellen mellom uavgjort eller seier.

 Selv skulle jeg selvsagt ønske at Paul Pogba var enda mer stabil på et høyt nivå, men uansett om man kan stille spørsmålstegn ved Mourinhos midtbane-oppstilling så snakker vi her om en 22-åring med et magisk toppnivå, men som fortsatt sliter med valgene sine med ball og posisjonering uten. 

Henrikh Mkhitaryan er egentlig inne i sine aller beste år, men han har slitt med å finne seg selv i United. Som nevnt, det samme skjedde da han ankom Dortmund. Ja, skyld gjerne på manageren, men det Mkhitaryan leverte mot WBA og i noen av de siste kampene, ofte i en ganske så fri rolle offensivt, har rett og slett vært for dårlig til en spiller av hans kaliber. Det må han ta på egen kappe.

Det er også umulig å skylde på Mourinho for at Mata og Zlatan bommer på ballen på åpent mål, eller at vi i motsetning til andre topplag så godt som alltid avslutter langs bakken da vi kommer alene med keeper. Hva med å banke den opp i nettaket? Chippe? Hvor er roen? Troen? Dette er sammensatt, men det handler om kvalitet, flyt, erfaring og mye annet, og den har egentlig vært ganske så fraværende i mye av sesongen. Følelsen er egentlig at vi har vært best nesten hele veien, men følelsen er også at vi har slitt hele veien.

Vår X-faktor denne sesongen skulle være Zlatan, Pogba, Micki og kanskje Martial. Det er kun Zlatan som har levert ganske så stabilt, to av dem har variert og Martial har underprestert.

 Se så på konkurrentene våre. Det er i alle fall ikke noe mindre X-faktor der.

 Så et godt lag, av og til veldig godt, mye talent, men fortsatt ganske så ferskt i en del posisjoner. Det er vel sannheten. Med flyt og marginer kunne vi vært høyere, men det har vært mange kamper, etter hvert stor rullering og noen skader.

Det betyr at sannsynligheten for å vinne en cup er mye større enn en liga med denne gjengen. Nå har vi allerede også vunnet en cup. Vi kan vinne en cup til, men tenk bare på Rostov-kampen. Vi spile uavgjort borte mot dem også, noe som ville vært ødeleggende i et ligaspill.

 Likevel, tross ganske så få spillere på absolutt toppnivå så har vi ikke tapt siden oktober i ligaen.

 Vi har tapt to ganger og vært underlegne mot Chelsea. Vi fikk kjørt oss i 1. omgangen hjemme mot City i ligaen, og Liverpool har vært en vrien nøtt (2 x U). Ellers har vi stort sett vært best. Ofte klart best. Vi var ikke klart best mot WBA, men vi var klart best hjemme mot Stoke, Burnley, West Ham, Hull og Bournemouth og borte mot Stoke. Da tenker jeg ikke bare på at vi dominerte. Vi vant sjanse-statistikkene stort, vi skapte en haug med store sjanser, men vi var ineffektive, samtidig som motstanderen hadde marginer på sin side. Vi hadde faktisk fortjent å vinne alle de seks nevnte kampene greit, hvis man ser på spill og sjanser skapt.

Så er spørsmålet mitt: Hva da? Om vi hadde hatt 12 poeng mer i de kampene,  som vi faktisk hadde fortjent, hadde alt vært mye bedre da? Ja, selvsagt ville det vært mye bedre resultatmessig og på tabellen, men vi hadde levert akkurat likt. 

Mourinho kritiserte de offensive spillerne i helga. Det må de da tåle. Mitt inntrykk er at sjefen forsøker å samle en stall med rett typer. Derfor vurderes ikke Luke Shaw akkurat nå, for eksempel. Foreløpig tror jeg den positive effekten av å stille krav overskygger den negativiteten som eventuelt måtte spre seg. Jeg er ikke på treningsfeltet, men kanskje er det åpenbart for alle i troppen at kritikken av Luke Shaw er berettiget. Kanskje. Jeg er ikke på treningsfeltet, men i så fall vil jeg tro Mourinho kommer ekstra godt ut av det. 

Jeg har også inntrykk av at spillerne stiller seg bak manageren. Samholdet ser fortsatt bra ut. Gutta vil. Det er ikke viljen det står på. 

Derfor har jeg aldri vært i tvil om at Mourinho er rett mann videre for dette United-laget. Han har bagasje og pondus nok til å sette krav og følge dem opp.

Så blir det interessant å se hva som skjer til sommeren.

Det får vi imidlertid ta senere. Nå først handler det om Everton. Jeg gledet meg til WBA-kampen, og jeg gleder meg fortsatt til Everton-kampen, og sesonginnspurten. Jeg utelukker ikke at vi klarer å få med oss en del poeng fra bortekampene mot City, Arsenal og Tottenham, heller. Kanskje ryker vi i alle, men kanskje ikke. Og med Mourinho, samholdet jeg synes jeg ser og potensialet i spillet dette laget har vist, så er troen min sterk.

Selv om den av og til blir rystet av en skuffelse eller to.

PS. Av ren nysgjerrighet spurte vi mandag medlemmene av United-tinget om deres tillit til Mourinho. Svarene blir presentert på united.no i ettermiddag.