Et vindu som skriker etter en rød tråd

Det er ikke bare Guds veier som er uransakelige, det kan i aller høyeste grad fotballens skjebner og veier også være.

Mens Antonio Conte trolig tar farvel med Chelsea ved å vinne FA-cupen, vil lørdagens store taper, José Mourinho, trolig sette seg ned med Ed Woodward og forlange nye 150 millioner pund til spillerkjøp i sommer.

Høyst trolig vil han få det også.

Fordi det trengs.

Igjen.

Behov for en langsiktig strategi

Forrige sesong brukte Mourinho cuptriumfene for alt det var verdt for å snakke om fremskritt. Denne sesongen, når United har sviktet både i Europa og de hjemlige cupene, er det 2. plassen i ligaen som trekkes frem.

Mourinho har et poeng. United har, udiskutabelt, gjort store fremskritt resultatmessig i ligaen.

Under Sir Alex Fergusons ledelse i Premier League var United aldri dårligere enn nummer tre. Etter at skotten ga seg i 2013, for fem år siden, er dette første gangen, med en andreplass, at United har maktet å bli blant de tre beste.

Mourinho har flere ganger snakket om den store jobben som ventet han da han kom til United. At det ikke handlet om små justeringer for å gjøre United til et topplag slik tilfellet hadde vært både i Chelsea, Inter og Real Madrid.

Han har snakket om behovet for betydelige investeringer i kvalitetsspillere og har langt på vei fått det han har bedt om.

Han ba også om å bli vurdert etter tre år.

Under David Moyes famlet United i blinde på overgangsmarkedet, og under Louis van Gaal var det umulig å se en rød tråd i det United foretok seg på det samme markedet.

José Mourinho har rettet opp skjevheter i stallen, men også han er i ferd med å få et forklaringsproblem. 

Mot Chelsea, i FA-cupfinalen på Wembley var ti av de 14 spillerne som var i aksjon for United allerede i klubben da han kom og hele forsvarsfireren har faktisk vært der siden 2011!

Det til tross for at United har brukt rundt halvannen milliard kroner på Luke Shaw, Marcos Rojo, Daley Blind, Matteo Darmian, Eric Bailly og Victor Lindelöf de siste tre sommervinduene.

I FA-cupfinalen startet ingen av dem. Mourinho må ta sin del av ansvaret, men problemene stikker langt dypere enn som så.

Hvor er den helhetlige tankegangen fra ledelsen? Hvor er strategien som gjør at spillerne som hentes skal passe klubbens visjoner og forbli United-spillere selv om managere kommer og går?

Vincent Kompany kom til Manchester City i 2008. Han spiller nå for sin fjerde manager hos byrivalen, men har vært den naturlige kapteinen og personligheten å bygge laget rundt til tross for store skadeproblemer.

Det er nesten som å banne i kirken, men City-kapteinen har vært en bauta og klippe og er et av de beste eksemplene på en spillertype som Mourinho hadde trengt i United.

Med tanke på de enorme summene United har investert i forsvarsspillere de siste sesongene er det ytterst betenkelig at de fire som startet FA-cupfinalen mot Chelsea alle ble hentet av Sir Alex Ferguson minimum to sesonger før han ga seg.

Snur kappen etter vinden

Etter FA-cupfinalen ble Mourinho slaktet, mens Antonio Contes taktikk ble omtalt som smart. Det var egentlig ikke noe annet å forvente at et tilnærmet samlet britisk pressekorps som har gjort det til en vane å snu kappen etter vinden.

Glemt er det faktum at Manchester United hadde ballen to tredjedeler av tiden, at United hadde flest avslutninger på mål, desidert flest cornere og flest sjanser.

United tapte ikke FA-cupfinalen på grunn av feilslått taktikk fra Mourinho.

United tapte den på personlige feil av Phil Jones, Paul Pogba og på sett og vis Marcus Rashford der de to sistnevnte brant sjanser som både burde og skulle gitt tellende resultater. 

Det var langt fra noen gnistrende forestilling av United, men Mourinhos menn skapte nok sjanser til å score.

Det er i så måte lett å bli urovekkende historieløse, glemme hvilken utfordring som ventet Mourinho i United og at det tar tid å få satt hans lag.

Ikke la FA-cupfinalens resultat ødelegge helhetsinntrykket om at United tross alt har tatt steg i riktig retning denne sesongen.

I sommer må Mourinho treffe med spillerkjøpene og han må adressere svakhetene som åpenbart finnes i laget.

Etter at Sir Alex Ferguson og Archie Knox hadde ledet både Aberdeen og United  takket Knox for følget etter cupvinnercupfinalen i 1991 og Ferguson fant de neste erstatterne internt i klubben.

Kanskje kan ervervelsen av Michael Carrick være akkurat det Mourinho trenger.

En ny stemme og nye ideer.

Og en ny kurs?

Neppe, men forhåpentligvis en tydeligere kurs og med en rød tråd på overgangsmarkedet som har virket helt fraværende siden Sir Alex Ferguson ga seg i 2013.