Djevelen ligger i detaljene

At resultater alltid har førsteprioritet hos José Mourinho, har det aldri hersket noen tvil om, og gjennom en taktisk tilnærming til spillet har den 54-årige portugiseren oppnådd suksess ved å legge strategier som setter motstanderen ut av spill.

– Det er mange poeter i fotballen, men poeter vinner ikke trofeer, som Mourinho sa etter Europaleague-finalen i Stockholm.

For Mourinho er fotball som et sjakkparti, og derfor er det på treningsfeltet den viktigste jobben legges ned.

Det er der Chris Smalling og Phil Jones lærer hvordan de skal håndtere Mohamed Salah og Philippe Coutinho, det er der Marcus Rashford terper frisparkene han skal slå mot urutinerte Mile Svilar, og det er der United-laget sveises sammen som et Mourinho-maskineri av beste varemerke.

I en fotballverden der Aon Training Complex er fullstendig stengt for journalister og andre interesserte, kan United-Supporteren gi deg en liten sniktitt på hva som skjer bak kulissene på Carrington.

Akademisk fotballrevolusjon

For å få forstå José Mourinho må vi gjøre en reise i både tid og sted – til Lisboa på midten av 1980-tallet.

Samtidig som Manchester United samler på fjerdeplasser under Ron Atkinson, trosser en 19 år gammel Mourinho sin mor, som forsøker å sende sønnen til økonomistudier, og begynner i stedet å studere idrettsvitenskap ved Universitetet i Lisboa.

Der skal Mourinho bygge videre på erfaringene som løpegutt for faren Felix og utvikle seg til å bli en av landets mest spennende trenerspirer.

Mourinho er heldig og blir en del av et studentmiljø som spiller en avgjørende rolle i det som regnes som et vendepunkt i portugisisk fotball.

Det portugisiske fotballforbundet omstrukturerer landets akademier, en satsing som skal bringe frem spillere som Luis Figo og Manuel Rui Costa, og i spissen for omleggingen står mannen som også styrer Mourinhos fakultet på universitetet. Samtidig består lærerstaben av flere dyktige trenere som senere skal markere seg som prominente fotballpersonligheter, blant andre tidligere Real Madrid-trener og Sir Alex Ferguson-assistent Carlos Queiroz.

Mellom 1982 og 1986 får Mourinho en bred innføring i ulike idrettsgrener som fotball, volleyball og rugby. Blant medstudentene er nåværende Benfica-trener Rui Vitória og José Peseiro, som senere blir Queiroz’ assistent i Real Madrid og tar Sporting Lisboa til finalen i UEFA-cupen i 2005.

Flere av studiekameratene blir imidlertid værende på universitetet og skaper seg en karriere innenfor akademia.

Én av dem er António Veloso, som i dag er professor og sammen med Mourinho har etablert et attraktivt trenerkurs i Lisboa.

– Vi var en gruppe som hadde et veldig tett samhold, og vi var et kull med mange dyktige studenter. Så når man sier at José var en god student, så betyr det faktisk noe. Utdannelsen var veldig krevende. Vi hadde fag som anatomi, fysiologi og biokjemi som ble undervist av lærere fra det medisinske fakultet, så det var mye teori, forteller Veloso til United-Supporteren i det samme rommet som United-manageren holdt sin årlige forelesning for studentene noen måneder i forveien.

Med relativt tung teori fra flere fagområder, skiller trenerutdannelsen i Portugal seg fra det som er tradisjonen for øvrig i Europa. Det innebærer blant annet at det ikke skal gjøres forskjell på ordinære trenere og trenere som har ansvar for det fysisk trening.

Ideen er at alle trenere – uansett om de skal spesialisere seg innenfor skuddteknikk eller hurtighet – trenger kompetanse innenfor flere områder for å forstå hvordan fotballens forskjellige dimensjoner fungerer sammen.

Samtidig knyttes programmet opp mot lærerutdannelsen, slik at de som trenere skal lære hvordan de på best mulig måte kan videreformidle kunnskapen.

Dermed utstyres studentene med en «pakke» bestående av elementer fra medisinske fag, psykologi, pedagogikk, ledelse og naturligvis mer idrettsrelaterte fag.

Integrert trening

Det solide akademiske fundamentet Mourinho danner seg i disse årene er på mange måter nøkkelen til å forstå hvorfor United-manageren opererer som han gjør, både på treningsfeltet på Carrington og på sidelinjen på Old Trafford.

– Ikke i noen andre land finner du like mange trenere som kommer fra samme akademiske bakgrunn som i Portugal, og dette kullet var på mange måter startskuddet for denne kulturen, forteller Veloso.

– Når du har hatt to semestre med anatomi og fysiologi har du helt andre forutsetninger for å kommunisere med en klubblege eller fysioterapeut enn de fleste andre trenere. Du kjenner begrepene og forstår eksempelvis mekanismene rundt kroppens belastningskapasitet. Når du sitter på den grunnleggende kunnskapen, vet du også at det finnes flere måter å gjøre ting på.

– Denne plattformen har gitt ham muligheten til å gjøre ting på sin egen måte i stedet for å følge oppskriftene som er tilgjengelig. Derfor er det fantastisk å se hvordan José organiserer treningene sine i dag, for i motsetning til andre trenere, vet han nøyaktig hvilken intensitet økten skal ha fordi han vet hvordan han skal organisere en økt fra et fysiologisk perspektiv, samtidig som han integrerer fysisk trening med det taktiske og tekniske.

Mourinhos to liv

I forelesningen Mourinho holder for studentene i Lisboa, forklarer han hvordan du kan organisere alle øktene med bevegelsesmønstrene du vil implementere på banen, samtidig som du integrerer intensitet, hastighet og styrke for at spillerne skal utvikle seg.

– Han separerer ikke de ulike treningsområdene, men får alt til å fungere sammen – det er hans største bidrag til treneryrket.

– Men selv om man har gode karakterer på universitetet, kreves det jo noe ekstra spesielt for å bli en trener i verdensklasse?

– Det var noe spesielt med José, det var helt sikkert. Først og fremst handler det nok om lederegenskapene hans. De var åpenbart i utvikling på den tiden, og jeg husker ham som resolutt og i noen tilfeller ganske sta, samtidig som han var veldig tilpasningsdyktig.

– Jeg husker vi hadde en fotballturnering der lærerne hadde sitt eget lag, og vanligvis ville studentene være litt mer forsiktig med lærerne enn med medstudentene. José var skadet og var derfor lagets trener, og da de møtte lærerlaget oppfordret han spillerne til ikke å holde noe tilbake og «trykke til». Han fornærmet også lærerne med noen utrop, faktisk. Så allerede da visste han en slags mangel på respekt – på en positiv måte.

Veloso illustrerer også Mourinhos fotballhjerne gjennom en anekdote fra da den tidligere Porto-treneren kommenterte to EM-kamper for en portugisisk TV-kanal i 2002.

– Jeg så en av kampene sammen med noen venner av oss, og etter 15 minutter sa en av damene som vanligvis ikke fulgte med på fotball at hun skjønte hvorfor denne kommentatoren var et geni. «Alle kommentarene hans er krystallklare. Jeg hører dere snakke om fotball, men det er åpenbart at dere ikke kan noen ting, for når han snakker om fotball vet han absolutt alt og er så tydelig i sine beskrivelser».

– Når noen som ikke engang er interessert i fotball umiddelbart oppdager hvor dyktig du er, forteller vel det at du har et kunnskapsnivå som ligger over normalen.

– I dag karakteriseres Mourinho av mange som en arrogant manager – hvordan husker du ham fra den tiden?

– José var ikke toppstudenten, men i sjiktet med de nest beste. Som alle oss andre hadde han et stort konkurranseinstinkt og god humor. Noen ganger kunne han være litt tøff og arrogant med deg, men han var veldig lojal og har fortsatt kontakt med mange av dem han studerte sammen med, selv om ikke alle opplevde den samme suksessen som ham, sier Veloso, som selv besøkte Mourinho i Milano i hans tid som Inter-trener og forteller at United-manageren er en helt annen person enn den vi ser i mediene.

– José har på mange måter to liv. Et familieliv som en far med et nært forhold til sine barn som han antageligvis skjemmer bort og ei kone som styrer alt som skjer i huset. Og så har du den mest profesjonelle personen jeg kjenner. Når han gir et intervju eller holder en pressekonferanse, går han aldri, aldri bort fra sin profesjonelle og formålsmessige plan. Det er helt utrolig, for han er forberedt på enhver detalj. Ikke noe av det han sier er emosjonelt motivert. Det er alltid med et mål om å oppnå noe.

«Mourinho-modulene»

I 1986, samme år som Sir Alex Ferguson overtar sjefsstolen på Old Trafford, uteksamineres Mourinho og går inn i skoleverket som gymlærer, før han får sin første trenerjobb som juniortrener i hjembyen Setúbal og deretter blir assistent for Sir Bobby Robson og siden Louis van Gaal.

I 2000 vender Mourinho tilbake til Lisboa med verdifulle erfaringer i bagasjen og får sin første jobb som hovedtrener i Benfica, et opphold som blir kortvarig, til tross for sterke resultater. Derfor er det heller suksessen med União de Leiria som huskes som hans definitive gjennombrudd i Portugal.

– Metodene hans var banebrytende. Mange reagerte negativt, men i løpet av tre år hadde alle klubber i Portugal kopiert Mourinhos metoder, har Vítor Pontes, Mourinhos tidligere assistent i Leiria, fortalt til United-Supporteren.

I 2009, 23 år etter at han var ferdig­utdannet, tildeles Mourinho æresgrad av Universitetet i Lisboa for sine prestasjoner som fotballtrener og oppretter et helt nytt studieprogram, «High Performance Football Coaching», i samarbeid med António Veloso.

Dette bringer oss til Follo og norske Martin Reier.

Flue på veggen

Martin Reier var nemlig én av studentene til José Mourinho i Lisboa og er én av få trenere som har hatt muligheten til å studere United-manageren og hans metoder på nært hold på Carrington.

30-åringen fra Moss søkte seg inn på mastergraden «High Performance Sports Training» i ren inspirasjon etter å ha jobbet med nåværende Rosenborg-assistent Hugo Pereira og to andre portugisiske trenere i Follo og kom deretter inn på kurset til Mourinho.

– Det er ikke en fabrikk hvor du får beskjed om hva som er rett og galt, for det er noen steder det er sånn. Før var jeg nok ganske klar på hva jeg mente var den beste løsningen, men nå er jeg mer åpen for at det ikke er noen rett måte å trene på, sier Reier når han møter United-Supporteren i Oslo.

Sammen med nevnte Pereira, skiller Reier seg ut med sterke resultater og belønnes med et eksklusivt møte med Mourinho i Manchester. Tre januar-dager i 2017 får Reier observere hvordan portugiseren forbereder laget på den kommende bortekampen mot Stoke.

– Det som slår meg mest er at alt har en grunn. Det er ingenting som er tilfeldig, forteller Reier, som neste sesong er en del av trenerteamet til Dag-Eilev Fagermo i Odd.

– Isolert sett var det ingen «wow-faktor», men alt passer inn i den aktuelle kampplanen og er ekstremt godt organisert. Øvelsene er ganske ofte enkle, men når du setter dem sammen blir det en helhet. Pauser og kamper er timet på sekundet og alt går smertefritt. Mourinho er ekstremt god på å kommunisere og forklarer seg på en veldig enkel måte sånn at spillerne forstår.

I tillegg til å studere Mourinhos metoder, fikk Reier og Pereira etter en av øktene slå av en prat med Mourinho over lunsj.

– Mourinho er veldig interessert og lytter til deg. Hugo hadde et eller annet problem med øyet sitt. Det så han med en gang og ropte på klubblegen for å få han til å se på det. Så du føler at han bryr seg og gir deg oppmerksomheten sin, sier Reier.

Før vi kikker nærmere på hvordan Mourinho opererer på treningsfeltet, må vi ta en liten innføring i de teoretiske prinsippene 54-åringen følger og forstå hvorfor han legger opp treningsøktene som han gjør.

Taktisk periodisering

Som fotballtrener praktiserer José Mourinho en tilnærming som kalles taktisk periodisering og er populær spesielt i Portugal og Spania.

Det handler i all hovedsak om spesifisitetsprinsippet (du blir god på det du trener på) og periodi­seringsprinsippet (styre belastning).

Litt forenklet kan vi si at ideen går ut på at for å forbedre ferdigheter i en hvilken som helst aktivitet så må man trene spesifikt på denne aktiviteten, eksempelvis å slå pasninger med utsiden av foten. Samtidig styrer man øktens belastning med utgangspunkt i spillernes fysiske tilstand.

Nøkkelen til å forstå Mourinhos metode er hvordan han integrerer spillets fire dimensjoner, slik António Veloso var inne på ovenfor.

Fotball kan deles inn i den tekniske, den taktiske, den fysiske og den mentale dimensjonen.

Øvelsene designes derfor slik at spillerne trener flere ferdigheter når de gjennomfører øvelsen. Eksempelvis vil Mourinho aldri la spillerne stå og slå innsidepasninger til hverandre uten at øvelsen innebærer noen ytterligere elementer enn det. Det vil alltid være minst to dimensjoner involvert, for eksempel den tekniske utførelsen ved å slå en innsidepasning, samtidig som at spillerne må forholde seg til press fra en motspiller og bevege seg i et gitt mønster.

For Mourinho står det taktiske aspektet i sentrum.

Hele tilnærmingen baserer seg på hans spillefilosofi, og det er denne som er utgangspunktet for samtlige øvelser. Alle øvelsene skal trene spillerne i hvordan de skal opptre i forskjellige situasjoner, og til sammen utgjør disse prinsippene lagets spillestil. Ideen er at spillerne skal være forberedt på enhver situasjon som kan oppstå i kamp, slik at de vet nøyaktig hva de skal gjøre dersom et gitt scenario skulle inntreffe.

Derfor er øvelsene først og fremst taktisk orientert, selv om de samtidig skal innebære tekniske, fysiske og mentale utfordringer.

– Det viktigste aspektet for meg er at mine lag må ha en definert spillefilosofi, et sett med prinsipper som danner en organisering. Derfor er vår oppmerksomhet rettet mot å oppnå dette allerede fra dag én, har Mourinho sagt.

En slik tilnærming betyr at treneren er nødt til å kjenne spillernes styrker og svakheter og stiller samtidig store krav til spillernes spilleforståelse. Det kan for eksempel forklare hvorfor Mourinho valgte å hente Nemanja Matic, en intelligent midtbanespiller som kjente til Mourinhos metode fra tiden i Chelsea og derfor kunne gå rett inn i United-systemet.

Gjennom læringsstrategien «guided discovery» inviterer Mourinho spillerne til å oppdage løsninger på treningsfeltet i fellesskap, selv om det kan være at han allerede sitter på fasiten.

– Det er som en skattejakt. Jeg vil ikke bare si hvor skatten ligger. Det er mye bedre at vi finner den sammen, har Mourinho sagt.

La oss se på hvordan Mourinho praktiserte denne tilnærmingen på Carrington i dagene før Stoke-kampen.

Slik opererer Mourinho

Øktene til José Mourinho har en varighet på omtrent 80 minutter og skal gjennomføres så effektivt som mulig.

– Da han kom og hilste på oss, var det helt tydelig at han var i «sonen» og ikke tenkte på noe annet enn det han skulle gjøre der og da – å lede en trening. Du merket at han var på jobb, for å si det sånn, forteller Reier.

Treningen innledes med rolig oppvarming uten ball der spillerne skal få i gang kroppen. Etter hvert introduseres ballen, noe som gjerne kombineres med korte spurter.

Disse øvelsene ledes som regel av en av de fysiske trenerne og ikke av Mourinho selv, selv om manageren passer på at spillerne er «påskrudd».

– Jeg leder ikke nødvendigvis en øvelse bedre enn assistentene mine, men jeg er hovedtrener, noe som gjør at jeg noen ganger må være der, fordi min tilstedeværelse gjør at spillerne er mer skjerpet, fortalte Mourinho til Reier, som selv fikk se hvilken respekt portugiseren har i spillergruppen.

– Når han stiller seg foran disse superstjernene som Paul Pogba og Zlatan Ibrahimovic blir det helt tyst og alle hører etter. Han trenger ikke skrike eller rope. Han har en aura og en veldig kraftig og bærende stemme.

Hoveddelen av økten er delt inn i tre bolker fordelt på tre forskjellige baner.

Hvilke øvelser som er planlagt, avhenger av hvor laget er i sin treningssyklus med hensyn til periodiseringsprinsippet – hvor mange dager det er siden forrige kamp og hvor mange dager det er til den neste – og hvilken kampplan laget skal trene på.

Det betyr at Mourinho ikke følger et fast mønster når han planlegger øktene sine. Med begreper som «kampdag minus 3» teller han ned til neste kamp, og avhengig av hvor mange dager han har tilgjengelig, er det ulike ting han kan gjøre.

I dette tilfellet skal United forberede seg på å møte Stoke på Britannia. Et av fokusområdene er derfor hvordan forsvaret skal håndtere lange baller mot Peter Crouch, og hvordan angrepet skal presse Stoke-forsvaret til å slå upresist.

For at øvelsene skal gjennomføres så effektivt som mulig, trener United-spillerne seg «gjennom» tre forskjellige baner. Eksempelvis kan øvelse A, B og C gjennomføres på bane én, D og E på den neste, og den siste øvelse på den tredje banen.

På denne måten forflytter spillerne seg fra stasjon til stasjon for å være mest mulig effektive. Til og med vannflaskene er strategisk plassert slik at spillerne kan drikke på vei til neste øvelse der Mourinho allerede står klar og venter.

– Det er veldig vanlig at en trener «fryser» spillet i en øvelse for å forklare og gi nye instruksjoner. Det gjorde aldri Mourinho. I stedet sørger han for at det han ønsker skal skje i øvelsen, skjer ofte nok. Dersom du eksempelvis jobber med overganger, lager du en øvelse som gjør at hvis man ikke er god i det øyeblikket man mister ballen, så taper du øvelsen. Dermed er spillerne nødt til å gjøre det treneren ønsker for å lykkes, og på den måten er det spillet som er læreren, forklarer Reier.

United-Supporteren vet for øvrig at Louis van Gaal som United-manager på sin side stoppet spillet ekstremt hyppig, og at det er noe som skal ha plaget spillerne veldig.

Del 1

Del 2

Del 3

Mourinho-filosofien

Alle treningsøktene José Mourinho gjennomfører med United tar som tidligere nevnt utgangspunkt i hans spillefilosofi og ønske om hvordan laget skal se ut på banen.

Hensikten vil med andre ord alltid være å drille gitte prinsipper som laget vil dra nytte av mot sin neste motstander.

For Mourinho handler dette ofte om å nekte motstanderen å utnytte styrkene sine, samtidig som omstilling fra angrep til forsvar er et av kjerneprinsippene. Derfor vil det «alltid» være en synd for et Mourinho-lag å bli straffet på overgang.

Mottrekkene Mourinho driller når United simulerer den kommende kampen på treningsfeltet betyr ikke at laget endrer spillestil, men er heller en erkjennelse av at en bestemt motstander vil gi ulike utfordringer og muligheter.

Derfor må det trenes på hvordan laget best kan utnytte deres svakheter og forsvare seg mot deres styrker.

Dette så vi eksempelvis på Anfield, da Mourinho for andre sesong på rad lyktes med å «nulle ut» turbofotballen til Jürgen Klopp, og i Europa League-finalen mot Ajax.

1. mai, fem dager etter at Manchester United hadde slått Ajax 2-0 i Stockholm, holdt Mourinho sin årlige forelesning ved Universitetet i Lisboa. Der snakket han i detalj om hvordan han hadde analysert åtte Ajax-kamper og allerede ti minutter ut i kampen kunne si til Rui Faria at «vi har dem i lomma».

Det viktigste for Mourinho var å nekte Ajax muligheten til å presse United høyt, slik som de hadde gjort med stor suksess mot andre lag tidligere på sin vei til finalen. Derfor skulle United slå ballen forbi presset og opp mot en feilvendt Marouane Fellaini.

– De vant ikke en eneste ball på midtbanen på den måten de pleier. Hvis ballen ikke er der, hvor skal de presse? sa Mourinho på forelesningen.

I forberedelsene til kampen fikk hver spiller utdelt et videoklipp på fem minutter av den Ajax-spilleren de kom til å møte flest ganger i løpet av kampen.

Angrepet fikk for eksempel klar instruks om å tvinge Davinson Sanchez til å slå oppspillene fremfor Matthijs de Ligt, ettersom den nåværende Tottenham-spilleren var teknisk svakere enn stopperkollegaen.

Samtidig fikk Paul Pogba og Ander Herrera større ansvar defensivt enn normalt for å hindre neder­lenderne å spille sin angrepsfotball.

– Alle snakket om fotballen Ajax spilte og hvor vakkert de spilte. Vakker fotball for meg er å gi motstanderen det den ikke vil ha, konkluderte Mourinho.

Ajax-trener Peter Bosz tilpasset seg aldri etter et kampbilde som gikk i Uniteds favør, og nederlenderne tapte derfor etter å ha stilt United de samme spørsmålene gjennom samtlige 90 minutter – spørsmål Mourinho satt med fasiten på allerede før avspark.

– Det er som en militærstrategi eller sjakk, forteller professor António Veloso.

– Han var veldig tydelig på at hans førsteprioritet er å gjøre det vanskelig for motstanderen, slik at de ikke kan spille slik som de ønsker, sånn som mot Liverpool. Så kan du selvfølgelig mene at United spilte for defensivt på Anfield, men samtidig er det viktig å være klar over at José forsøkte å fremprovosere en risiko hos Liverpool som de aldri tok.

– Når han forbereder seg, forbereder han seg på alle mulige scenarioer. Han forsøker å forutse hva motstanderen vil gjøre når de skjønner at han har laget et mottrekk, og han vil ikke bare finne ut hva som er deres plan B, men også plan C og D. Og han blir forbannet når de finner en løsning han ikke hadde tenkt på.

Et godt eksempel på det er Mourinhos lynraske reaksjon ved å sette inn Luka Modric umiddelbart etter Nanis utvisning i mars 2013, da Mourinho var Real Madrid-manager. Modric byttet endret kampbildet.

– Da José var ung hadde han én kamp­plan og holdt seg til den uansett motstander og forutsetninger, litt som Pep Guardiola, men ikke nå lenger. Han elsker han disse sjakkpartiene.

– Nå begynner United virkelig å ligne et Mourinho-lag. De er fysisk sterke og solide bakover, så bare det å skape en sjanse mot dem vil være vanskelig.

Filosofien til José Mourinho blir nok aldri beskrevet som poesi, men et kunstverk, det er det.

Øvrige kilder: Josimar, Tactical Periodization: Mourinho’s best-kept secret? (Juan Luis Delgado-Bordonau og Alberto Mendez-Villanueva), A Ciência oculta do sucesso: Mourinho aos olhos da ciência (B. Gaiteiro), From Complexity Paradigm to Morphocycle: A Study-Map (Luís Berkemeier Pimenta).

HER KAN DU LESE FLERE EKSKLUSIVE SAKER FRA UNITED-SUPPORTEREN!