«Ikke se på denne spilleren igjen; bare kjøp ham». Rapporten fra Tottenhams sjefsspeider i 1995 John Moncur var ikke til å ta feil av. Likevel endte Solskjær i United og ikke Tottenham. Her forklarer Moncur hvorfor.
– En tabbe av Spurs, sier den tidligere speideren John Moncur til united.no.
Søndag leder Ole Gunnar Solskjær Manchester United mot Tottenham på Wembley. I United-kretser har nordmannen for lengst blitt en legende og pangstarten på managerkarrieren i United har ikke dempet begeistringen blant fansen.
KUNNE BLITT TOTTENHAM-SPILLER: Ole Gunnar Solskjær ble anbefalt til Tottenham-manager Gerry Francis av hans egen sjefsspeider John Moncur i 1995, men Francis lyttet ikke til rådet.
Men det kunne blitt helt annerledes om Tottenhams tidligere manager Gerry Francis hadde lyttet til Moncur.
United.no gir deg historien om hvor nær London-klubben faktisk var ved å hente Solskjær til White Hart Lane i 1995, ni måneder før han satte navnetrekker på kontrakten med United.
Annonse
Til tross for flere glitrende rapporter fra Tottenhams sjefsspeider John Moncur, valgte Spurs-manager Gerry Francis til slutt å si nei til å kjøpe nordmannen.
– En åpenbar og stor feil, sier Moncur i dag til united.no.
Så ham flere ganger
John Moncur, jobbet i over 25 år for Tottenham med ansvar både for utviklingsavdelingen og som sjef for speidernettverket til klubben. Noe av det siste han gjorde før han gikk av med pensjon var å overtale ledelsen i klubben til å beholde en unggutt ved navn Harry Kane.
Men i 1995 hadde Moncur en helt annen spiss i tankene.
Tottenhams mest trofaste tjener, Steve Perryman, hadde på dette tidspunktet overtatt trenerjobben i Start i Kristiansand.
Kort tid i forveien hadde Perryman fått sparken som assistentmanager i klubben han elsket over alt på jord, og forholdet til Tottenham-formann Alan Sugar var mildt sagt kjølig.
TO MÅL: Ole Gunnar Solskjær ga Tottenham en smakebit på hva de gikk glipp av da han scoret begge målene mot Spurs-keeper Ian Walker høsten 1996. United vant kampen 2-0.
– Jeg klarte likevel ikke å glemme følelsene mine for Tottenham og jeg hadde fremdeles mange gode venner i klubben. Derfor var det helt naturlig for meg å kontakte dem og tipse dem om den unge Molde-spissen som hadde tatt Eliteserien med storm, røper Perryman til united.no.
Annonse
Sjefen for Tottenhams speiderkorps, John Moncur, fattet umiddelbart interesse for Perrymans tips og dro til Molde for å se Ole Gunnar Solskjær i aksjon.
– Jeg skjønte straks hvorfor Steve hadde vært så begeistret. Etter å ha sett Solskjær et par ganger var jeg overbevist. Jeg skrev en strålende rapport til manageren vår Gerry Francis om Solskjær, forteller Moncur.
Rapporten inneholdt først og fremst en beskrivelse av den unge kristiansunderens eminente avslutningsegenskaper og hans målteft.
Perryman, fikk også lese rapporten og samtykket i det som stod der. Særlig den aller siste linjen.
«Do not look at this player again: just sign him» (Ikke se på denne spilleren igjen; bare kjøp ham.
1,4 millioner pund
Gerry Francis var på dette tidspunktet svært interessert i å hente en ny spiss, og Moncur gjorde det han kunne for å overbevise Francis om at han hadde funnet rett mann.
– Vi hadde fått signaler om at vi ville få tilslaget om vi kom med et bud på 1,4 millioner pund. Francis insisterte imidlertid på å se Solskjær live for å kunne gjøre seg opp sin egen mening, og til hans forsvar kan jeg si at jeg forsto det. Problemet var at både Premier League og den norske Eliteserien hadde kamper nesten hver eneste helg. Den eneste midtukekampen han kunne se Solskjær i var en U21-landskamp i Stavanger mot England i oktober 1995, forteller Moncur til united.no.
Annonse
SA NEI: Tidligere Tottenham-manager Gerry Francis lyttet ikke til sin egen sjefsspeider John Moncur og sa nei til å legge inn et bud på daværende Molde-spiller Ole Gunnar Solskjær.
Solskjær scoret riktignok i kampen som endte 2-2, men spilte på kanten og ble byttet ut tidlig i 2. omgang.
– Francis fikk aldri sett Solskjær i sin beste posisjon og bestemte seg for å si nei. Jeg ba ham lese rapportene jeg hadde sendt ham og ba ham instendig om å tenke seg om en gang til, men Francis hadde allerede bestemt seg, forklarer Moncur.
I debutsesongen i Eliteserien scoret Solskjær hele 20 av Moldes 60 seriemål og sammen med Ole Bjørn Sundgot og Arild Stavrum dannet han en svært giftig angrepstrio som ble bedre kjent som de tre S-ene.
– En glimrende spiss
Halvannen måned senere fikk Solskjær sin debut på A-landslaget og scoret mot Jamaica. Utover vinteren, og den påfølgende våren fortsatte Solskjær å vise sin eminente målteft.
Og da Solskjær banket inn et fantasisk volleyskudd i VM-kvalifiseringen mot Aserbajdsjan på Ullevaal, hadde en rekke europeiske storklubber fått øynene opp for den lovende spissen.
HANDLET RASKT: Sir Alex Ferguson hadde akkurat vunnet sin andre «Double»-triumf med United da han bestemte seg for å hente Ole Gunnar Solskjær etter råd fra Jim Ryan.
Uniteds Jim Ryan var den som reagerte raskest og heldigvis for Manchester United gjorde Alex Ferguson akkurat det Gerry Francis ikke hadde gjort ni måneder i forveien: han stolte 100 prosent på sin nære medarbeider og slo til.
I dag sier John Moncur at han er mektig imponert over det Ole Gunnar Solskjær fikk utrettet i United.
– Men er jeg overrasket? Overhodet ikke. Jeg visste at han var et helt spesielt talent og vi burde slått til. Han var en fantastisk avslutter, god til å bevege seg riktig og alltid sulten på å score. Jeg mente at den perfekte rollen for han ville være en litt fremskutt 10-er som lå like bak den andre spissen. Jeg tror han ville passet perfekt i Tottenham, men jeg skjønner godt at han valgte United da han dro fra Norge. Han fikk jo være med på å sikre klubben noen av de mest minnerike øyeblikkene i Uniteds historie. Skulle vi hatt en sjanse til å hente ham, måtte vi ha agert før United kom på banen. Vi hadde muligheten, men vi gjorde det ikke. I ettertid er det lett å se at det var en tabbe av Tottenham, sier Moncur.
Dette er en redigert versjon av en tidligere publisert sak fra 2016
