Vi norske United-fans lever virkelig drømmen om dagen, eller hva? Vi skal møte selveste Barcelona i kvartfinalen av mesterligaen, en cup vi var sikre på at vi måtte ta farvel med etter at Julio Cesar trakk PSG opp av bollen under trekningen av åttendelsfinalen. Vi har sjans til å nå målet om topp fire, noe som virket som en fjern drøm bare for noen fullmåner siden, vi spiller fotballen vi har lengtet årevis etter å se igjen, og alt dette på grunn av vår største, norske United-helt gjennom tidene, babyface.
Resultatene etter at Ole Gunnar kom inn som midlertidig (trodde vi) manager i januar, har vært spektakulære. Vi lå helt akterutseilt i kampen om den viktige fjerdeplassen, våre beste spillere spilte opp mot sitt dårligste, og sist, men kanskje størst, vi kjedet oss når vi så united spille fotball.
Det var energiløst, det var blodfattig, ja det var det diametralt motsatte av hvordan det skal være å se united spille fotball: dørgende kjedelig. Men nok om Mourinho.
Annonse
Inn kommer Solskjær som får sving på sakene. Våre beste spillere leverer fra kamp én, smilene og latteren kommer sakte, men sikkert tilbake (ja, til om med Martial drar på smilebåndet) og endelig vi spiller fotball etter Fergusons hjertet igjen. Så da er det vel bare å sitte å vente på en ny storhetstid, der pokalene må stå i kø utenfor det allerede smekkfulle premieskapet på Old Trafford?
Jeg har en snikende tvil om at det ikke er så enkelt.
Jeg drømmer selvfølgelig om at Solskjær skal få bruke de pengene han trenger i sommer, og at vi på denne tiden neste år er med i en tittelkamp mellom oss og Arsenal (Liverpool ligger ”dessverre” på en niendeplass, etter at Van Dijk ble solgt til Real Madrid i sommer, og Klopp fikk sparken i vinter). Men er det ikke litt for lettvint?
Er det ikke litt for tilfeldig at Solskjær har havnet i den situasjonen han er i? Det er helt tydelig, etter Mourinhos kontraktsforlengelse i fjor vinter, hans manglende backing i overgangsvinduet i fjor sommer, hans sparking og den alarmerende langdryge prosessen det har tatt å ansette en sportsdirektør som har peiling på fotball, at Edvard Woodward er ”a man without a plan”.
For det var vel aldri meningen at Solskjær skulle få denne jobben? Hans mandat var vel å få noen smil tilbake til den røde delen av byen, vinne noen kamper, og få United-fans til å føle på håp igjen før Pochettino eller Zidane ble ansatt til sommeren?
At ting har gått så bra som det har gått, er vel mye pga. den enorme energifrigjøringen som oppsto etter Mourinhos avsettelse, hans positivitet, og la oss være ærlige, en god porsjon flaks? Flaksen borte mot Tottenham (vi var gode innimellom), flaksen med Neymars skade, flaksen med VAR borte mot PSG og flaksen nå senest mot Watford.
For flaks, som alle fans av fotball vet, går over.
Mange av problemene Mourinho opplevde ligger, etter min mening, (selvfølgelig) fortsatt latent i klubben. Hvordan får man det beste ut av Pogba? Ja, han var enestående i de første kampene under ny manager, og FOR en spiller han er i form, men i de siste kampene, og mot PSG, var han jo nesten bare i veien. Når skal Martial spille to gode kamper etter hverandre? Må midtbanen forsterkes, eller kan den utvikles? Kan Solskjær finne en måte å skape sjanser og score mål mot etablert forsvar? Er det virkelig sånn at de beste spillerne i verden fortsatt vil spille for united, som Solskjær sa på en pressekoferanse her om dagen, eller er det bare hans blinde kjærlighet til klubben som håper det?
Annonse
Det siste spørsmålet får vi svar på i sommer. De andre spørsmålene håper jeg Solskjær har svaret på.
Jeg håper så inderlig at Ole Gunnar Solskjær skal få dette til å svinge, at det blir en situasjon som er lik den Barcelona møtte da de først ansatte Pep; en uerfaren manager, men som kjente klubben og innførte en ny kultur som gjorde de uovervinnelige. Og at Marcus Rashford blir vår Messi. Men er det ikke litt for lettvint, er det ikke litt for tilfeldig?
For alle United-fans som har lidd i årene etter Sir Alex: jeg håper jeg tar grundig feil.
Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no leserbrev som en del av nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til [email protected]. Oppgi fullt navn og helst alder, og fortell gjerne når, hvordan eller hvorfor du ble fan. Vi tar selvsagt også gjerne i mot reisebrev.
