«Hvis han ikke får servert sjanser, blir han en byrde for resten av laget»

Av: Jon Aalton

Denne sesongen har vært et eneste stort rot, så jeg vil prøve å gi min tolkning av noen av de problemene vi har her i klubben. Det er seks ting jeg ønsker å ta opp.

Nummer 1: Ole Gunnar Solskjær. Jeg har aldri sett en United-manager få sparken og få så mye medfølelse i ettertid som Solskjær. I skrivende stund har vi nettopp spilt uavgjort mot Newcastle og jeg ser flere United-fans som skriver «Solskjær var visst ikke et problem allikevel» og «kan vi bringe tilbake Solskjær?».

Å sparke Solskjær var etter min mening den riktige tingen å gjøre. Enhver annen United-manager ville aldri i verden overlevd å tape 0-5 mot Liverpool, 0-2 mot City og 4-1 mot Watford på bare noen få uker. At noen fans godtar sånne resultater, men hetser Rangnick etter 1-1 mot Newcastle, synes jeg er veldig rart. Solskjær er sparket, han kommer ikke tilbake. Så hvorfor snakker folk fortsatt om han?

Nummer 2: Spillerstallen. Solskjær fikk mye ros for å ha bygget opp en mer bærekraftig stall og generelt sett et bedre miljø i klubben. Jeg sliter med å se dette.

Pogba er fortsatt her og ber om en overgang hver sesong, Lingard er fortsatt i klubben, Bailly spiller fortsatt sine 5 faste kamper i sesongen, Phil Jones har ikke spilt en kamp siden 2020 og gud vet hva Mata sin rolle i denne klubben er. Det første overgangsvinduet til Solskjær er en av Uniteds verste vinduer noensinne. Harry Maguire og Aaron Wan-Bissaka for £130m. Trenger jeg å si noe særlig mer?

I tillegg betalte vi £35m for det som har blitt klubbens cheerleader i Donny van de Beek. Det er spillere i denne troppen som presterer altfor ujevnt. Pogba, Maguire, McTominay, Fred og Rashford er tydelige eksempler. Jeg likte ikke spillerstallen da Mourinho fikk sparken, og jeg kan ikke si at jeg har noe særlig større tro på dagens stall, selv om det selvfølgelig finnes noen unntak.

Nummer 3: Gary Neville. Neville gjorde en strålende jobb med å kritisere ledelsen angående Super League-dramaet i vår. Men det irriterer meg noe voldsomt måten han styrer unna å kritisere våre britiske spillere.

Scott McTominay og Harry Maguire har vel til sammen spilt maksimum 5 gode kamper denne sesongen, men dette hører vi ingenting om. Da er det heller Ronaldo eller Bruno Fernandes som må ta på seg skylda. Det er veldig frustrerende å se middelmådige spillere som har aldri har bevist at de kan prestere jevnlig på et høyt nivå stadig slippe unna kritikk.

Nummer 4: Cristiano Ronaldo. Ronaldo er ikke et problem i seg selv, men han har blitt et problem i dette United-laget. Avgjørelsen om å signere Ronaldo ble tatt i panikk på bare noen få timer, så det var tydelig at det var ingen som helt visste hvordan han ville passe inn i Solskjær sitt system. Ronaldo er snart 37 år gammel, og er kanskje tidenes beste og største fotballspiller. Det er ingen vits i å kritisere Ronaldo, fordi han trenger ikke å bevise noe som helst. Ronaldos rolle er å score mål. Han er ikke den lynvingen han var for 12 år siden. Hvis han får servert sjanser, vil han score mål. Hvis han ikke får servert sjanser, blir han en byrde for resten av laget.

Så hvis dette Ronaldo-eventyret skal fortsette, må laget rundt han fungere, og vi bør skape like mange sjanser som det Liverpool og City gjør. Men å skape et slikt velfungerende system tar tid, og da spørs det om Ronaldo er ønsket i dette prosjektet. Det er viktig at det blir tatt tøffe avgjørelser rundt Ronaldos framtid i sommer, fordi han er ikke en spiller som bare kan benkes. Enten så må han være en nøkkelspiller, eller så må vi kvitte oss med han.

Nummer 5: «United-DNA». Hvis man spør seg selv: hva ligger egentlig i begrepet «United-DNA»? Mange vil da svare med spesielt to ting: angrepsfotball og akademispillere. Der er jeg uenig. Det er ingen verdi i å spille angrepsfotball og bruke akademispillere. Verdien ligger i å vinne trofeer.

United-DNA er å vinne trofeer. Punktum. F.eks. så ville ingen snakket om Class Of  ’92 dersom de ikke vant de store trofeene. Alt handler om å vinne trofeer. Angrepsfotball og akademispiller er bare noen av de virkemidlene Ferguson brukte for å vinne trofeer. Så poenget mitt er at vi må slutte å snakke om United-DNA. Det er en ny tid. Det er mye mer penger involvert, man trenger ekspertise for å konkurrere med de beste, og man må handle smart og raskt hvis man skal holde følge. Akademispillere skal bare hentes opp til førstelaget dersom de er gode nok.

Nummer 6: Rangnick og veien videre. En ting United har savnet i lang tid, er fotballekspertise i styret. Det å få Rangnick inn i styret til sommeren er et stort steg i riktig retning. Jeg er stor fan av Rangnick, men han må få lov til ha kontroll. Å få inn Van der Sar og Ten Hag til sommeren til å jobbe sammen med Rangnick ville vært en god løsning, men da må disse få full kontroll over rekruttering og spillersalg. De må få lov til å kvitte seg med spillere som Maguire og Rashford dersom de ønsker det. Vi trenger en ny retning, og vi trenger ekspertise. Vi må signere spillere som er bærekraftige og som passer inn i et system, slik som Liverpool har gjort.

Det blir spennende å se hvem som tar over roret i sommer. Det som er sikkert er at det trengs en stor opprydning både i spillerstallen og blant de ansatte. Vi trenger et nytt United som ikke henger seg fast i gamle tradisjoner. Den eneste tradisjonen som er viktig er å vinne trofeer.

Godt nyttår!

Mvh Jon Aalton, 19 år, Nesbyen, fan siden 2009.

Supporterklubben tar gjerne imot leserbrev som en del av nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til [email protected]. Oppgi fullt navn og helst alder, og fortell gjerne når, hvordan eller hvorfor du ble fan. Vi tar selvsagt også gjerne i mot reisebrev.