Jeg vil først å fremst si at hensikten med dette leserinnlegget ikke er å «bevise» noe som helst. Jeg skriver dette innlegget fordi jeg elsker Manchester United og ønsker å dele mine tanker rundt den situasjonen klubben befinner seg i nå.
La oss starte helt fra bunnen. I 2005 fullførte Glazer-familien et oppkjøp av Manchester United etter at aksjeandelen Malcolm Glazer eide oversteg grensen på 98% i juli 2005. Glazer-familien tok råd fra selveste Ed Woodward under oppkjøpet. Etter oppkjøpet fikk Woodward jobb i Manchester United innenfor finansiell planlegging. To år senere fikk han en ny rolle, som leder for «commercial and media operations of Manchester United». Han gjorde faktisk en strålende jobb de neste fem årene i denne rollen. Fra 2007 til 2012 økte de kommersielle inntektene fra drøye £50m til £120m. Dette førte til at han ble forfremmet til rollen som «executive vice-chairman of Manchester United» i 2012. Også sportslig var perioden 2005-2012 en stor suksess. Fra disse sju årene fikk vi med oss blant annet fem Premier League-titler, en Champions League-tittel og tre ligacuper.
Annonse
Men alle gode ting tar en gang slutt. I 2013 tar vi farvel med tidenes beste manager, sir Alex Ferguson. Med han reiser også han som var administrerende direktør i United i ti år, David Gill. Etter den store kommersielle suksessen til Ed Woodward ga det på den tid mening at han skulle få hovedansvaret, og det gjorde han. Så la oss nå se på hvordan det går når man lar en revisor uten særlig fotballinteresse få hovedansvaret for verdens største fotballklubb.
2013/14-sesongen
Etter anbefaling fra Sir Alex Ferguson, ansatte styret David Moyes som den nye Manchester United manageren på en seksårskontrakt. Moyes blir den første manageren som må jobbe direkte med Ed Woodward.
Manchester United var på den tiden regjerende Premier League-mestere, så det var absolutt en attraktiv klubb for de store spillerne. Gjennom hele den sommeren i 2013 fikk vi konstant høre navn som Leighton Baines, Fabio Coentrao, Cesc Fabregas, Cristiano Ronaldo, Toni Kroos, Gareth Bale, Ander Herrera og Sami Khedira, men den 1. september sto vi igjen med én signering, Marouane Fellaini. Noe i underkant av £30m betalte vi for Fellaini, noe som var en veldig stor sum på den tiden. Fellaini vant aldri fansens hjerter og forlot (endelig) United i januar 2019. 2013/2014-sesongen var grusom. Fra seriemestere til 7. plass på et år. Ja, resultatene var ikke gode nok, men man må ta med i betraktning at Moyes ikke fikk nok støtte i sitt første vindu, noe jeg synes alle managere i sitt første år burde få. Moyes fikk sparken i april 2014.
2014/15-sesongen
Ny sesong, ny manager. Louis Van Gaal er nestemann. En velerfaren manager som har vunnet titler med både Ajax, Barcelona, AZ Alkmaar og Bayern München. Nå var det flere United-fans som ikke så noen grunn til at vi ikke skulle komme tilbake til toppen. Når det gjelder overganger gikk vi fra en stille sommer i 2013 til et kaos av en sommer i 2014. Vi hentet inn hele seks spillere den sommeren. La oss se på disse seks signeringene og hvordan de har gjort det i United:
Angel Di Maria. Ble tidenes dyreste United-kjøp, og floppet fullstendig. Forlot United etter bare en sesong. Hatet av de fleste United-fans.
Luke Shaw. Var på den tiden tidenes dyreste tenåring etter United betalte rundt £33m for backen. Så lovende ut, men har aldri vært helt det samme siden han brakk benet i 2015. Var årets spiller i 2018/2019-sesongen, men i år har han vært for dårlig. Er nå andrevalg bak en 19-åring. Tjener £150k i uken og er derfor den best betalte venstrebacken i verden. Har 6 assists på 6 sesonger i United, mens f.eks. Andy Robertson i Liverpool (som forresten tjener 1/3 av det Shaw tjener) har 6 assist etter bare en halv sesong.
Annonse
Ander Herrera. En grei signering, men forlot United i 2019 som en konsekvens av det forferdelige lønnssystemet vårt.
Marcos Rojo. Har ikke vært god nok. Altfor mange skadeproblemer.
Daley Blind. Nok en middelmådig spiller som forlot United i 2018.
Falcao. 4 mål på 26 kamper i Premier League. Takk og lov for at det bare var et lån.
Victor Valdes. Ble hentet inn i januar-vinduet. Hva skal man si? Nok et overgangsvindu som alt i alt floppet. 2014/2015-sesongen endte med en 4. plass. United kom tilbake i Champions League.
2015/16-sesongen
I sommervinduet i 2015 hentet United nok en gang seks spillere. La oss ta en kikk på disse også.
Anthony Martial. Ble hentet for ca. £55m på Deadline Day etter at United ikke klarte å hente Sadio Mane til Old Trafford. Var Uniteds toppscorer i hans første sesong. Klarte aldri å skinne under Mourinho. Kan i dag diskuteres om han er god nok til å være førstevalg som spiss.
Annonse
Morgan Schneiderlin. Skulle være med på å løse midtbaneproblemene til Van Gaal, men floppet fullstendig. Ble solgt etter bare en og en halv sesong.
Memphis Depay. En veldig spennende spiller som floppet totalt i United. Ble solgt i samme vindu som Schneiderlin.
Matteo Darmian. Hadde kanskje bare 5 gode kamper for klubben. Altfor dårlig. Ble solgt til Parma i 2019.
Bastian Schweinsteiger. En signering Woodward gjorde bare for å imponere United-fansen, det er jeg rimelig sikker på. Et stort navn, men var på den tiden 31 år gammel. Ble solgt etter bare en og en halv sesong i klubben. Spilte bare litt over 2000 minutter for United.
Sergio Romero. En av verdens beste back-up-målvakter. En god signering.
2015/2016 sesongen var et steg tilbake. Vi vant FA-cupen, men vi endte på en 5. plass i ligaen og røyk ut i gruppespillet i Champions League. Ble slått ut av Liverpool i Europa League. Louis van Gaal var den neste som ble sendt ut døra etter bare to sesonger som United-manager.
2016/17-sesongen
Etter at Louis van Gaal fikk sparken, ble Jose Mourinho neste offer. Mourinho og Manchester United virket som en «match made in heaven», og signeringene i hansførste vindu var til å sikle etter. Men hvordan gikk det med disse signeringene da?
Eric Bailly. Var veldig god i sin første sesong, men er en av de mest skadeutsatte spillerne i verden. Ryktes i dag at han er på vei ut dørene på Old Trafford.
Zlatan Ibrahimovic. En veldig åpenbar Mourinho-signering. En av de beste signeringene United har hatt siden David Gill dro. Spilte så å si bare en sesong for United etter at han pådro seg en kneskade i slutten av sesongen.
Henrikh Mkhitaryan. Hadde ufattelige statistikker i Dortmund, men floppet fullstendig i England. Forlot United etter bare en og en halv sesong.
Annonse
Paul Pogba. Ble tidenes dyreste signering på den tiden. Er ikke helt sikker på om dette egentlig var en spiller som Mourinho ønsket seg, eller om han ble kjøpt mest for å styrke markedsverdien til United. Vi har jo en sponsoravtale med Adidas, så det ga veldig mye mening kommersielt. En spiller som man enten hater eller elsker. Har bidratt med mye bra på banen, men har også bidratt til mye rot utenfor banen.
2016/2017-sesongen var en stor suksess hvis man utelukker ligaplasseringen. Tre trofeer i Mourinhos første sesong. Det så ut som at vi var på vei tilbake mot toppen.
2017/18-sesongen
Mourinho fikk som forventet fortsette sin gjenoppbygning av United-laget og ble støttet i både sommervinduet og januar-vinduet.
Victor Lindelöf. Ble hentet inn for £30m. Hadde en helt grusom debutsesong, en grei andresesong, men har (etter min mening) ikke vært like god denne sesongen. Det diskuteres om han er god nok til å starte for oss.
Romelu Lukaku. Kjøpt for £76m. Det er ganske synlig hva man får hvis man signerer Lukaku. Selv om han leverte del mål, så vant han aldri United-fansens hjerter. Ble solgt etter bare to sesonger i klubben.
Nemanja Matic. Var god i sin første sesong, men etter det har det bare gått nedover. Kommer mest sannsynlig til å forlate United i sommer.
Alexis Sanchez. Muligens den største floppen i Uniteds historie. På en ukelønn på opptil £500k, må man kunne forvente mer enn 5 mål og 9 assists på 45 kamper. Var den siste spikeren i kista når det gjelder det håpløse lønnssystemet vårt.
Man må være rettferdig og si at Mourinho nok en gang fikk støtte på overgangsmarkedet. Og dette betalte seg. Vi fikk en veldig godkjent 2. plass i Premier League og kom oss i tillegg til FA-cup-finalen. Alt i alt gikk pilen oppover for United etter Mourinhos to første sesonger.
2018/19-sesongen
Det her blir sesongen hvor alt går fullstendig galt når det gjelder prosjekt-Mourinho etter min mening. Mourinho fikk full støtte i sine to første sesonger og viste en positiv forandring. Så derfor lurer jeg på hvorfor støtten ikke var der i den sesongen United ville ta det siste steget og kjempe om ligatittelen? Mourinho uttalte seg offentlig gjennom hele sommeren om behovet etter en erfaren midtstopper, men fikk det ikke. Samme sesongen slapp vi inn 54 mål i ligaen, som var mest av alle fra 9. plass og oppover. Også mer enn Crystal Palace og Newcastle som befant seg på 12. og 13. plass på tabellen.
Overgangsvinduet var en stor skuffelse, noe som både fansen og Mourinho sa klart ifra om.
Annonse
Før jeg begynner å snakke om Solskjær vil jeg bare få med dette; I 2019 endte Man Utd på 6. plass, mens Man City endte på 1. plass. Hvis vi skrur tiden tolv år tilbake, så endte Man Utd på 1. plass, mens Man City endte på 9. plass. På samme tid har United-eierne tatt £1bn ut av klubben, mens City-eierne har investert £1bn inn i sin klubb. Det er et tydelig bevis på at å ha eiere som faktisk bryr seg om sportslige resultater, gir uttelling.
Ole’s at the wheel
Første halvdelen av 18/19-sesongen var miserabel, og Mourinho fikk sparken etter et 3-1 tap i en regnfull desemberkveld på Anfield. United annonserte straks at de ville hente inn en midlertidig manager med en kontrakt som gjaldt ut resten av sesongen. Det virket også som at det var ganske åpenbart at Mauricio Pochettino skulle ta over etter sesongen var ferdig.
Ole Gunnar Solskjær fikk den midlertidige jobben og startet det hele med en 5-1 seier borte mot Cardiff. Den gode starten bare fortsatte og etter 14 seiere på sine første 19 kamper, valgte United-styret å ansette Solskjær som permanent manager og dermed bryte løftet om å bringe inn en ny manager til sommeren. Selv om dette var en avgjørelse jeg forsto, så var det ikke en avgjørelse jeg likte spesielt godt. At Solskjær ble permanent manager var ikke jeg noe særlig imot, men det at de valgte å ansette han permanent før sesongen i det hele tatt var over, visste jeg at kom til å bli en kontroversiell avgjørelse. Det plutselige rolleskiftet mener jeg at var hovedgrunnen til at vi bare vant 2 av de siste 9 kampene, og dermed ikke kvalifiserte oss til Champions League neste sesong. Men slik ble det, Ole Gunnar Solskjær fra Kristiansund ble manager for verdens største fotballklubb.
Hvor er vi i dag?
Hvis vi hopper fram til i dag så er jeg både glad og misfornøyd med beslutningen om å ansette Solskjær permanent. Resultatene har ikke vært gode nok, mye av denne skylden må legges på eierne. En klubb med en årlig «revenue» på £630m skal ikke ha 34 poeng etter 24 kamper. Det er uakseptabelt. Man må legge litt av skylden på Solskjær også. Når det er den verste sesongstarten på 30 år, så kan ingen gjemme seg fra ansvaret.
Ville resultatene vært bedre hvis vi hadde ansatt Pochettino i sommer? Ja det hadde de nok, men jeg mener at vi for øyeblikket trenger en som Solskjær som ikke setter sitt eget rykte foran klubben. Se på spillerne som Solskjær har sendt ut av klubben; Fellaini, Smalling, Darmian, Young, Herrera, Sanchez og Valencia var alle middelmådige spillere med altfor høye lønnssjekker som alle måtte ut en eller annen gang hvis vi ville ta steg framover. Denne hensynsløsheten er noe vi trengte, nå er det opptil Ed Woodward å erstatte dem, og det er akkurat i dette leddet det lugger.
Solskjær er en av de veldig få i toppen av hierarkiet som har en god forståelse av fotball. Glazer-familien er en familie fra USA som elsker penger mye mer enn fotball, Ed Woodward er en revisor uten særlig peiling på fotball og Matt Judge, som er dagens overgangsforhandler i United, er en tidligere aksjemegler også uten tilstrekkelig fotballforståelse. Å ikke ha folk som forstår fotball øverst i hierarkiet er fullstendig uakseptabelt i verdens største klubb. Både Van Gaal og Mourinho har offentlig kritisert akkurat dette. Strategien i overgangsmarkedene etter 2013 har vært for dårlig, og styret må få mye av skylden for dette.
Når jeg ser på dagens spillertropp så ser jeg for meg at bare fem spillere kan være med i tittelvinnende lag for United (noe jeg ikke ser for meg at kan skje før om 6-7 år om ting går i riktig retning). Disse spillerne er Dean Henderson, Aaron Wan-Bissaka, Brandon Williams, Marcus Rashford og Mason Greenwood. Fire av disse kommer fra akademiet. Det sier litt om hvor dårlig spillerrekrutteringen til førstelaget har vært de siste årene, i forhold til akademiet.
Vi må ha endringer i strukturen
Jeg har egentlig ikke noen store problemer med at Ed Woodward er i klubben, men problemet er at han har en helt feil rolle. Han er en strålende businessmann, men han burde holde seg unna alt som gjelder det sportslige. Glazer-familien er selvfølgelig også et stort problem. I august 2018 meldte flere store aviser at United var klare til å ansette sin første sportsdirektør i håp om å rydde opp i strukturen. Et og et halvt år senere har det fortsatt ikke skjedd. Jeg tror en sportsdirektør som Edwin van der Sar eller Paul Mitchell kunne vært til stor hjelp. Å få inn noen med stor fotballforståelse kan hjelpe manageren veldig, og kan også øke tempoet i overgangsforhandlinger.
Vi trenger ikke nødvendigvis en ny manager, vi trenger endringer i strukturen og smarte forsterkninger til spillerstallen. Den stallen vi ser nå er en mix av fire managere med helt forskjellige filosofier, og dette kommer til å balle på seg dersom vi fortsetter å sparke og ansette managere så ofte som vi gjør. Kvaliteten på spillerne er ikke lik ambisjonene til fansen, og ambisjonene til fansen er ikke lik ambisjonene til Glazers. Det er åpenbart at det rotet vi er i dag er mest på grunn av styret, så ikke la de slippe så billig unna, slik som de har gjort så altfor lenge nå.
