Har samlet inn over 50 millioner pund og hjulpet 75 000 barn til en bedre hverdag
MANCHESTER: Gjennom 15 år har MU Foundation samlet inn over 50 millioner pund til veldedighet, hjulpet mer enn 75 000 barn til en bedre hverdag, og gitt muligheter til barn og unge som ellers ville falt utenfor.
Manchester United-stjernene har sviktet og klubben jakter nå en identitet nesten like mye som troféer.
Det er imidlertid noen tilknyttet United som har levert.
Og de har gjort det til de grader.
Da store deler av verden ble handlingslammet under koronapandemien, skjønte John Shiels umiddelbart at MU Foundation ville bli viktigere enn noen gang.
Annonse
– Midt i en global tragedie vokste det frem noe vakkert vi alle skal være stolte av. Det var en vanskelig og vond tid, men samtidig en periode der vi så hvilken ressurs vi kunne være i livene til dem som hadde det tungt. For oss ble det en enorm drivkraft i jobben vår, forklarer Shiels til united.no.
Den korte spaserturen fra MU Foundation-sjefens kontor til Old Trafford, kan Shiels like gjerne måle i sekunder som minutter. De er nemlig nærmeste naboer.
Likevel blir han aldri lei synet av den mektige arenaen Bobby Charlton i sin tid døpte Drømmenes Teater. Og akkurat nå kjenner han på en ekstra stolthet.
John Shiels hilser høflig på to sikkerhetsvakter som bivåner et par turister som tar bilder av Uniteds ruvende hjemmebane. Han får smil og anerkjennende nikk i retur.
Vi starter alltid med et «ja». Alltid. Aldri med «kanskje» eller «dersom». Ingen skal fortelle oss at noe er umulig. «We can do it, so let’s do it»John Shiels, sjef for MU Foundation
Spaserturen vår fortsetter gjennom München-tunnelen og videre ned mot den folketomme parkeringsplassen bak Stretford End. Ettersom det ikke er kampdag, er lyden av hordene med kampklare fans erstattet med lastebildrønn fra industriområdet like ved.
Kamp eller ei, det er noe med Old Trafford som har en magisk tiltrekningskraft. Som gjør at man nesten alltid må kaste et ekstra blikk mot arenaen.
– Vet du hva som var helt avgjørende for måten vi taklet pandemien på? spør Shiels. Han stopper opp, ser bort på Old Trafford med kjærlighet i blikket. Så snur han seg mot oss igjen.
– Vi starter alltid med et «ja». Alltid. Aldri med «kanskje» eller «dersom». Ingen skal fortelle oss at noe er umulig. «We can do it, so let’s do it», smiler Shiels.
Annonse
Avgjørende prat med Arnold
Ansiktsuttrykket og stemmen hans vitner om besluttsomhet. John Shiels er utvilsomt en handlekraftig mann som leder en handlekraftig organisasjon.
Men smilet hans avslører også noe mer. Den ektefølte og oppriktige stoltheten over det enorme arbeidet som MU Foundation la ned da pandemien slo inn med full tyngde.
Da ble grunnfilosofien til organisasjonen viktigere enn noen gang.
– Fundamentet for alt vi gjør og hver eneste avgjørelse vi tar, er at vi stiller oss de samme spørsmålene hver dag. Hvordan kan vi hjelpe barna? Hvordan kan flest mulig barn nyte godt av den innsatsen vi legger ned? Det er selve essensen i det vi gjør, forklarer Shiels til united.no.
Det er utvilsomt fagre ord, men det er også forpliktende ord.
Ord som skulle settes ut i praksis samtidig som store deler av verden stengte ned for å begrense skadevirkningene av en global pandemi som de færreste skjønte rekkevidden av i starten.
– Hele verden opplevde at lysene ble slukket, skildrer Shiels metaforisk.
Annonse
Han innrømmer glatt at det var mange spørsmål som umiddelbart meldte seg.
– Hva gjør vi som en veldedig organisasjon? Hva skal vi gjøre for å overleve pandemien? Jeg hadde en konstruktiv og avgjørende samtale med vår formann Richard Arnold som nå også har overtatt sjefsjobben i Manchester United. Skulle vi drive videre eller permittere ansatte? Denne problemstillingen var reell for hundretusener av bedrifter, men vi bestemte tidlig hvilken retning vi skulle ta.
– Richard var veldig tydelig. «Vi kommer ikke til å spille fotball på en god stund, og som en ankerinstitusjon i Manchester kan vi ikke la oss styre av pandemien. Vi må styre den». Sammen med klubben gikk vi i stedet til angrep, forklarer Shiels.
Fundamentet for alt vi gjør og hver eneste avgjørelse vi tar, er at vi stiller oss de samme spørsmålene hver dag. Det viktigste av dem alle? Hvordan kan vi hjelpe barna?John Shiels, sjef for MU Foundation
I en travel hverdag, kun en veladressert Paul Pogba-pasning fra Old Trafford, styrer Shiels et team på 90 ansatte i kraft av å være administrerende direktør i MU Foundation.
Denne dagen har han imidlertid ryddet plass i kalenderen for å tilbringe et par timer med united.no.
Både for å takke for støtten som organisasjonen har fått fra Skandinavia, men også for å fortelle om håndteringen av pandemien og vise oss betydningen av arbeidet deres i praksis.
Første stopp på rundturen er Trafford Road for å se Street Reds i aksjon. Det er i utgangspunktet bare en kort biltur unna, men det er ikke bare John Shiels som er travel. Den samme kan sies om ettermiddagstrafikken i Salford.
– Vi har en fantastisk stab i organisasjonen. Vi startet med 15 medarbeidere i 2007 og nå har vi 90 fulltidsansatte. Gjennom årene har vi vært gode til å bygge opp en egenkapital og de reservene var gode å ha under pandemien. Vi hadde midlene og samfunnet trengte oss mer enn noen gang. Mens andre bedrifter og organisasjoner måtte permittere, var vi klar på at dette var en periode der vi virkelig kunne bekrefte våre intensjoner og vår filosofi for samfunnet rundt oss, forklarer Shiels.
200 tonn med mat
Den monumentale innsatsen fra MU Foundation og klubben, dreiet seg imidlertid ikke bare om penger.
Shiels forklarer at det handlet enda mer om å se menneskene og forstå de mange ulike utfordringene som mange nå møtte.
Annonse
– Jeg har jobbet i ulike stillinger for Manchester United i 42 år. Jeg har alltid vært stolt av det, men nå følte jeg en ekstra stolthet. Vi utelot ingen. Ingen ansatte, verken hos oss eller i klubben, ble permittert og til og med ekstramannskaper som skulle ha jobbet på kampene der det ikke var tilskuere, fikk betalt.
– Vi brukte en million pund fra egenkapitalen vår i MU Foundation. Vi så på hvordan vi kan bruke midlene som vi skaffet til veie før pandemien til å hjelpe dem som var hardest rammet under pandemien. Helt siden oppstarten av MU Foundation har vi hatt et svært godt samarbeid med mange lokale skoler. Flere av disse ligger i områder av Greater Manchester som har de største sosiale problemene. De barna som ble rammet her, vokser opp i fattigdom og fordi vi visste hvor hard hverdagen deres nå ville bli, rettet vi umiddelbart fokuset mot dem, beretter Shiels.
Mens flere av de andre klubbene i Premier League søkte om statlig støtte, og en rekke fotballklubber permitterte ansatte, valgte Manchester United en helt annen strategi.
Og noe av det viktigste var å bistå helsearbeiderne som stod i frontlinjen og de barna som kom fra familier som hadde det vanskeligst.
Vi brukte en million pund fra egenkapitalen vår i MU Foundation. Vi så på hvordan vi kan bruke midlene som vi skaffet til veie før pandemien til å hjelpe dem som var hardest rammet under pandemien.John Shiels, sjef for MU Foundation
– Vi mobiliserte en armé av kokker til å lage mat, og vi hadde spesialdesignede lastebiler som fraktet 65 000 måltider til helsearbeiderne i NHS. Vi samlet også inn, kjøpte og distribuerte mat med lang holdbarhetsdato til en verdi av over en halv million pund.
– Under tribunen på Sir Alex Ferguson Stand hadde vi over 200 tonn med mat som ble distribuert og vi hadde flere hundre, både ansatte og frivillige, som var med på å pakke ned maten. Det ble et symbol for oss, når Manchester United møter motstand, står vi sammen og blir enda sterkere, forklarer Shiels.
– Marcus er unik
Vi parkerer omsider i en sidegate til Trafford Road og spaserer det siste stykket opp til kunstgressbanen der om lag 150 barn i alderen 8 til 18 år trener.
De fleste er kledt i Manchester United-drakter eller treningsutstyr fra klubbens utstyrsleverandør, Adidas.
– Adidas og United har vært sjenerøse og gitt oss mye utstyr som vi igjen kan gi videre til barna. Familiene til flertallet av disse barna ville aldri hatt råd til å kjøpe de nyeste draktene, men om de får en drakt eller treningstøy her som er ett eller to år gammelt spiller det ingen rolle for dem. Det er merket til United som teller, beretter Shiels.
– Manchester er en fantastisk, energisk og pulserende by som stadig vokser. Men det er også en skyggeside, og den ser vi ofte eksemplifisert ved høyblokkene vi nå står like ved.
– Ett av fire barn i Manchester lever under fattigdomsgrensen og det er tall fra før pandemien slo inn. Tallene er garantert enda verre nå. Enkelte av familiene må skaffe mat og klær, gi dem utdanning og transport, og dette skal de klare for rundt elleve pund per dag i noen av de mest ekstreme tilfellene.
Annonse
– Dette er ikke en situasjon de må håndtere én dag, én uke eller én måned. Dette er hverdagen deres. For mange av oss er det en kaffe og et kakestykke på en café. Det er derfor det er så viktig at vi gir barna noe å se frem til i en vanskelig hverdag, forklarer Shiels.
Det er en enestående prestasjon fra Marcus og hans team. Det er klart vi er stolte av hamJohn Shiels, sjef for MU Foundation
– Marcus Rashford pleide også å komme hit for å spille med «Street Reds». På den tiden var han allerede en del av Uniteds akademi og skulle strengt tatt ikke vært her, men han elsket å spille fotball med vennene sine. Når vi snakker om Marcus…
Shiels tar en liten kunstpause mens han hilser på to av trenerne som styrer aktiviteten på kunstgresset.
– Marcus er unik. Han er virkelig det, fastslår Shiels.
– Han har fått en god oppdragelse hjemmefra, men som akademispiller i United lærte han også de rette verdiene. Sammen med teamet sitt fikk han endret myndighetenes politikk med gratis skolemat. Det er en enestående prestasjon. Det er klart vi er stolte av ham, sier Shiels.
Vi stopper opp et øyeblikk og ser på noen av de yngste barna i aksjon. En liten pjokk kommer gående mot oss.
«Har du scoret i dag?» spør John Shiels. Guttungen gliser bredt, hopper opp i luften, gjør en piruett og roper «Siiiiuuu».
– Ingen tvil hvem som er helten hans, ler Shiels.
Startet med veldedighetskamp
Pussig nok var Cristiano Ronaldo også sentral da MU Foundation så dagens lys i mars 2007.
For 15 år siden møtte Manchester United et sammensatt lag fra Europa, med blant andre Zlatan Ibrahimovic, Andrea Pirlo og Marco Materazzi.
Fra offisielt hold ble kampen spilt på Old Trafford for å markere et noe forsinket 50 års jubileum for Uniteds første europacupkamp, og en noe prematur markering av det samme jubileet for Roma-traktaten som dannet forløperen til EU.
Imponerende 74 343 tilskuere så oppgjøret.
United vant kampen 4-3 etter to scoringer av Wayne Rooney, ett mål av Wes Brown og en fantastisk frisparkscoring av nettopp Cristiano Ronaldo.
Men den virkelige vinneren av kampen ble MU Foundation som ble etablert, og fikk sin første betydelige egenkapital i regi av overskuddet, etter kampen.
– Både Cristiano og Tom Heaton spilte den kampen for United 13. mars 2007. Før denne sesongen vendte begge tilbake til United og det var jo ganske bra timing i forbindelse med 15-årsjubileet vårt, smiler Shiels.
I mai skal det arrangeres en ny kamp når Uniteds legender tar imot gamle erkerivaler fra Liverpool. MU Foundations noe spede forløper «Football in the Community» la, som navnet mer enn antyder, nesten utelukkende vekt på fotball.
Og selv om fotballen fremdeles står sentralt for Shiels og kollegene, er det andre perspektiver som nå er like fremtredende.
– Det handler om å engasjere barna, utdanne dem, gi dem råd og veiledning og berike livene deres ved å gi dem muligheter de ellers ikke ville fått. Og alt skjer i regi av klubben Manchester United. I starten prøvde vi å gjøre litt av «alt», men da Richard Arnold kom inn som formann, valgte vi en tydeligere strategi ved å prioritere barna med et klart perspektiv på utdanning, veiledning og utvikling, sier Shiels.
Barna vi jobber med ønsker ikke veldedighet. De ønsker å få oppmerksomhet og muligheter.John Shiels, sjef for MU Foundation
Flere av områdene i Greater Manchester er blant de vanskeligst stilte i Storbritannia.
Det skaper utfordringer på mange plan.
– Jeg snakker ofte om den ti minutters verdenen som mange av disse barna lever i. Om du kommer fra en familie der foreldrene dine ikke har arbeid eller familien er fattig, så går du glipp av mange av de mulighetene som finnes. Nettopp derfor er det så viktig at vi er til stede på 12–13 ulike lokaliteter rundt i Greater Manchester. Om ikke barna kan spasere eller sykle hit på ti minutter eksisterer ikke den verdenen for dem. Med jevne mellomrom tar vi også barna med til andre fasiliteter i byen, legger Shiels til.
– Barna vi jobber med ønsker ikke veldedighet. De ønsker å få oppmerksomhet og muligheter. Vårt mål er å hjelpe dem slik at de kan være med å finne løsninger for å komme seg ut av en vanskelig livssituasjon. Dette er barn som ikke kan noe for at de har havnet i den situasjonen de er i. De ble født inn i en vanskelig hverdag, men vi kan gi dem verktøyene til at de kan finne en vei ut og skape et bedre liv, forklarer han.
– Springbrett til en karriere
Før ferden går videre til Salford Sports Village tar John Shiels en liten omvei.
– Vi kan ikke kjøre forbi The Cliff uten å avlegge et lite besøk, smiler han mens han parkerer bilen foran inngangsdøren der Alex Ferguson møtte pressen som United-manager for første gang i november 1986.
The Cliff er synonymt med en rik historie og en solid dose nostalgi.
– Vi vant The Treble med dette som base. Er det ikke det vakkert å tenke på? Dette stedet vil alltid ha en viktig plass i United-historien, smiler Shiels.
The Cliff er fremdeles i bruk av klubbens yngre avdelinger hver eneste dag, men det er først og fremst historien som gjør at det gamle treningsanlegget ofte omtales som et nærmest hellig sted.
Like ved besøker vi Salford Sports Village og et prosjekt John Shiels og MU Foundation håper kan være med å skape en unik fremtid. Foreløpig ser det veldig lyst ut.
– Her kjører vi egne treninger utelukkende for jenter. Responsen har vært formidabel med 1 600 spillere registrert på de ulike fasilitetene vi benytter, forteller Anthony Savery.
Han er trener for de ivrige jentene på kunstgressbanen foran oss, men kan like gjerne beskrives som en veileder og tilrettelegger.
– Dette er utvilsomt ukens høydepunkt for mange av disse jentene. Det er et sted der de får utfolde seg, skaffe nye venner og kjenne på mestringsfølelsen sammen med andre, forklarer Savery.
I tillegg til fotballen, handler det også om å lære jentene verdier og legge til rette for at de blir ansvarsbevisste.
– Fotballen er døråpneren, men det er mange andre muligheter for dem gjennom våre ulike ungdomsprosjekter. Vi har også organisert jentene slik at de kan velge en talsperson fra hver gruppe som møtes jevnlig og kan fortelle oss hva de ønsker av oss, hva vi gjør rett og hva vi kan bli bedre på. Vi gir dem en stemme og en mulighet. Det er utrolig inspirerende å se hvordan mange responderer når de får den tilliten, påpeker Savely.
For MU Foundation er det viktig å gi muligheter til de unge jentene og guttene, også etter at de har fylt 18 år.
– Det ville vært meningsløst å si «nå er dere for gamle til å være med videre» og så slengt døren i ansiktet på dem. I stedet ser vi på deltakerne som den beste rekrutteringsarenaen for nye ledere i fremtiden. En rekke av de trenerne og ressurspersonene som jobber for oss i dag, var selv deltakere i prosjektene våre som barn, forklarer Shiels.
Et unikt tilbud
En av dem er Danny Boylan. Nå gjør han seg klar til å lede ukens høydepunkt for barna som har funnet veien til kunstgressbanen ved Eccles Sixth Form College.
Prosjektet «Ability Counts» er et eget program for barn med ulike former for funksjonshemming, barn som vanligvis ville falt utenfor den tradisjonelle organiserte fotballen.
– Klubbemblemet til Manchester United får disse barna til å komme hit, men det er folkene her og det samholdet vi har skapt som får dem til å bli år etter år, smiler Danny.
«Ability Counts»-koordinator Matthew Pilkington kommer bort for å slå av en prat mens vi ser på det yrende livet som utspiller seg på kunstgresset.
– Hvor mange var det her forrige uke? Rundt 100? spør Danny.
Matthew blar fort i noen notater.
– 103, smiler han. Det er som regel alltid i overkant av 100 her. Hver fredag kveld, forklarer Pilkington.
– Det er barn med alle former for funksjonshemming. Fysiske vansker, læringsvansker, noen er døve, andre svaksynte, men felles for dem alle er at så snart de går ut på gresset er de alle fotballspillere, smiler Danny Boylan.
– Det var det samme for meg da jeg var 13 år gammel. Jeg ville bare bli som Ole Gunnar Solskjær og score mange mål. Det gjorde jeg strengt tatt ikke, men det var drømmen min på samme måte som disse jentene og guttene drømmer om å score på Old Trafford, forklarer Boylan.
Disse barna blir en viktig del av livet ditt. Du ser gleden og forventningene i øynene deres når de kommer hit, og vi knytter gode bånd med familiene deres også.Danny Boylan, trener i MU Foundation
Han skjønte tidlig at «Ability Counts» var et prosjekt som betød mye for ham.
– Jeg har et bilde av meg og Ole Gunnar Solskjær fra 2002 eller 2003 da han kom for å dele ut troféer til oss. For meg er han en legende og vil alltid forbli det. Men det er også et veldig kjært minne for meg for det var på denne tiden jeg visste at jeg ville prøve å engasjere meg som trener og veileder for de yngre barna. En av trenerne så gløden og potensialet i meg og ga meg sjansen. Først som frivillig, og senere ble jeg ansatt. I tillegg til denne jobben er jeg lærer, og inspirasjonen for det yrkesvalget kommer fra det jeg lærte her, sier Boylan, og fortsetter:
– Disse barna blir en viktig del av livet ditt. Du ser gleden og forventningene i øynene deres når de kommer hit, og vi knytter gode bånd med familiene deres også. Da pandemien rammet oss alle, måtte vi tenke annerledes. En ting var å prøve å engasjere barna med spesialtilpassede seanser online, men noen ganger handlet det rett og slett om å bare ringe til dem, snakke med dem og forsikre oss om at de hadde det bra. Mange av disse barna er vant til, og trenger, rutiner i hverdagen. Det ble en utfordring for dem da det brått ble revet bort.
– Nå er det fantastisk å ha dem tilbake, og du kan selv se hva det betyr for dem, gliser han.
En sykkeltur som kan redde liv
Da pandemien slo inn som en tsunami med uforminsket styrke, var ikke MU Foundation alene om å måtte tenke annerledes.
For pandemien fikk også frem det beste og mest kreative i mange.
Journalisten Andy Mitten, som har sin faste spalte i United-Supporteren og på united.no, gikk lenger, eller rettere sagt syklet lenger, enn de fleste. Mitten bestemte seg nemlig for å sykle Storbritannia på langs fra Lands End i sør til John O’Groats på nordspissen av Skottland.
Alle inntektene fra veldedighetsturen på to hjul gikk uavkortet til MU Foundation.
– Jeg fikk invitasjonen via GQ Magazine før pandemien. Jeg hadde syklet Barcelona til Manchester tidligere for å samle inn penger til en ambulanse tilknyttet sykehuset der faren min døde. Jeg tenkte at noe positivt vil det sikkert kunne komme fra denne sykkelturen så jeg sa ja umiddelbart, uten at jeg engang hadde klarert det med kona, forklarer Mitten til US.
Mitten er tett på Manchester United og hadde holdt et ekstra øye med arbeidet til MU Foundation under pandemien.
– Jeg snakket med dem og foreslo et par ting vi kunne bruke pengene på. De var veldig positive til ideen umiddelbart, og mente det var mulig for meg å nå mennesker de ikke ville. Vi satte oss et mål om å samle inn 5 000 pund. Vi samlet inn nesten 40 000 pund etter at Manchester United bestemte seg for å matche det beløpet som ble samlet inn på sykkelturen. Det føles veldig godt her oppe i ettertid, sier Andy og peker på hodet.
– Men jeg kan fortelle deg en plass det ikke føltes godt etter den sykkelturen, ler Mitten.
– Det er mulig baken til Andy ikke er så takknemlig for det han gjorde, men det er vi, ler John Shiels.
Det var tøft, himmel og hav det var tøft. Nervene i den ene hånden ble skadet, og jeg hadde blemmer og sår på baken min. Jeg spiste ofte og drakk flere liter hver dag. Likevel gikk jeg ned seks kilo og ble dehydrert på turen.Andy Mitten, journalist
– Hjertestansen til Christian Eriksen i EM ble en påminnelse til oss alle hvor skjørt livet kan være. Det gikk heldigvis bra med Eriksen, men han hadde også et kyndig legeteam og hjertestarter som kom til veldig raskt. Vi bestemte sammen med Andy at vi skulle bruke pengene han skaffet til veie på å kjøpe hjertestartere til våre fasiliteter.
– Samtidig skal vi lære både barn og voksne om hvordan de skal håndtere disse og ikke minst undervise dem i førstehjelp. De kan havne i situasjoner der denne kunnskapen kan redde liv andre steder også ved ulykker, overdoser eller knivskader. Vi har nå muligheten til å gi denne undervisningen og opplæringen til fem tusen personer. Og det er vi Andys såre rumpe evig takknemlig for, smiler Shiels.
– På turen fra Barcelona til Manchester måtte vi sykle 12 mil per dag. Denne gangen måtte jeg sykle hele 18 mil per dag. Været var en utfordring og landskapet veldig kupert. Det var tøft, himmel og hav det var tøft. Nervene i den ene hånden ble skadet, og jeg hadde blemmer og sår på den omtalte baken min. Jeg sov i telt hver natt, noe jeg ikke hadde gjort siden jeg var syv år. Jeg spiste ofte og drakk flere liter hver dag. Likevel gikk jeg ned seks kilo og ble dehydrert på turen, forklarer Mitten.
– Jeg er en optimistisk fyr, men jeg fikk et par følelsesmessige nedturer underveis. Men mange United-fans kom og heiet, noen syklet med meg et par steder og mange ga penger. Alt hjalp. Nå som jeg fysisk kan se hva pengene brukes til, gjør det meg oppriktig glad, sier Andy.
Flere av dem som startet på den ambisiøse turen sammen med Andy Mitten fullførte ikke.
Noen var helt utmattet og måtte gi seg, en krasjet med en bil og ble sendt til sykehus med helikopter, noen fikk Covid, mens andre igjen ble syke.
– Akkurat nå føles det som jeg aldri vil sette meg på et sykkelsete igjen. Men jeg leker med tanken på å sykle fra Manchester til Polarsirkelen. Det er en utfordring å komme seg fra Aberdeen til Bergen siden det ikke går noen ferge der lenger, kanskje er det noen som kan hjelpe? delvis undrer og delvis hinter Mitten.
Som en stor familie
Danny Boylan blåser i fløyten.
Seansen er over for i dag.
Flere av barna kommer regelrett hoppende mot ham. Gledesstrålende og fornøyde for å berette om målene sine. Danny lytter, ler og kommer med oppmuntrende ord.
– Det fine er at jeg vet at de allerede nå gleder seg til neste uke, smiler han.
Vi kan bruke fotballen som en motor for å utrette en forskjell. Vi kan bruke Manchester United til å utgjøre en forskjell. Det er oss i et nøtteskall.John Shiels, sjef for MU Foundation
Mørket har for lengst senket seg over kunstgresset i Eccles. Men for MU Foundation er utsiktene lyse.
Manchester Uniteds forlengede arm til dem som hadde, og fremdeles har, det vanskeligst i samfunnet, skinte både før, under og etter pandemien.
John Shiels svinger ut på hovedveien igjen.
– Vi kan bruke fotballen som en motor for å utrette en forskjell. Vi kan bruke Manchester United til å utgjøre en forskjell. Det er oss i et nøtteskall, smiler han.
For barna her handler ikke Manchester United først og fremst om hvem som skal bli den neste manageren, hvilke spillere som skal kjøpes i sommer eller om klubben kvalifiserer seg for Champions League eller ei.
Det handler om samhold og å bli sett. Det handler om vennskap, drømmer, stolthet og muligheter.
Og ikke minst; det handler om et lyspunkt i det som er en svært vanskelig hverdag for mange.
Det beste av alt?
Neste uke er det på’n igjen.
MU Foundation i tall:
14 529:Antall økter i regi av MU Foundation i 2020/21-sesongen
12 166: Unike deltakere på MU Foundations prosjekter i 2020/21-sesongen
44: Prosentandelen med jenter som deltok i MU Foundations prosjekter i 2020/21-sesongen
1343:Antall økter for barn med ulike funksjonshemminger i 2020/21-sesongen
240 000 pund:Samlet sum som ble gitt til supporterklubbene verden over for at de igjen skulle hjelpe barn i sine nærområder. Supporterklubben valgte å støtte Mental Helse ungdom.
Ca 1500 km:Avstand fra Lands End til John O’Groats som Andy Mitten syklet til inntekt for MU Foundation.